Kapittel 8

Ordets kraft

“Guds ord, slik det finnes i Skriftene, i levende profeters ord og i personlig åpenbaring, har makt til å styrke de hellige og ruste dem med Ånden slik at de kan motstå ondskap, holde fast ved det gode og finne glede i dette liv.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

Da president Thomas S. Monson var president Ezra Taft Bensons førsterådgiver i Det første presidentskap, sa han: “President Benson forstår raskt saker som han blir gjort oppmerksom på. Han behøver ikke å overveie en sak lenge før han finner inspirasjon fra Herren som hjelper ham å ta en avgjørelse. Gitt Kirkens ekspansive natur over hele verden, og med det mangfold av saker som blir fremlagt for Det første presidentskap, er denne evnen til å skjære gjennom detaljer og komme til sakens kjerne, avgjørende for å gjennomføre Kirkens administrative arbeid.”¹

Den 4. april 1986, i forbindelse med hans første generalkonferanse som Kirkens president, presiderte president Benson over et spesielt møte for prestedømsledere. Brødrene som var tilstede, så hans evne til å “skjære gjennom detaljer og komme til sakens kjerne”. Da han talte til forsamlingen, nevnte han mange av de utfordringene som siste-dagers-hellige opplevde – slik som fristelser, strid i familien og vanskeligheter med å holde budene og utføre plikter i Kirken – og han fortalte om det han så som løsningen på disse utfordringene.

President Benson holdt bare en del av sin tale på dette prestedømmets lederskapsmøte, så han ba om at hele talen måtte bli tatt med i konferansenummeret av Kirkens tidsskrifter. Dette kapitlet inneholder denne talen i sin helhet. Selv om president Benson rettet sin tale til prestedømsledere, underviste han i prinsipper som gjelder for alle medlemmer av Kirken.

Ezra Taft Bensons læresetninger

Når vi møter de store utfordringene i vår tid, må vi holde fast ved Guds ord.

Mine kjære brødre, det er et betagende syn å skue ut over denne forsamling av prestedømsledere og vite hvor mange tusener av hellige dere betjener og hvor stor hengivenhet og trofasthet dere til sammen representerer! Det finnes ingen annen forsamling noe annet sted i verden i dag som møtes i den samme rettferdige hensikt som denne gruppe, heller ikke finnes det noen annen gruppe – politisk, religiøs eller militær – som innehar den makt som dere her i kveld er i besittelse av.

Vi lever i en tid med store utfordringer. Vi lever i de dager Herren talte om da han sa: “Fred skal bli borttatt fra jorden, og djevelen skal ha makt over sitt eget herredømme.” (L&p 1:35) Vi lever i den tid som Johannes åpenbareren forutså da “dragen ble vred på kvinnen, og drog av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd”. (Johannes åpenbaring 12:17.) Dragen er Satan. Kvinnen representerer Jesu Kristi Kirke. Satan fører krig mot Kirkens medlemmer som har vitnesbyrd og som forsøker å holde budene. Og selv om mange av våre medlemmer forblir trofaste og sterke, er det noen som vakler. Noen faller. Noen oppfyller Johannes profeti om at noen hellige skulle overvinnes i krigen med Satan. (Se Johannes åpenbaring 13:7.)

Profeten Lehi så også vår tid i sin store drøm om livets tre. Han så at mange mennesker ville vandre om som blinde i mørkets tåke, som symboliserer djevelens fristelser. (Se 1 Nephi 12:17.) Han så noen som kom inn “på forbudte stier”, andre som druknet i urene elver og atter andre som begynte å vandre på “fremmede veier”. (1 Nephi 8:28, 32.) Når vi leser om hvordan narkotikaens forbannelse sprer seg, eller om den fordervelige flommen av pornografi og umoral, er det da noen av oss som tviler på at dette er de forbudte stier og dype vann som Lehi beskrev?

Ikke alle som Lehi så forsvinne, var av verden. Noen hadde kommet frem til treet og spist av frukten. Med andre ord, det er medlemmer av Kirken i dag som er blant de sjeler som Lehi så gikk tapt.

Apostelen Paulus så også vår tid. Han beskrev den som en tid da blasfemi, uærlighet, grusomhet, unaturlig kjærlighet, stolthet og nytelsessyke ville florere. (Se 2 Timoteus 3:1-7.) Han advarte også og sa at “onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre. De fører vill og farer selv vill”. (2 Timoteus 3:13.)

Slike forferdelige forutsigelser av fordums profeter ville ha vært årsak til stor frykt og mismot dersom ikke de samme profeter samtidig hadde tilbudt løsningen. I deres inspirerte råd kan vi finne svaret på vår tidsalders åndelige kriser.

I sin drøm så Lehi en jernstang som førte gjennom mørkets tåke. Han så at hvis menneskene ville holde seg fast i denne stangen, kunne de unngå elvens dyp, holde seg borte fra forbudte stier, slutte å vandre på de fremmede veier som fører til ødeleggelse. Senere forklarte hans sønn Nephi det symbolske ved jernstangen. Da Laman og Lemuel spurte: “Hva betyr jernstangen?” svarte Nephi: “Den var Guds ord, og [legg merke til dette løftet] alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem, gjøre dem blinde eller lede dem bort til fortapelse.” (1 Nephi 15:23-24; uthevelse tilføyd.) Ikke bare vil Guds ord føre oss til den frukt som er mer ønskverdig enn alle andre frukter, men i Guds ord og gjennom det kan vi hente kraft til å motstå fristelse, kraft til å forpurre Satans og hans utsendingers verk.

Paulus budskap er det samme som Lehis. Etter å ha skildret fremtidens fryktelige ondskap – fremtid for ham, men nåtid for oss! – sa han til Timoteus: “Bli du i det du har lært…

Og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse.” (2 Timoteus 3:14-15; uthevelse tilføyd.)

Mine kjære brødre, dette er et svar på vår tids store utfordringer. Guds ord, slik det finnes i Skriftene, i levende profeters ord og i personlig åpenbaring, har makt til å styrke de hellige og ruste dem med Ånden slik at de kan motstå ondskap, holde fast ved det gode og finne glede i dette liv.²

President Ezra Taft Benson vitnet ofte om kraften i Guds ord.

Når de enkelte medlemmer og familier fordyper seg i Skriftene, vil andre aspekter av aktivitet i Kirken følge automatisk.

Nå sier vi til dere prestedømsledere, se hen til det profetiske råd fra Lehi og Paulus og andre som dem. Idette råd vil dere finne løsningen på de utfordringer dere møter i deres bestrebelser på å holde deres flokker trygge for de “glupende ulver” som omgir dem. (Se Matteus 7:15; Apostlenes gjerninger 20:29.) Vi vet at også dere føler stor uro for medlemmene i deres menigheter og staver og bruker mye tid og anstrengelse på deres vegne. Det er en hel del vi ber om fra dere som er valgt til ledere. Vi legger mange byrder på deres skuldre. Dere blir bedt om å holde Kirkens programmer i virksomhet, intervjue og råde medlemmene, påse at stavenes og menighetenes økonomi blir skikkelig ivaretatt, forestå velferdsprosjekter, oppføre bygninger og engasjere dere i en mengde andre tidkrevende aktiviteter.

Selv om ingen av disse aktiviteter kan overses og legges til side, er ikke de det viktigste dere kan gjøre for dem dere tjener. Ide senere år har vi igjen og igjen gitt dere råd om at visse aktiviteter gir større åndelige gevinster enn andre. Så tidlig som i 1970 sa president Harold B. Lee til regionalrepresentantene:

“Vi er overbevist om at våre medlemmer hungrer etter evangeliet, ufortynnet og med dets rikelige sannheter og innsikt … Det er noen som ser ut til å ha glemt at det mektigste våpen Herren har gitt oss mot alt ondt, er som han selv har erklært, frelsens tydelige, enkle læresetninger slik de finnes i Skriftene.” (I Seminar for regionalrepresentanter, 1. okt. 1970, s. 6.)

Store velsignelser kommer “når de enkelte medlemmer og familier fordyper seg i Skriftene”.

I et budskap fra Det første presidentskap i 1976, sa president [Spencer W. Kimball]:

“Jeg er overbevist om at hver enkelt av oss på et eller annet tidspunkt i vårt liv selv må oppdage Skriftene – og ikke bare oppdage den én gang, men oppdage den på ny, om og om igjen…

Herren spøker ikke med oss når han gir oss alt dette, for ‘hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves’. (Lukas 12:48.) Når vi har adgang til disse tingene, er vi ansvarlige for dem. Vi må studere Skriftene ifølge Herrens bud (se 3 Nephi 23:1-5), og vi må la den lede vårt liv og våre barns liv.” (Ensign, sep. 1976, s. 4-5.)

I april 1982 talte eldste Bruce R. McConkie til regionalrepresentantene om den prioritet Skriftene skulle ha i vårt arbeide. Han sa: “Vi er så opptatt av programmer, statistikker og trender, av eiendommer, tomter og mammon og av å nå mål som vil belyse vårt fremragende arbeide, at vi har forsømt viktigere deler av loven … Uansett hvor talentfull man er når det gjelder administrasjon, uansett hvor veltalende man kan uttrykke sine synspunkter, uansett hvor lærd man måtte være i det som er av verden – så vil man bli nektet den Åndens stille hvisken som man kunne ha fått, med mindre man betaler den pris som består av studium, meditasjon og bønn angående Skriftene.” (I Seminar for regionalrepresentanter, 2. april 1982, s. 1-2.)

Samme dag talte eldste Boyd K. Packer til stavspresidenter og regionalrepresentanter. Han sa: “Bygninger og budsjetter, rapporter, programmer og fremgangsmåter er svært viktige. Men i og for seg har de ikke den nødvendige åndelige næring, og vil ikke oppnå det Herren har gitt oss i oppdrag å gjøre … Det som er rett, det som har sann åndelig næring, finnes i Skriftene.” (I Møte med stavspresidenter og regionalrepresentanter, 2. april 1982, s. 1-2.)

Jeg gir min tilslutning til disse vise og inspirerte brødre og sier til dere at noe av det viktigste dere kan gjøre som prestedømsledere, er å fordype dere i Skriftene. Gransk dem flittig. Nyt Kristi ord. Tilegn dere læresetningene. Lær å beherske de prinsippene som finnes i dem. Det er lite annet av det dere gjør som vil gi større utbytte i deres kall. Det finnes få andre måter hvorpå dere kan hente større inspirasjon i deres tjeneste.

Men enda så verdifullt det er, er det ikke tilstrekkelig alene. Dere må også tøye deres anstrengelser for å stimulere til et meningsfylt studium av Skriftene blant Kirkens medlemmer. Ofte gjør vi store anstrengelser for å øke aktivitetsnivået i våre staver. Vi arbeider flittig for å heve det prosentvise fremmøtet på nadverdsmøtene. Vi arbeider for å få en høyere prosent av unge menn som reiser på misjon. Vi strever for å få flere til å gifte seg i templet. Alt dette er prisverdige anstrengelser som er viktige for rikets vekst. Men når de enkelte medlemmer og familier fordyper seg i Skriftene regelmessig og vedvarende, vil disse andre aktivitetsområdene følge automatisk. Vitnesbyrd vil vokse. Forpliktelser vil styrkes. Familier vil forsterkes. Personlig åpenbaring vil komme i rikelig monn.³

Når vi studerer Guds ord, får vi veiledning i vårt daglige liv, helbredelse av sjelen og styrke til å unngå bedrag og motstå fristelse.

Profeten Joseph Smith sa: “Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.” (Innledningen til Mormons bok, uthevelse tilføyd.) Er det ikke dette vi ønsker for medlemmene i våre menigheter og staver? Ønsker vi ikke at de skal komme nærmere Gud? Så oppmuntre dem da på enhver mulig måte til å fordype seg i dette vidunderlige siste-dagers vitne om Kristus.

Dere må hjelpe de hellige til å forstå at studium og gransking av Skriftene ikke er en byrde som er pålagt dem av Herren, men en vidunderlig velsignelse og anledning. Legg merke til hva Herren selv har sagt om fordelene ved å studere hans ord. Til den store profet og leder Josva, sa han:

“Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå klokt fram.” (Josva 1:8; uthevelse tilføyd.)

Herren lovet ikke Josva materiell rikdom og berømmelse, men at han ville ha fremgang i rettferdighet og at han ville lykkes i det som betyr mest i livet, nemlig vår søken etter å finne sann glede. (Se 2 Nephi 2:25.)

Har dere medlemmer i deres staver hvis liv er ødelagt av synd eller tragedie, som er fortvilet og uten håp? Har dere lengtet etter en mulighet til å nå frem til dem og lege deres sår og lindre deres lidende sjeler? Profeten Jakob tilbyr nettopp dette med sitt bemerkelsesverdige løfte: “Dere er kommet hit opp for å høre Guds behagelige ord, ja, det ord som leger den sårede sjel.” (Jakobs bok 2:8; uthevelse tilføyd.)

I dag er verden full av forlokkende og fristende oppfatninger som kan føre selv de beste av våre medlemmer ut i villfarelse og bedrag. Studenter ved universitetene blir ofte så fylt av verdens lærdommer at de begynner å tvile på evangeliets lærdommer. På hvilken måte kan dere som prestedømsledere bidra til å styrke deres medlemmer mot slike bedragerske læresetninger? Frelseren ga svaret i sin store preken på Oljeberget, da han lovet: “Og den som skatter mitt ord, skal ikke bli bedratt.” (JS – M 1:37; uthevelse tilføyd.)

Skriftene er fulle av lignende løfter om verdien av Guds ord. Har dere medlemmer som lengter etter ledelse og veiledning i sitt liv? Salmisten forteller oss: “Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti” (Salmene 119:105), og Nephi lover at hvis vi fryder oss over Kristi ord, “vil [de] fortelle dere alt dere skal gjøre”. (2 Nephi 32:3.)

Finnes det medlemmer i deres flokk som har sunket dypt i synd og trenger å komme seg bort fra den? Helamans løfte er til dem: “Ja, vi ser at alle som vil, kan gripe Guds ord, som er levende og kraftig og skal rive i stykker all djevelens list og alle hans snarer og lumske planer.” (Helaman 3:29.)

Rettferdig suksess, evne til å unngå bedrag og motstå fristelse, veiledning i vårt daglige liv, helbredelse av sjelen – dette er bare noen få av de løfter Herren har gitt til dem som vil ta til seg hans ord. Lover Herren noe han ikke vil oppfylle? Sannelig, hvis han sier at disse ting vil komme til oss hvis vi griper hans ord, da kan velsignelsene bli våre. Og hvis vi ikke gjør det, kan vi gå glipp av velsignelsene. Uansett hvor flittige vi måtte være på andre områder, kan visse velsignelser bare hentes i Skriftene, bare ved å komme til Herrens ord og fryde oss over det på veien gjennom mørkets tåke mot livets tre.⁴

Herrens ord er en verdifull gave, og vi må ikke ta lett på det.

Og hvis vi ignorerer det som Herren har gitt oss, kan vi miste nettopp den kraft og de velsignelser vi søker. l en høytidelig advarsel til de tidlige hellige sa Herren dette om Mormons bok: “Deres sinn har tidligere vært formørket på grunn av vantro, og fordi dere har behandlet lettsindig de ting som dere har mottatt –

denne forfengelighet og vantro har bragt hele kirken under fordømmelse.

Og denne fordømmelse hviler over Sions barn, ja, alle.

Og de skal forbli under denne fordømmelse inntil de omvender seg og husker den nye pakt, endog Mormons bok.” (L&p 84:54-57.)

Å, mine brødre, la oss ikke behandle de ting lettvint som vi har mottatt fra Herrens hånd! Hans ord er en av de mest verdifulle gaver han har gitt oss. Jeg bønnfaller dere om å forplikte dere på ny til å studere Skriftene. Fordyp dere i dem daglig, slik at Åndens kraft kan være med dere i deres kall. Les dem i deres familier og lær deres barn å elske og verdsette dem. Så kan dere be om Åndens veiledning og i samråd med andre søke enhver mulig anledning til å oppmuntre Kirkens medlemmer til å følge deres eksempel. Hvis dere gjør det, vil dere, som Alma, finne ut at “ordet [har] stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som [er] rettferdig – ja, det [har] større innvirkning på folkets sinn enn sverdet eller noe annet som [har] hendt dem”. (Alma 31:5.)

I likhet med Alma, sier jeg dere: “Det [er] nødvendig at [dere] prøver Guds ords kraft” (Alma 31:5).⁵

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Overvei det President Benson sa var “et svar på vår tids store utfordringer” (del 1). På hvilke måter kan dette svaret hjelpe oss å møte de utfordringene vi står overfor?
Gjennomgå resultatene som president Benson sa vil komme “når de enkelte medlemmer og familier fordyper seg i Skriftene regelmessig og vedvarende” (del 2). Hvorfor tror du skriftstudium fører til slike resultater?
President Benson sa at skriftstudium er en velsignelse, ikke en belastning (se del 3). Hvilke velsignelser har du og din familie mottatt på grunn av skriftstudium? Hvilke råd kan du gi noen som føler at skriftstudium er en byrde?
Hva er noen farer ved å ta lett på Guds ord? (Se del 4.) Hva kan vi gjøre for å vie Guds ord større oppmerksomhet?

Aktuelle skriftsteder

Apostlenes gjerninger 17:11; 2 Timoteus 3:16-17; 1 Nephi 19:23-24; Alma 32:21-43; L&p 18:33-36; 21:4-6; 68:1-4

Studiehjelpemidler

“Mange synes at morgenen er den beste tiden å studere på, etter en natts søvn … Andre foretrekker å studere i de stille timene etter at dagens arbeide og bekymringer er lagt til side … Kanskje er det viktigere enn tidspunktet at en regelmessig tid er avsatt for studium” (Howard W. Hunter, “Skriftstudium,” Lys over Norge, mai 1980, 92).