Kapittel 1

Vår himmelske Fader

“Det er mitt ønske å minne dere på Guds natur og hva slags person han er, slik at dere kan tilbe ham i ånd og sannhet og dermed få alle de velsignelser som hører til hans evangelium.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith undret seg over de teknologiske fremskritt i hans tid. “Det er gjort store fremskritt innen mekanikk, kjemi, fysikk, kirurgi og andre ting,” sa han. “Menneskene har bygget store teleskoper som har gjort de skjulte galakser synlige. De har, ved hjelp av mikroskop, oppdaget enorme verdener av mikroorganismer… De har oppdaget midler til å kontrollere sykdom… De har oppfunnet maskiner som er mer følsomme enn den menneskelige berøring, mer langtseende enn det menneskelige øye. De har kontrollert elementer og laget maskiner som kan flytte fjell, og de har gjort mange andre ting som er for mange til å nevne. Ja, dette er en fantastisk tidsalder.” Han var imidlertid bekymret over en annen trend han så i verden. Han beklaget: “Alle disse oppdagelsene og oppfinnelsene har ikke ført menneskene nærmere Gud! Heller ikke har de vekket i deres hjerter ydmykhet og omvendelsens ånd, men det motsatte, til deres fordømmelse… Troen har ikke økt i verden, og heller ikke rettferdighet, og heller lydighet mot Gud.”¹

I motsetning til verdens voksende likegyldighet overfor Gud, viste president Smith en nærhet til sin himmelske Fader. Et av hans barnebarn mintes: “Mor var en utmerket kokk, og bestefar spiste ofte hjemme hos oss. Far pleide ofte å be ham om å velsigne maten. Hans bønner var alltid svært personlige – som om han snakket med en venn.”²

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Fra og med Joseph Smiths første syn har den sanne kunnskap om Gud vært gjengitt i vår tid.

Jeg er svært takknemlig for det første syn, der Faderen og Sønnen viste seg for den unge profeten og igjen gjenga til menneskene den sanne kunnskap om Gud.³

Gjennom Joseph Smiths første syn ble “den sanne kunnskap om Gud” gjengitt.

Vi skulle huske at hele den kristne verden i 1820 hadde mistet den sanne lære om Gud. Den enkle sannhet som ble forstått så klart av oldtidens apostler og hellige, hadde forsvunnet i en frafallen verdens mysterier. Alle de gamle profeter og Jesu Kristi apostler hadde en klar forståelse av at Faderen og Sønnen var adskilte personer, slik våre skrifter så tydelig lærer oss. På grunn av frafallet gikk denne kunnskapen tapt… Gud hadde blitt et mysterium, og både Faderen og Sønnen ble ansett for å være en ukjennelig utstrømning av ånd, uten legeme, deler eller lidenskaper. Det at Faderen og Sønnen kom, satte et guddommelig vitne på jorden som ved kunnskap var i stand til å gjengi til verden Guds sanne natur.⁴

Joseph Smiths [første] syn gjorde det klart at Faderen og Sønnen er adskilte personer, med legemer som er like følbare som et menneskes. Det ble videre åpenbart for ham at Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse, forskjellig og adskilt fra Faderen og Sønnen [se L&p 130:22]. Denne ytterst viktige sannheten rystet verden, men likevel, når vi overveier de klare fremstillingene i hellig skrift, er det helt forbløffende og fantastisk at menneskene kan ha kommet så langt på avveie. Frelseren sa: “Min Far er større enn jeg,” [Johannes 14:28] og han inviterte sine disipler, etter sin oppstandelse, til å kjenne på ham og se at det var ham, for han sa: “En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.” [Lukas 24:39.] Apostlene forsto helt klart de forskjellige personene Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som de stadig refererer til i sine brev, og Paulus informerte korinterne om det faktum at når alt er underlagt Faderen, “da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.” [1 Korinterbrev 15:28.]

Joseph Smith skuet Faderen og Sønnen, og derfor kunne han vitne med egen kunnskap om at skriftstedene var sanne hvor vi leser: “Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” [1 Mosebok 1:27.] Dette skulle forstås bokstavelig, og ikke i en eller annen mystisk eller overført betydning.⁵

For å utøve tro på Gud og tilbe ham, må vi ha en forståelse av hans egenskaper.

En av våre åpenbaringer forteller oss at hvis vi skal bli herliggjort i Kristus, som han er i Faderen, må vi forstå og vite både hvordan vi tilber og hva vi tilber. (Se L&p 93:19-20.)

Det er mitt ønske å minne dere på Guds natur og hva slags person han er, slik at dere kan tilbe ham i ånd og sannhet og dermed få alle de velsignelser som hører til hans evangelium.

Vi vet at Gud bare kan kjennes ved åpenbaring, at han må bli åpenbart eller forbli evig ukjent. Vi må gå til Skriftene – ikke til forskere eller filosofer – hvis vi skal lære sannheten om Guddommen. Faktisk sier Johannes’ store profeti om evangeliets gjengivelse ved en engel som skulle fly under det høyeste av himmelen, at det skulle skje for at menneskene kunne komme til kunnskap om den sanne Gud og bli undervist: “Frykt Gud og gi ham ære! … Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!” (Johannes’ åpenbaring 14:7.) Med andre ord, fra og med evangeliets gjengivelse i denne evangelieutdeling ville menneskene igjen bli bedt om å tilbe og tjene sin Skaper, istedenfor de falske forestillingene om Guddommen som råder i verden.

I enhver tidsalder har Herrens profeter blitt kalt til å bekjempe falsk religionsutøvelse og forkynne sannheten om Gud. I det gamle Israel fantes det dem som tilba bilder og hedenske guder, og Jesaja spurte: “Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham?

Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.” (Jesaja 40:18, 28.)

Mye av verden i dag har ikke denne kunnskapen om Gud, og til og med i [Kirken] finnes det dem som ikke har utviklet sin forståelse av den strålende skapning som er vår evige Fader. Til dem som mangler denne kunnskapen, kan vi godt si: “Hvorfor vil du begrense Guds herlighet? Eller hvorfor anta at han er mindre enn han er? Har du ikke fått vite det? Har du da ikke hørt at den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, er uendelig og evig, at han har all kraft, all makt og alt herredømme, at han vet alt og at alle ting er synlige for hans øyne?”

I kapittel 20 i Lære og pakter, som befalte profeten Joseph Smith å organisere Kirken igjen i denne evangelieutdeling, har vi et åpenbart sammendrag av noen av frelsens grunnleggende læresetninger. Hva Guddommen angår, sier åpenbaringen: “…det finnes en Gud i himmelen som er uendelig og evig, fra evighet til evighet, den samme uforanderlige Gud som dannet himmelen og jorden og alle ting som er i dem.” (L&p 20:17.)…

Gud er vår Fader, han er den skapning i hvis bilde mennesket er skapt. Han har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets (L&p 130:22), og han er den bokstavelige og personlige far til alle menneskers ånder. Han er allmektig og allvitende, han har all makt og all visdom, og hans fullkommenhet består i besittelse av all kunnskap, all tro eller kraft, all rettferdighet, hele dommen, all barmhjertighet, all sannhet og fylden av alle guddommelige egenskaper…Hvis vi skal ha den fullkomne tro til å gripe det evige liv, må vi tro på Gud som innehaver av fylden av alle disse karaktertrekk og egenskaper. Jeg sier også at han er et uendelig og evig vesen, og som et uforanderlig vesen, besitter han disse fullkommengjorte evner og egenskaper fra evighet til evighet, noe som betyr for evig og alltid.⁶

Vi vet at vår himmelske Fader er en herliggjort, opphøyet person som har all kraft, all makt og alt herredømme, og at han vet alle ting. Vi vitner om at han, gjennom sin enbårne Sønn, er Skaperen av denne jord og verdener uten tall.⁷

Gud er en person og våre ånders Far.

Vi er åndebarn av Gud, vår himmelske Fader… Vi er medlemmer av hans familie… Vi bodde sammen med ham i lange tider i vårt førjordiske liv… Han forordnet en plan for utvikling og frelse som ville gjøre oss i stand, hvis vi er trofaste og sanne i alle ting, til å komme videre og utvikle oss inntil vi blir som ham.⁸

Vi lærer i Skriftene at Gud bokstavelig talt, og ikke i overført betydning, er vår evige Fader. De ord vår Forløser talte til Maria nær graven etter at han hadde oppstått og seiret over døden, er ytterst opphøyde og fylt med strålende betydning: “Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.” [Johannes 20:17.] I disse ordene blir Guds farskap ettertrykkelig erklært av hans enbårne Sønn, som sier at han er vår bror og at vi har den samme evige Fader.⁹

Jeg er takknemlig for at kunnskapen om Gud og hans lover har blitt gjengitt i vår tid, og at vi som er medlemmer av Kirken, vet at han er en person og ikke, som noen sekter har sagt, “et virvar [en uryddig samling] av lover som svever som en tåke i universet.” Jeg er takknemlig for at vi vet at han er vår himmelske Fader, våre ånders Far, og at han har foreskrevet lovene hvorved vi kan gå videre og utvikle oss inntil vi blir som ham. Jeg er også takknemlig for at vi vet at han er et uendelig og evig vesen som kjenner alle ting, som har all makt og hvis fremgang ikke består i at han tilegner seg mer kunnskap og makt, og ikke i at hans guddommelige egenskaper blir enda mer fullkomne, men i at hans riker forøkes og mangfoldiggjør seg.¹⁰

Vår himmelske Fader elsker oss og er interessert i hver enkelt av oss.

Jeg tenker på et uttrykk i Den kostelige perle, i det syn som Moses så, som ble gitt på et tidspunkt da Moses ble ført opp på et meget høyt fjell og så Gud ansikt til ansikt og snakket med ham. Herren viste Moses “[sine] henders gjerninger”, og Moses skuet verden og alle menneskenes barn til de siste generasjoner. [Se Moses 1:1-8, 27-29.]

Og Herren sa til Moses:

“For se, det er mange verdener som har gått bort ved min makts ord. Og det er mange som fremdeles består, og utallige er de for mennesket, men for meg er alle ting talte, for de er mine og jeg kjenner dem.

Og det skjedde at Moses talte til Herren og sa: Vær barmhjertig mot din tjener, O Gud, og fortell meg om denne jord og dens innbyggere, og også om himlene, og da vil din tjener være tilfreds.

Og Gud Herren talte til Moses og sa: Himlene, de er mange, og kan ikke telles av mennesket, men for meg er de talte, for de er mine.” [Moses 1:35-37.]

…Tanken slår meg at til tross for de utallige verdener og det store omfanget av mange av dem, er de et middel for å nå et mål og ikke målet i seg selv. Faderen skaper verdener i den hensikt å befolke dem – å sette sine sønner og sine døtre på dem. Vi får vite i kapittel 76 i Lære og pakter at ved og gjennom Guds Sønn, “blir og ble verdener skapt, og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud.” [L&p 76:24.]

Vi lærer av disse skriftstedene som jeg har lest, og av andre åpenbaringer fra Herren, at mennesket er den viktigste av alle vår Faders skapninger. I samme syn som ble gitt til Moses, sa Faderen: “Og som én jord og dens himler går bort, skal en annen komme, og det er ingen ende på mine gjerninger, ei heller på mine ord. For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.” [Moses 1:38-39.]

Av dette og andre skriftsteder lærer vi at Faderens store verk er å tilveiebringe sine barns frelse og gi til hver den belønning som han eller hun fortjener ifølge sine gjerninger. Jeg er overbevist om at vår himmelske Fader er langt mer interessert i en sjel – et av sine barn – enn det er mulig for en jordisk far å være i et av sine barn. Hans kjærlighet til oss er større enn det en jordisk far er i stand til å føle for sitt avkom.¹¹

Moses, her avbildet med utsikt til det lovede land, fikk et syn der han lærte om Guds gjerning og herlighet.

Vår himmelske Fader gråter på grunn av sine ulydige barn.

Vi er informert om at da Herren talte til Enok og viste ham jordens nasjoner og forklarte ham hva slags straff som ville ramme dem for deres overtredelser av hans bud, at Herren gråt og viste sin sorg med tårer for deres ulydighet. På grunn av dette, undret Enok seg og syntes det var rart at Herren kunne gråte.

Her er skriftstedet:

“Og det skjedde at himmelens Gud skuet ned på resten av folket, og han gråt, og Enok bar vitnesbyrd om det og sa: Hvordan har det seg at himlene gråter og utgyter sine tårer likesom regnet på fjellene?

Og Enok sa til Herren: Hvordan har det seg at du kan gråte, du som er hellig og er fra all evighet til all evighet?

Og var det mulig for mennesket å telle jordens partikler – ja, millioner av jordkloder som denne – ville det ikke utgjøre en begynnelse av dine skapelsers tall, og dine forheng er fremdeles strukket ut, og likevel er du der, og du er også rettferdig, du er barmhjertig og vennlig evindelig.” [Se Moses 7:28-30.]

Og Herren svarte: “…Se disse dine brødre, de er mine egne henders verk, og jeg ga dem deres kunnskap den dag jeg skapte dem, og i Edens hage ga jeg mennesket dets handlefrihet.

Og til dine brødre har jeg sagt og også gitt bud at de skulle elske hverandre og at de skulle velge meg, deres Fader, men se, de er uten naturlig kjærlighet, og de hater sitt eget blod.” [Moses 7:32-33.]

Dette er grunner til at Herren gråt og himmelen gråt.

En mann spurte meg en gang om en mann kunne være fullkomment lykkelig i Det celestiale rike hvis et av hans barn ikke fikk lov til å komme inn dit. Jeg fortalte ham at jeg antok at en mann som var så uheldig å få et av sine barn utestengt fra Det celestiale rike, naturligvis ville føle sorg på grunn av denne tilstanden, og det er nettopp den situasjon vår himmelske Fader er i. Ikke alle hans barn er verdige til celestial herlighet, og mange er tvunget til å lide hans vrede på grunn av sine overtredelser, og dette får Faderen og hele himmelen til å sørge og gråte. Herren arbeider etter naturloven. Man må forløses i henhold til loven, og hans belønning må være basert på rettferdighetens lov. På grunn av dette vil ikke Herren gi menneskene det som de ikke fortjener, men vil belønne alle mennesker etter deres gjerninger.

…Jeg er overbevist om at vår Fader i himmelen ville, om det var mulig, frelse alle mennesker og gi dem celestial herlighet, ja, opphøyelsens fylde. Han har imidlertid gitt mennesket dets handlefrihet, og mennesket er underlagt nødvendigheten av å lyde sannheten ifølge det som er åpenbart, for å motta de rettferdiges opphøyelse.¹²

Vår himmelske Fader har gitt oss veien til forløsning, slik at vi kan bli bragt tilbake til hans nærhet.

Da Adam var i Edens hage, befant han seg i Gud vår evige Faders nærhet… Etter at han ble drevet ut av Edens hage, forandret situasjonen seg. Adam ble, på grunn av sin overtredelse, forvist fra Faderens nærhet. Skriftene sier at han ble åndelig død – det vil si, han ble utestengt fra Guds nærhet.¹³

Jeg vet at Jesus Kristus er Guds Sønn og at han mottok fra sin Fader kraften til å forløse menneskene fra den åndelige og legemlige død som ble bragt inn i verden ved Adams fall.¹⁴

Det var bare én vei til forløsning, én vei til å rette opp i urett og til legemets gjenforening med ånden. Det var en altomfattende forsoning, og den måtte utføres av et uendelig vesen, en som ikke var underlagt døden, og likevel en som kunne dø, men også hadde makt over døden. Derfor sendte vår Fader i himmelen oss sin Sønn, Jesus Kristus, til verden med livet i seg. Og fordi han [Jesus Kristus] hadde en mor som hadde blod i årene, kunne han dø. Han kunne oppgi sitt legeme til døden og deretter ta det igjen. La meg lese hans egne ord: “Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.

Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.” (Johannes 10:17-18.)¹⁵

Det var aldri vår himmelske Faders hensikt å overlate menneskene til å famle og føle seg frem i mørket uten lys til å veilede dem, og forvente at de under slike forhold skulle finne veien tilbake til hans rike og inn i hans hellige nærhet. Dette er ikke Herrens måte. Gjennom alle tider har vår Fader i himmelen vist sin godhet til sine barn og vært villig til å gi dem veiledning. Fra de tidligste tider har himmelen vært åpen, og Herren har sendt sendebud fra sin nærhet til guddommelig utnevnte tjenere, menn som hadde prestedømmets myndighet og som hadde fått i oppdrag å undervise i evangeliets prinsipper, å advare menneskene og lære dem rettferdighet, og disse mennene har fått denne kunnskapen, denne inspirasjon og veiledning fra disse sendebudene fra Guds nærvær. Dette gjelder vår egen evangelieutdeling. Det er ikke nødvendig for menneskene å lukke øynene og føle at det ikke er lys, bare så de kan stole på sin fornuft, for Herren har alltid vært villig til å lede og veilede og vise vei. Han har sendt, som jeg sier, sendebud fra sin nærhet. Han har sendt åpenbaring. Han har befalt at hans ord skulle skrives, at det skulle publiseres, slik at alle mennesker kunne kjenne til dem.¹⁶

Jeg sier til dere og til hele Kirken, og for den saks skyld til hele verden, at en nådig og kjærlig Fader i disse siste dager har talt igjen fra himmelen til sine tjenere profetene.

Hans røst har innbudt alle mennesker til å komme til hans elskede Sønn, til å lære av ham, til å ta del i hans godhet, til å ta hans åk på seg og til å utarbeide sin frelse ved lydighet mot hans evangeliums lover. Hans røst har vist vei til herlighet og ære, til fred i dette liv og evig liv i den kommende verden.¹⁷

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hva tror du gjør en person i stand til å be til Gud “som om han snakket med en venn”? (“Fra Joseph Fielding Smiths liv”). Vurder hvordan du kan styrke ditt forhold til din himmelske Fader.
President Smith uttrykte sin takknemlighet for Joseph Smiths første syn, som gjenga “den sanne kunnskap om Gud” (del 1). Hva er noen sannheter du kjenner om Gud Faderen og Jesus Kristus på grunn av det første syn?
Av de Guds egenskaper som president Smith nevner i del 2, hvilke betyr mest for deg? Hvorfor? Hvordan hjelper det deg å kjenne til din himmelske Faders egenskaper når du utøver tro på ham?
President Smith vitnet: “Vi er åndebarn av Gud, vår himmelske Fader… Vi er medlemmer av hans familie” (del 3). Hvordan har denne sannheten påvirket deg?
Hvilke uttrykk i del 4 og 5 hjelper deg å føle din himmelske Faders kjærlighet til deg? Hvorfor er det viktig å forstå at Gud elsker oss og er interessert i hver enkelt av oss? Hvordan kan vi hjelpe familiemedlemmer og venner å føle hans kjærlighet?
Tenk på hva vår himmelske Fader har gjort for å hjelpe deg tilbake til hans nærhet (se del 6). Hva føler du når du tenker på at vår himmelske Fader sendte sin elskede Sønn? På hvilke måter har vår himmelske Fader sendt “lys for å veilede [deg]”?

Aktuelle skriftsteder

Johannes 3:16; 17:3; 1 Nephi 11:17; Alma 30:44

Hjelp til undervisningen

“Ganske mye av undervisningen i Kirken foregår så stivt, som en forelesning. Vi er ikke så mottakelige for forelesninger i klasserommene. Vi er det på nadverdsmøtet og på konferanser, men undervisningen kan foregå ved toveiskommunikasjon hvis man stiller spørsmål. Man kan lett oppmuntre til spørsmål i en klasse” (Boyd K. Packer, “Prinsipper for undervisning og læring,” Liahona, juni 2007, 55).