Kapittel 13

Herrens hus gir uvurderlige velsignelser

“Det er i templene at vi mottar Guds største velsignelser knyttet til evig liv. Templer er virkelig inngangsportene til himmelen.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

“Jeg er takknemlig til Herren for at mine tempelminner strekker seg bakover – helt til guttedagene,” sa president Ezra Taft Benson. “Jeg husker så godt da jeg som liten gutt kom tilbake fra åkeren og nærmet meg det lille huset på farmen i Whitney, Idaho. Da kunne jeg høre min mor synge: ‘Har på jorden jeg gjort noe godt i dag?’ (Salmer, nr. 24.)

For mitt indre øye kan jeg fremdeles se henne for meg der hun står bøyd over strykebrettet med aviser på gulvet, i ferd med å stryke store lengder med hvitt stoff og med svettedråper på pannen. Når jeg spurte henne hva hun gjorde, sa hun: ‘Dette er tempelkapper, gutten min. Din far og jeg skal til templet …’

Så satte hun det gamle strykejernet på ovnen, trakk en stol bort til min og fortalte meg om tempelarbeid – hvor viktig det er å kunne gå inn i templet og delta i de hellige ordinanser som utføres der. Hun uttrykte også sitt brennende håp om at hennes barn, barnebarn og oldebarn en dag ville få anledning til å glede seg over disse uvurderlige velsignelser.

Disse gode minnene om ånden i tempelarbeidet var en velsignelse i vårt lille hjem på gården … Disse minnene har vendt tilbake når jeg har forrettet ved vielsen til alle våre barn og barnebarn – min mors barnebarn og oldebarn – under Åndens innflytelse i Herrens hus.

Dette er utsøkte minner for meg.”¹

Ezra Taft Bensons læresetninger

Templer er symboler på alt vi har kjært.

Templet er det nærmeste vi kommer himmelen på jorden.²

Templet vil være et lys for alle i området – et symbol på alt vi har kjært.³

Templet er en alltid tilstedeværende påminnelse om at Gud vil at familien skal være evig.⁴

[Templet er] et konstant, synlig symbol på at Gud ikke har latt menneskene famle i mørket. Det er et sted for åpenbaring. Selv om vi lever i en fallen verden – en ugudelig verden – er hellige steder utvalgt og innviet slik at verdige menn og kvinner kan lære himmelens orden og adlyde Guds vilje.⁵

[Templet er] et stående vitnesbyrd om at Guds kraft kan stagge ondskapens krefter i vår midte. Mange foreldre, både i og utenfor Kirken, er opptatt av beskyttelse mot et gjennomgripende skred av ugudelighet som truer med å sluke kristne prinsipper. Jeg er fullstendig enig i en uttalelse av president Harold B. Lee under 2. verdenskrig. Han sa: “Vi snakker om sikkerhet nå til dags, og likevel klarer vi ikke å forstå at… vi har stående det hellige tempel hvor vi kan finne symbolene som kan gi kraft til å redde denne nasjonen fra ødeleggelse.”⁶

I et selskap på Beverly Hills Hilton hotell i Los Angeles, [California] hadde jeg blitt bedt av USAs president [som hans landbruksminister] om å ta imot presidenten for en av våre nyere republikker, presidenten for ca 88 millioner mennesker spredt ut over ca 3000 øyer, en nasjon som hadde eksistert i bare noen få år. Mens vi satt der under denne middagen, som i stor grad ble sponset av filmindustrien, og hvor mange filmstjerner var tilstede, kunne jeg se ut gjennom et vakkert karnappvindu. Nede i gaten, på høyden, kunne jeg se de myke flomlysene rundt vårt strålende Los Angeles tempel, og jeg hadde gleden av å peke det ut for mine gjester og venner ved vårt bord og andre bord. Mens vi satt der, tenkte jeg: “Mye av det som foregår i kveld er så uvesentlig. Det som varer, det som er ekte, det som er viktig, er de tingene som er representert i Guds tempel.”⁷

Måtte [templet] være en konstant påminnelse om at livet er evig og at paktene vi inngår i jordelivet, kan være evige.⁸

Vi trenger templets ordinanser og pakter for å inngå i fylden av prestedømmet og forberede oss til å gjenvinne Guds nærhet.

Da vår himmelske Fader satte Adam og Eva på denne jord, gjorde han det i den hensikt at de skulle lære hvordan de kunne komme tilbake til hans nærhet. Vår Fader lovet en Frelser som skulle forløse dem fra deres falne tilstand. Han ga dem frelsesplanen og ba dem lære sine barn å ha tro på Jesus Kristus og på omvendelse. Videre befalte Gud at Adam og hans etterkommere skulle bli døpt, motta Den hellige ånd og inngå i Guds Sønns orden.

Å inngå i Guds Sønns orden er det samme som det vi i dag kaller å inngå i fylden av Det melkisedekske prestedømme, og denne fylde får man kun i Herrens hus.

Fordi Adam og Eva hadde oppfylt disse kravene, sa Gud til dem: “Du er etter hans orden som var uten dagers begynnelse eller års ende, fra evighet til evighet.” (Moses 6:67.)

Tre år før Adam døde, fant en stor begivenhet sted. Han tok med seg sin sønn Seth, sitt barnebarn Enos og andre høyprester som var hans direkte etterkommere, samt andre av sine rettferdige etterkommere, inn i en dal som ble kalt Adam-ondi-Ahman. Der ga Adam disse rettferdige etterkommerne sin siste velsignelse.

Herren viste seg så for dem [se L&p 107:53-56]…

Hvordan bragte Adam sine etterkommere inn i Herrens nærhet?

Svaret: Adam og hans etterkommere hadde inngått i Guds prestedømsorden. I dag ville vi si at de dro til Herrens hus og mottok sine velsignelser.

Den prestedømsorden som omtales i Skriftene, kalles noen ganger den patriarkalske orden fordi den gikk fra far til sønn. Ellers er denne orden beskrevet i nyere åpenbaring som en styreform for familien hvor en mann og en kvinne inngår pakt med Gud – akkurat som Adam og Eva – om å bli beseglet for all evighet, om å få etterkommere og utføre Guds vilje og arbeid gjennom hele sitt jordeliv.

Hvis et ektepar er trofaste mot sine pakter, er de berettiget til å velsignes med den høyeste grad i det celestiale rike. Disse paktene kan i dag bare inngås ved å dra til Herrens hus.

Adam fulgte denne orden og bragte sinne etterkommere inn i Guds nærhet…

… Denne prestedømsorden kan bare inngås når vi overholder alle Guds bud og søker fedrenes velsignelser slik Abraham gjorde [se Abraham 1:1-3] ved å gå til vår Faders hus. De kan ikke mottas noe annet sted på denne jord!

… Dra til templet – vår Faders hus – for å motta dine fedres velsignelser så du kan få rett til prestedømmets høyeste velsignelser. “For uten dette kan intet menneske se Guds, ja, Faderens åsyn og leve.” (L&p 84:22)

Vår Faders hus er et ordens hus. Vi går til hans hus for å inngå i den prestedømsorden som vil gi oss rett til alt som Faderen har, hvis vi er trofaste.⁹

Gjennom templets ordinanser og pakter kan vi motta beskyttelse og Guds største velsignelser knyttet til evig liv.

Velsignelsene i Herrens hus er evige. De er av største betydning for oss fordi det er i templene at vi får Guds største velsignelser knyttet til evig liv. Templer er virkelig inngangsportene til himmelen.¹⁰

Herren ønsker at enhver voksen mann og kvinne i Kirken skal motta templets ordinanser. Dette betyr at de skal motta sin begavelse og at alle ektepar skal bli beseglet for evigheten. Disse ordinansene gir deres ekteskap beskyttelse og velsignelse. Deres barn blir også velsignet med å bli født i pakten. Å bli født i pakten gir disse barna en velsignelse ved fødselsrett som garanterer dem evige foreldre uansett hva som skjer med foreldrene deres, så lenge barna holder seg verdige til velsignelsene.¹¹

Er det ikke spesielt at i dag er de hellige spredt over hele jorden, og at det bygges templer for dem i deres adspredte tilstand? Ved de ordinanser de mottar på hellige steder, vil de være væpnet med rettskaffenhet og begavet med Guds kraft i rikt monn.¹²

Det er en kraft forbundet med himmelens ordinanser – ja, guddommelighetens kraft – som kan og vil hindre ondskapens krefter hvis vi vil være verdige til disse hellige velsignelsene. [Vårt] lokalsamfunn vil bli beskyttet, vår familie vil bli beskyttet, våre barn vil bli vernet hvis vi etterlever evangeliet, går i templet og holder oss nær til Herren … Måtte Gud velsigne oss som hellige, så vi kan leve verdig til de pakter og ordinanser som er inngått på dette hellige sted.¹³

Tempelseremonien ble gitt oss av en klok himmelsk Fader for å hjelpe oss å bli mer Kristus-lik.¹⁴

Vi vil ikke kunne bo sammen med celestiale personer med mindre vi er rene og hellige. De lover og ordinanser som får menn og kvinner til å komme ut av verden og bli helliggjort, forrettes kun på disse hellige stedene. De ble gitt ved åpenbaring, og blir forstått ved åpenbaring. Det er av denne grunn at en av Brødrene har kalt templet for “Herrens universitet”.¹⁵

Intet medlem av Kirken kan være fullkommen uten templets ordinanser. Det er vår oppgave å hjelpe dem som ikke har disse velsignelsene, å motta dem.¹⁶

Vi har privilegiet å kunne åpne dørene til frelse for våre forfedre.

Templer blir bygget og innviet slik at foreldre, ved prestedømmet, kan bli beseglet til sine barn, og barn kan bli beseglet til sine foreldre. Disse beseglingsordinansene gjelder både de levende og de døde. Hvis vi ikke blir beseglet til våre forfedre og våre etterkommere, vil denne jordens hensikt, menneskenes opphøyelse, være fullstendig bortkastet på oss.¹⁷

Det er ikke tilstrekkelig at en mann og hustru blir beseglet i templet for å garantere deres opphøyelse – hvis de er trofaste – de må også være evig knyttet til sine forfedre og se til at arbeidet blir utført for disse forfedrene. De kan ikke bli fullkomne uten oss, sa apostelen Paulus, og “ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde” (L&p 128:15). Våre medlemmer må derfor forstå at de har et individuelt ansvar for å se til at de blir knyttet til sine forfedre – eller det hellig skrift kaller våre “fedre”. Dette er betydningen av kapittel 2, vers 2 i Lære og pakter, hvor Moroni erklærte at Elijah “skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre”.¹⁸

Når jeg tenker på slektsforskning, ser jeg mennesker – mennesker jeg er glad i som venter på at vår familie, deres etterkommere, skal hjelpe dem å oppnå opphøyelse i det celestiale rike.¹⁹

Det er vårt privilegium å åpne dørene til frelse for de sjeler som kanskje sitter fengslet i mørke i åndeverdenen, slik at de kan motta evangeliets lys og bli dømt på samme måte som oss. Ja, “de gjerningene jeg gjør” – å tilby andre de frelsende ordinanser – skal også dere gjøre [se Johannes 14:12]. Hvor mange tusen av våre avdøde venter fortsatt på disse beseglende ordinanser?

Vi gjør lurt i å spørre: “Har jeg gjort alt jeg kan som en som lever på denne siden av sløret? Vil jeg være en frelser for dem – mine egne forfedre?”

Uten dem kan vi ikke bli fullkommengjort! Opphøyelse er et familieanliggende.²⁰

Sløret er svært tynt. Vi lever i evigheten. Alt er som én dag for Gud. Jeg kan tenke meg at det ikke er noe slør for Herren. Alt sammen er ett stort program. Jeg er sikker på at det er jubel i himmelen når vi møtes [i templet]. Våre forfedre jubler, og mitt håp og min bønn er at vi vil dra nytte av de mulighetene som nå gis oss til å komme regelmessig til templet.²¹

De av dere som har arbeidet med deres slektshistorie, som innser viktigheten av arbeidet og har følt spenningen som kommer av å knytte sammen familier og lære om deres edle herkomst, må dele denne spenningen med andre. Hjelp dem til å se gleden og tilfredsstillelsen som dere ser i arbeidet. Vi trenger at flere av våre medlemmer deltar i dette arbeidet. Det er mye å gjøre, som dere alle vet, og det er mange, mange medlemmer som kan gjøre arbeidet og som ville like å gjøre arbeidet hvis noen av oss – alle dere – bare ville tenne den gnisten i dem ved deres entusiasme, eksempel og hengivenhet.²²

Barn og ungdom trenger å lære om de velsignelser som venter dem i templet.

Templet er et hellig sted, og templets ordinanser er hellige. På grunn av dets hellighet nøler vi noen ganger med å si noe om templet til våre barn og barnebarn.

Som følge av dette, er det mange som ikke utvikler et reelt ønske om å reise til templet, eller når de reiser dit, gjør de det uten særlig bakgrunn for å forberede seg til de forpliktelser og pakter de inngår.

Jeg tror en riktig forståelse eller bakgrunn vil bidra umåtelig til å forberede våre unge til å komme til templet. Denne forståelsen tror jeg vil vekke et ønske i dem om å søke sine prestedømsvelsignelser slik Abraham søkte sine [se Abraham 1:1-4].²³

Når barna spør hvorfor vi gifter oss i templet, skulle dere lære dem at templene er de eneste stedene på jorden hvor visse ordinanser kan utføres. Dere skulle også fortelle barna om deres personlige følelser da dere knelte sammen ved det hellige alter og påtok dere pakter som gjorde det mulig for dem å bli beseglet til dere for alltid.²⁴

“Gud velsigne oss så vi kan lære våre barn og barnebarn hvilke store velsignelser som venter dem når de reiser til templet.”

Hvor passende det er for mødre og fedre å peke på templet og si til sine barn: “Det var der vi ble gift for evigheten.” Ved å gjøre det, kan idealet om tempelekteskap bli innpodet i barnas sinn og hjerte mens de er svært unge.²⁵

Vi skulle fortelle vår familie om vår kjærlighet til våre forfedre og vår takknemlighet for å kunne hjelpe dem å motta de frelsende ordinanser, slik mine foreldre gjorde med meg. Når vi gjør det, vil sterkere bånd av takknemlighet og hengivenhet utvikle seg i familien.²⁶

Jeg tror de unge ikke bare er villige og i stand til å gjøre slektsforskning, men de er et godt middel til å blåse liv i hele programmet.²⁷

Gud velsigne oss så vi kan lære våre barn og barnebarn hvilke store velsignelser som venter dem når de reiser til templet.²⁸

Flere tempelbesøk fører til mer personlig åpenbaring.

Jeg gjør det til en vane, når jeg utfører en vielse, å foreslå for det unge paret at de kommer tilbake til templet så snart de kan, og går gjennom tempelet igjen som mann og hustru. Det er ikke mulig for dem fullt ut å forstå betydningen av den hellige begavelse eller beseglingene etter en tur gjennom templet, men når de gjentar sine tempelbesøk, vil skjønnheten, betydningen og viktigheten av det hele bli understreket for dem. Jeg har senere fått brev fra noen av disse unge parene som uttrykker takknemlighet fordi dette ble spesielt vektlagt. Når de gjentar sine besøk til templet, har deres kjærlighet til hverandre en tendens til å øke, og ekteskapet deres har en tendens til å bli styrket.²⁹

I løpet av våre besøk i templet, får vi innsikt i betydningen av menneskets evige reise. Vi ser vakre og imponerende symboler på de viktigste hendelsene – i fortid, nåtid og fremtid – på menneskets oppgave i forhold til Gud. Vi blir minnet på våre forpliktelser når vi inngår høytidelige pakter knyttet til lydighet, innvielse, offer og trofast tjeneste for vår himmelske Fader.³⁰

Jeg lover at med økt tilstedeværelse i Guds templer, vil dere få økt personlig åpenbaring for å velsigne deres liv slik dere velsigner dem som er døde.³¹

I disse herlige templers fred finner vi noen ganger løsninger på livets alvorlige problemer. Under Åndens innflytelse strømmer noen ganger kunnskap til oss der. Templer er steder for personlig åpenbaring. Når jeg har vært tynget av et problem eller en vanskelighet, har jeg gått til Herrens hus med en bønn i mitt hjerte om å få svar. Disse svarene har kommet på klare og umiskjennelige måter.³²

Kommer vi ofte tilbake til templet for å motta personlige velsignelser som kommer ved regelmessig tempelarbeid? Bønner blir besvart, åpenbaring finner sted og undervisning ved Ånden foregår i Herrens hellige templer.³³

La oss gjøre templet et hellig hjem borte fra vårt evige hjem.³⁴

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson sa at et tempel er “et symbol på alt vi har kjært”, og han nevnte noen sannheter som templer symboliserer (se del 1). Hva betyr templer for deg?
Hvordan angår president Bensons læresetninger i del 2 om prestedømmets velsignelser, alle familiemedlemmer? Når du leser gjennom denne delen, kan du grunne på ditt privilegium og ansvar for å hjelpe familiemedlemmer å forberede seg til å vende tilbake til Guds nærhet.
Når du leser del 3, kan du grunne på president Bensons læresetninger om de velsignelser vi mottar ved tempelordinanser. På hvilke måter har du blitt velsignet ved tempelordinanser? Hvis du ennå ikke har mottatt tempelordinanser, kan du tenke over hva du kan gjøre for å forberede deg til å motta dem.
President Benson sa: “Når jeg tenker på slektsforskning, ser jeg mennesker – mennesker jeg er glad i” (del 4). Hvordan kan denne uttalelsen påvirke din tilnærming til slektshistorie? Hva kan vi gjøre for å hjelpe flere av våre forfedre å motta evangeliets velsignelser?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn og unge å forberede seg til templets ordinanser og pakter? På hvilke måter kan ungdom “blåse liv i hele programmet” for slektshistorie? (Se del 5.)
President Benson oppfordret oss til å “gjøre templet til et hellig hjem borte fra vårt evige hjem” (del 6). Hva betyr dette utsagnet for deg? Reflekter over velsignelser du har mottatt når du har gått i templet.

Aktuelle skriftsteder

Jesaja 2:1-3; L&p 97:15-16; 109:8-23; 124:39-41; 138:32-34

Hjelp til undervisningen

“Ofte inneholder en leksjon mer stoff enn du kan bruke på den tiden du har til rådighet. I slike tilfeller skulle du velge ut det som vil ha størst nytte for dem du underviser” (Undervisning, intet større kall [1999], 98).