Kapittel 3

Valgfrihet, et evig prinsipp

“Handlefrihet er gitt oss alle til å ta viktige avgjørelser som vil ha innvirkning på vår frelse. Disse avgjørelsene påvirker vår lykke i evigheten.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

Ettersom han bodde og arbeidet på en gård, lærte Ezra Taft Benson om konsekvensene av gode beslutninger. Han fortalte: “Jeg vokste opp i den tro at villighet og evne til å arbeide er grunnleggende for et godt jordbruk. Hardt, intelligent arbeide er det som skal til. Bruk det, og du har store muligheter til å gjøre det bra.”¹ I ung alder lærte Ezra at han og hans familie ville ha mer å spise hvis de valgte å ta vare på kjøkkenhagen sin. Han lærte at hvis han ønsket at familien skulle ha fremgang med sin melkeproduksjon, måtte han bestemme seg for å stå opp tidlig hver dag for å melke kyrne.² Han så at når han bestemte seg for å arbeide hardt, hyret andre bønder ham til å luke rødbetene sine og lesse høyet sitt.³ Han så at prøvelser også kommer til de trofaste, men han så også at enkeltpersoner og familier kunne bestemme seg for å reagere på prøvelser på en måte som ville hjelpe dem å være lykkelig og fremgangsrike.⁴

For unge Ezra Taft Benson kunne noen konsekvenser av gode beslutninger måles i melkespann, i lastebiler med høy og i god lønn for en dags hardt arbeid. Andre var vanskeligere å måle, men mer varige. Ved å iaktta sine foreldre så han for eksempel den glede, fred og styrke som kommer når familiemedlemmer velger å være trofaste mot hverandre og mot Herren.⁵ Han lærte at innhøstningsloven – “det et menneske sår, det skal han også høste” (Galaterne 6:7) – gjelder både åndelige aktiviteter og fysisk arbeid.

Med denne erfaringen som fundament, minnet president Ezra Taft Benson ofte siste-dagers-hellige og andre på viktigheten av handlefrihet – frihet “til å velge hvilken kurs de ville følge”.⁶ Hans undervisning om handlefrihetens prinsipp omfattet mer enn bare en påminnelse om å “velge mellom rett og galt”.⁷ Han snakket om handlefrihet som evnen til å “ta viktige avgjørelser som vil ha innvirkning på vår frelse”, og som “påvirker vår lykke i evigheten”.⁸ Han oppfordret siste-dagers-hellige og andre til å bruke sin handlefrihet til å “handle på egen hånd”, uten å vente på å bli befalt i alle ting.⁹ Handlefrihetens prinsipp, sa han, “går som en rød tråd gjennom hele Herrens evangelieplan til velsignelse for hans barn.”¹⁰

Den førjordiske Jesus Kristus fulgte vår himmelske Faders frelsesplan, som bevarte vår valgfrihet.

Ezra Taft Bensons læresetninger

Handlefrihet – frihet til å velge – er et gudommelig gitt, evig prinsipp.

Jeg vitner om at vi er åndebarn av en kjærlig Gud, vår himmelske Fader (se Apostlenes gjerninger 17:29; 1 Nephi 17:36). Han har en stor frelsesplan der hans barn kan bli fullkommengjort slik han er, og kan nyte en fylde av glede som den han nyter. (Se 1 Nephi 10:18; 2 Nephi 2:25; Alma 24:14; 34:9; 3 Nephi 12:48; 28:10.)

Jeg vitner om at i vår førjordiske tilstand ble vår eldre bror i ånden, Jesus Kristus, vår forutordinerte Frelser i Faderens frelsesplan. (Se Mosiah 4:6-7; Alma 34:9.) Han er vår frelses høvding og det eneste middel ved hvilket vi kan vende tilbake til vår Fader i himmelen og oppnå denne fylden av glede. (Se Hebreerne 2:10; Mosiah 3:17; Alma 38:9.)

Jeg vitner om at Lucifer også var i rådet i himmelen. Han søkte å ødelegge menneskets handlefrihet. Han gjorde opprør. (Se Moses 4:3.) Det var en krig i himmelen, og en tredjedel av himmelens hærskarer ble kastet ned på jorden og nektet et legeme. (Se Johannes åpenbaring 12:7-9; L&p 29:36-37.) Lucifer er all rettferdighets fiende og ønsker å gjøre hele menneskeheten ulykkelig. (Se 2 Nephi 2:18, 27; Mosiah 4:14.)¹¹

Det sentrale spørsmål i det førjordiske råd var: Skal Guds barn få uhindret frihet til å velge hvilken kurs de vil følge, enten den er god eller ond, eller skal de bli tvunget til å være lydige? Kristus og alle som fulgte ham, sto for det som først ble fremlagt – valgfrihet. Satan sto for det sistnevnte – tvang og makt.¹²

Skriftene gjør det klart at det var en stor strid i himmelen, en kamp om frihetens prinsipp, retten til å velge. (Se Moses 4:1-4; L&p 29:36-38; 76:25-27; Johannes åpenbaring 12:7-9.)¹³

Striden som begynte i himmelen på grunn av dette spørsmålet, er ennå ikke over. Konflikten fortsetter på jordelivets slagmark.¹⁴

Frihet til å velge er et Gud-gitt, evig prinsipp. Den store plan for frihet er evangeliets plan. Det finnes ingen tvang ved det, ingen makt, ingen trusler. En mann er fri til å ta imot evangeliet eller avvise det. Han kan ta imot det og deretter nekte å etterleve det, eller han kan ta imot det og etterleve det fullt ut. Men Gud vil aldri tvinge oss til å etterleve evangeliet. Han vil bruke overtalelse gjennom sine tjenere. Han vil kalle på oss og han vil lede oss, og han vil overtale oss og oppmuntre oss, og han vil velsigne oss når vi følger ham, men han vil aldri tvinge menneskesinnet. (Se Salmer, 1985, nr. 132.)¹⁵

Dette livet er en tid med prøvelser der vi er frie til å velge mellom godt og ondt.

Abraham ble vist vår himmelske Faders åndebarn før de kom til jorden. Han ble også vist jordens skapelse, og Herren sa til ham: “Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt hva Herren deres Gud befaler dem.” (Abraham 3:25.) I denne guddommelige uttalelsen er også retten til å velge nedfelt.¹⁶

Dette livet er en prøvetid – en prøvetid hvor du og jeg viser vår væremåte, en prøvetid som har evige konsekvenser for hver enkelt av oss. Og dette er vår tid – akkurat som hver generasjon har hatt sin – til å lære våre plikter og til å gjøre dem.¹⁷

Det er riktig at Herren misliker ugudelighet. Det er også sant at han ønsker at det ikke skulle forekomme. Det er sant at han vil hjelpe dem som motarbeider den. Men at han i det hele tatt lar ugudelighet få skje gjennom sine barn her i jordelivet, er bevis for at han har gitt dem deres frihet til å velge, samtidig som den gir ham et grunnlag for deres endelige dom.¹⁸

Det finnes ingen ondskap som ikke [Jesus Kristus] kan stanse. Alle ting er i hans hender. Denne jorden er hans rettmessige herredømme. Likevel tillater han ondskap slik at vi kan gjøre valg mellom godt og ondt.¹⁹

Livet er en prøvetid i menneskets evige tilværelse, der han er gitt… retten til å velge mellom riktig og galt … På disse valgene følger store konsekvenser, ikke bare i dette liv, men ikke minst i livet som kommer. Det finnes grenser som Satan ikke kan bryte. Innenfor disse grensene har han nå lov til å tilby et urettferdig alternativ til Guds rettferdige prinsipper, og dermed kan menneskene velge mellom godt og ondt og bestemme sin stilling i det neste liv.²⁰

Vi bruker vår handlefrihet til å ta avgjørelser som avgjør vår lykke nå og i evigheten.

Gud elsker dere, likesom han elsker alle og enhver av sine barn, og hans ønske, mål og herlighet er å få dere tilbake, rene og ubesmittet, når dere har vist dere verdige til en evighet med glede i hans nærhet.

Deres Fader i himmelen er oppmerksom på dere. Han har gitt dere bud som skal veilede og disiplinere dere. Han har også gitt dere handlefrihet – frihet til å velge – “for å se om [dere] vil gjøre alt hva [han] befaler”. (Abraham 3:25.) Hans rike her på jorden er godt organisert, og deres ledere har viet seg til å hjelpe dere. Måtte dere vite at dere alltid har vår kjærlighet, omtanke og våre bønner.

Satan er også oppmerksom på dere. Han er fast bestemt på å ødelegge dere. Han vil ikke disiplinere dere med bud og befalinger, men han tilbyr i stedet frihet til å ‘gjøre hva dere vil’ … Satans program er ‘spill nå og betal senere’. Han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er [se 2 Nephi 2:27]. Herrens program er lykke nå og evig glede gjennom å etterleve evangeliet.²¹

Vi er frie til å velge, men vi er ikke frie til å forandre konsekvensene av disse valgene.²²

Det ville jo være en liten prøve på tro hvis vi fikk vår fulle belønning umiddelbart for hver gode gjerning, eller umiddelbar gjengjeldelse for enhver synd. Men det er ingen tvil om at det til slutt vil finne sted et oppgjør for begge deler.²³

Selv om et menneske midlertidig kan finne glede i synd, blir det endelige resultatet sorg. “Ugudelighet har aldri vært lykke.” (Alma 41:10.) Synd fører til at vi får et uharmonisk forhold til Gud, og den gjør Ånden nedstemt. Derfor gjør man klokt i å granske seg selv for å se til at man er i harmoni med alle Guds lover. Alle lover som vi overholder, gir oss en spesiell velsignelse, mens alle lover som vi bryter, gir oss en spesiell belastning. De som er nedtynget av fortvilelse, skulle komme til Herren, for hans åk er gagnlig og hans byrde er lett. (Se Matteus 11:28-30.)²⁴

Det som har størst innflytelse i noens liv, er avgjørelsene de tar. Selv om en av Guds største gaver til menneskene er… retten til å velge, så har han også gitt menneskene ansvaret for disse valgene … Vi velger selv om vi skal gå i retning av suksess eller fiasko. Ikke bare kan vi velge våre endelige mål, men vi kan også, i mange tilfeller, selv bestemme hvordan vi skal nå disse målene, og vår flid eller mangel derav, vil avgjøre hvor raskt vi kan nå dem. Dette krever den enkeltes anstrengelse, og vil ikke finne sted uten motstand eller konflikt.²⁵

Menneskehetens og hele sivilisasjonens fremtid avhenger av hvorvidt menneskene vil bruke sin… handlefrihet til å styre seg selv eller ignorere evige lover på egen risiko, og høste konsekvensene. De virkelige problemene i dag er derfor ikke økonomiske eller politiske. De er åndelige – noe som betyr at man må lære å tilpasse seg de lover Gud har gitt til menneskeheten.²⁶

Handlefrihet er gitt oss alle til å ta viktige avgjørelser som vil ha innvirkning på vår frelse. Disse avgjørelsene påvirker vår lykke i evigheten.²⁷

Våre avgjørelser har gjort oss til det vi er. Vår evige skjebne vil bli bestemt av de avgjørelsene vi ennå kommer til å ta.²⁸

Viktige avgjørelser krever vår ydmyke innsats.

Hvis vi skal ta gode, Kristus-lignende avgjørelser, må vi først og fremst leve slik at vi kan strekke oss ut og utnytte den usynlige kraft som ingen kan ta sine beste avgjørelser uten.

En av denne tidsalders største avgjørelser, var da den unge Joseph Smith bestemte seg for å følge formaningen i Jakobs brev: “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.” (Jakobs brev 1:5-6.)

Millioner av menneskers frelse i evangelieutdelingen i tidenes fylde avhenger av den avgjørelsen! Vi må huske at enkeltpersoner spiller en rolle og at avgjørelsene de tar kan ha stor innflytelse på andre.²⁹

Herren sa: “Bank på, så skal det lukkes opp for dere” (3 Nephi 14:7; Matteus 7:7). Med andre ord, det krever innsats fra vår side.³⁰

Gode avgjørelser kommer ofte som resultat av arbeid, strev og bønnfylt innsats. Herrens svar på Oliver Cowderys ineffektive innsats understreker dette: “Men se, jeg sier deg at du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.” (L&p 9:8)

La oss derfor begynne med å si at det å oppriktig søke vår Fader i himmelen, i tro på at han vil besvare våre bønner, er et betryggende utgangspunkt … Herren vil ikke hente vann fra en tørr brønn, så vi må gjøre vår del. Noen ganger kan det kreve store mengder energi, studium og langmodighet å komme frem til en riktig avgjørelse.³¹

Ved spesielt utslagsgivende avgjørelser, kan faste i kombinasjon med bønn gi stor åndelig innsikt.³²

Vi bestemmer selv hvordan vi skal handle, og Herren forventer at vi gjør gode ting av egen fri vilje.

I 1831 sa Herren dette til sin kirke:

“For se, det er ikke tjenlig at jeg befaler i alle ting, for den som må befales i alle ting, er en doven og ikke en klok tjener, derfor får han ingen lønn.

Sannelig sier jeg, menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet.

For de har kraften i seg til å handle som de vil, og hvis menneskene gjør godt, skal de på ingen måte miste sin lønn.

Men den som ikke gjør noe før han blir befalt, og mottar et bud med et tvilende hjerte og er sen til å holde det, er fordømt.” (L&p 58:26-29.)

Herren ønsker at vi skal bruke vår handlefrihet til å “arbeide ivrig for en god sak” (L&p 58:27).

Herrens hensikter – de store målene – er fortsatt de samme: frelse og opphøyelse av hans barn.

Vanligvis gir Herren oss de store overblikk over det som skal utrettes, og noen retningslinjer å følge, men han forventer at vi skal utarbeide det meste av detaljene og metodene. Metoder og fremgangsmåter utvikles vanligvis gjennom studium og bønn og ved å leve slik at vi kan motta og følge Åndens tilskyndelser. Mindre åndelig utviklede mennesker, som de som levde på Mose tid, måtte befales i alle ting. I dag ser de åndelig våkne på målene, sjekker retningslinjene som er fastsatt av Herren og hans profeter, og handler deretter ydmykt – uten å bli befalt “i alle ting”. Denne holdningen forbereder menneskene for guddommelighet…

Noen ganger venter Herren håpefullt på at hans barn skal handle på egenhånd, og når de ikke gjør det, mister de den store belønningen, og Herren vil enten droppe hele saken og la dem ta konsekvensene, eller han må gi dem alt, mer detaljert. Jeg er redd for at jo mer detaljert han må gi oss det, dess mindre blir vår belønning.³³

Vi skulle “arbeide ivrig” for gode saker og etterlate oss verden som et bedre sted fordi vi har levd i den.³⁴

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

På hvilke måter har du sett at “krigen som begynte i himmelen… ennå ikke [er] over”? (Se del 1.) Hva kan vi gjøre for å fortsette å stå for handlefrihetens prinsipp?
Folk lurer ofte på hvorfor Gud lar det onde eksistere i verden. Hvordan kan president Bensons læresetninger i del 2 hjelpe deg å svare på dette spørsmålet?
Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn og unge å forstå sannhetene i del 3? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn og unge å forstå virkningen av de avgjørelser de tar?
Overvei president Bensons råd om å ta “gode, Kristus-lignende avgjørelser” (del 4). Hva har du lært om å kombinere bønn med flittig innsats for å ta avgjørelser?
Hva vil det si for deg å “arbeide ivrig for en god sak”? Hvordan forandrer livet ditt seg når du gjør gode ting “av egen fri vilje” istedenfor å vente til du blir befalt? (Se del 5.)

Aktuelle skriftsteder

5 Mosebok 11:26-28; Josva 24:15; 2 Nephi 2:14-16; Alma 42:2-4; Helaman 14:30-31; L&p 29:39-45; 101:78

Hjelp til undervisningen

Diskusjoner i små grupper kan “gi mange anledning til å delta i en leksjon. Personer som i alminnelighet nøler med å delta, kan komme med ideer i små grupper som de ellers ikke ville ha gitt uttrykk for foran hele klassen” (Undervisning, intet større kall [1999], 179).