Kapittel 21

Prinsipper for timelig og åndelig velferd

“Alt som angår den menneskelige families økonomiske, samfunnsmessige og åndelige velferd, er, og vil alltid være, i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges interesse.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

I 1936, da mennesker over hele verden slet med de økonomiske utfordringene under den store depresjonen, innførte Det første presidentskap et nytt velferdsprogram. Dette programmet, kalt Kirkens sikkerhetsplan, ble opprettet ikke for å gi almisser til mennesker i nød, men for “å hjelpe medlemmene å hjelpe seg selv”.¹ Da Det første presidentskap og andre ledere i Kirken opprettet dette programmet, underviste de i de grunnleggende prinsippene hardt arbeid, selvhjulpenhet og tjeneste. De oppfordret Kirkens medlemmer til å betale tiende og fasteoffer, produsere og lagre mat, unngå unødvendig gjeld og spare penger til fremtidige behov.

På den tiden var president Ezra Taft Benson rådgiver i et stavspresidentskap i Boise, Idaho. Han var også økonom, markedsføringsspesialist og landbrukskonsulent for delstaten Idaho. Han fikk i oppdrag av sin stavspresident å delta på et møte hvor Kirkens sikkerhetsplan skulle presenteres. Han fortalte senere: “Min sjel reagerte helhjertet på alt jeg hørte den dagen. Jeg dro tilbake til Boise stav og uttrykte til mine brødre at dette programmet som hadde blitt bekjentgjort, er økonomisk, sosialt og åndelig klokt, og uttrykte tillit til at Kirkens medlemmer ville reagere helhjertet positivt på det, som noe som ikke bare er klokt, men også nødvendig.”²

To måneder etter at president Benson presenterte programmet for staven, “var mange velferdsprosjekter igangsatt: én menighet hadde plantet en stor kjøkkenhage, en annen hadde sådd femten dekar sukkerroer, og Hjelpeforeningen i en annen hermetiserte mat og laget lappetepper og klær. [Én menighet] bygget til og med en liten hermetikkfabrikk.”³

Eldste Ezra Taft Benson (th) sammen med president Max Zimmer, fungerende president for Den sveitsiske misjon, kontrollerer velferdsforsyninger i Genève, Sveits, 1946

President Benson så velferdsprogrammets ekspansive innflytelse 10 år senere. Som medlem av De tolv apostlers quorum fikk han ansvar for å presidere over Kirken i Europa like etter 2. verdenskrig. I disse krigsherjede landene ledet han Kirkens innsats for å levere varer som ville hjelpe folk å gjenvinne sin selvforsynthet. Han fortalte om sin opplevelse da Kirkens første forsendelse av velferdsforsyninger ankom Berlin i Tyskland:

“Jeg tok med meg den fungerende misjonspresidenten, president Richard Ranglack. Vi gikk til det gamle, forfalne lageret som, under væpnet vakthold, huset de dyrebare velferdsvarene. I enden av lageret så vi kassene stablet nesten til taket.

‘Er det kasser med mat?’ spurte Richard. ‘Mener du å fortelle meg at det er kasser fulle av mat?’

‘Ja, min bror,’ svarte jeg, ‘mat og klær og sengetøy – og noen legemidler, håper jeg.’

Richard og jeg tok ned en av kassene. Vi åpnet den. Den var fylt med den enkleste av enkle matvarer – tørkede bønner. Da denne gode mannen så det, stakk han hånden ned i den og lot bønnene gli gjennom fingrene, og så brøt han sammen og gråt som et barn av takknemlighet.

Vi åpnet en annen kasse fylt med knust hvete, ingenting lagt til eller tatt bort, akkurat slik Herren skapte den og mente at den skulle være. Han tok en håndfull opp til munnen sin. Etter en stund så han på meg med tårevåte øyne – og mine var også våte – og mens han sakte ristet på hodet, sa han: ‘Bror Benson, det er vanskelig å tro at noen som aldri har sett oss, kunne gjøre så mye for oss.’

Det er Herrens system! Frivillige bidrag motivert av broderlig kjærlighet og frivillige ofre, og å hjelpe andre å hjelpe seg selv. Dette sikrer verdighet og selvrespekt.”⁴

Ezra Taft Bensons læresetninger

Herren er svært villig til å velsigne sitt folk både timelig og åndelig.

Jeg vet, mine brødre og søstre, at med hensyn til timelige saker har Herren sagt:

“For meg er alle ting åndelige, og aldri har jeg noen gang gitt dere en lov som var timelig …” [L&p 29:34.]

Målet er naturligvis åndelig. Vi lever imidlertid i en materiell, fysisk, timelig verden…

…Mennesket er en tosidig skapning, timelig og åndelig, og i de tidlige åpenbaringer til dette folket benyttet Herren ofte anledningen til å gi rettledning og befalinger om timelige saker. Han ledet de hellige og Kirkens ledere i kjøp av tomter og annen eiendom, i bygging av templer, til og med i etableringen av en trykkpresse og en butikk, og i byggingen av et pensjonat for den “trette reisende” [se L&p 124:22-23]. I den store åpenbaringen som er kjent som Visdomsordet, antydet han ikke bare hva som er bra og hva som ikke er bra for mennesket, men han skisserte en plan for foring av husdyr, som i løpet av mer enn hundre år etter hvert har blitt understøttet av menneskers vitenskapelige undersøkelser [se L&p 89]. Alt som påvirker menneskenes velferd, har alltid vært og vil alltid være det Kirken er opptatt av. Våre medlemmer har alltid blitt rådet i timelige saker…

Det er viktig at vi holder orden på våre tanker, mine brødre og søstre. La oss alltid huske at alle materielle ting bare er et middel for å nå et mål, og at målet er åndelig, selv om Herren gjerne vil velsigne sitt folk timelig. Dette har han antydet i mange av åpenbaringene. Han har gang på gang påpekt at vi skulle be for våre avlinger, for våre husdyr, for våre husstander, vårt hjem, og nedkalle Herrens velsignelse over våre materielle anliggender. Han har lovet at han vil være der og være klar og villig til å velsigne oss…

…Herren vil ikke gjøre noe for oss som vi kan og bør gjøre selv. Han har imidlertid til hensikt å ta vare på sine hellige. Alt som angår den menneskelige families økonomiske, samfunnsmessige og åndelige velferd, er, og vil alltid være, i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges interesse.⁵

Når vi administrerer et hvilket som helst aspekt av velferdsprogrammet, må vi ha klart for oss hovedhensikten med at det ble opprettet. Denne hensikten er “å etablere, så langt det er mulig, et system som ville fjerne lediggangens forbannelse og forsorgsvesenets onder, og gjeninnføre uavhengighet, flid, sparsommelighet og selvrespekt blant våre medlemmer. Kirkens mål er å hjelpe medlemmene å hjelpe seg selv. Arbeid skal gjenvinne sin posisjon som det styrende prinsipp i livet til Kirkens medlemmer.”⁶

Styrken i Kirkens velferdsprogram ligger i at hver familie følger den inspirerte rettledningen fra Kirkens ledere om å være selvhjulpne ved hjelp av tilstrekkelig forberedelse. Gud ønsker at hans hellige skal forberede seg slik at “Kirken [slik Herren har sagt] kan stå uavhengig over alle andre skapninger under den celestiale verden”. (L&p 78:14)⁷

Lignelsen i Skriftene om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruene [se Matteus 25:1-13] er en påminnelse om at man kan vente for lenge med å forsøke å sette sitt åndelige og timelige hus i orden. Er vi forberedt?⁸

Ved hjelp av energisk, målrettet, uselvisk arbeid oppnår vi livets nødvendigheter og vokser i guddommelige egenskaper.

Et av de første prinsippene som ble åpenbart til Adam da han ble drevet ut av Edens hage, var dette: “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden” (1 Mosebok 3:19). Alt vi oppnår i livet av materiell art, kommer som et produkt av arbeid og Guds forsyn. Arbeid alene produserer livets nødvendigheter.⁹

Menneskene er befalt av Gud å leve ved sitt eget ansikts sved, ikke et annets.¹⁰

Vårt evangelium er et arbeidets evangelium – målbevisst, uselvisk og utført med Kristi rene kjærlighet. Det er bare slik vi kan utvikle guddommelige egenskaper. Bare slik kan vi bli verdige redskaper i Herrens hender for å velsigne andre ved den kraft som kan hjelpe menn og kvinner å forandre sitt liv til det bedre.

Vi skulle være ydmykt takknemlige for denne utfordringen, denne arven, denne muligheten til tjeneste og dens rike belønninger. Hvor heldige de er som kan følge Herrens plan for å utvikle denne kraften og bruke den til velsignelse for andre. Det var det Kristus gjorde. Det er vårt privilegium å kunne gjøre det.¹¹

Velferdsmottakere skulle arbeide i den grad de kan for å fortjene vare- eller fasteofferbistand. Hvis det ikke sørges for meningsfylte jobber, hvis folk ikke oppfordres til å arbeide, kan det utvikle seg en demoraliserende almissekultur i Kirken, og grunnen til at velferdsprogrammet ble opprettet kan bli undergravd. Det er en lov i himmelen, en vi ikke har lært fullt ut her på jorden, om at du ikke kan hjelpe noen permanent ved å gjøre noe for dem som de kan og bør gjøre selv.¹²

Vi skulle be om Herrens velsignelser over alt vi gjør, og skulle aldri gjøre noe som vi ikke kan be om hans velsignelser over. Vi skulle ikke forvente at Herren skal gjøre noe for oss som vi kan gjøre selv. Jeg tror på tro og gjerninger, og at Herren mer fullstendig vil velsigne en som arbeider for det han ber om, enn han vil velsigne en som bare ber.¹³

Energisk, målrettet arbeid fører til god helse, prisverdige prestasjoner, ren samvittighet og oppkvikkende søvn. Arbeid har alltid vært et gode for menneskene. Måtte du ha sunn respekt for arbeid, enten det gjøres med hodet, hjertet eller hånden. Måtte du alltid nyte tilfredsstillelsen ved hederlig arbeid… Du kan aldri ønske eller drømme deg inn i himmelen. Du må betale prisen i form av hardt arbeid, offer og et rettskaffent liv.¹⁴

Når vi produserer og lagrer mat, høster vi umiddelbare fordeler og forbereder oss for fremtidige behov.

Har du noen gang tenkt over hva som ville skje med lokalsamfunnet eller landet om transporten ble lammet, eller om det var krig eller depresjon? Hvordan ville du og dine naboer skaffe mat? Hvor lenge ville matbutikken på hjørnet – eller supermarkedet – kunne dekke lokalsamfunnets behov?

Kort tid etter 2. verdenskrig ble jeg kalt av Det første presidentskap til å reise til Europa for å gjenopprette våre misjoner og organisere et program for distribusjon av mat og klær til de hellige. Jeg har et levende minne om alle menneskene som tok toget hver morgen med allslags krimskrams i armene på vei ut på landet for å bytte sine eiendeler i mat. På kveldstid var jernbanestasjonen full av mennesker med armene fulle av grønnsaker og frukt, og et menasjeri av skrikende griser og høns. Det var et oppstyr uten like. Disse menneskene var naturligvis villige til å bytte bort nesten hva som helst for det som opprettholder livet – mat.

Et nesten glemt middel til økonomisk selvhjulpenhet er hjemmeproduksjon av mat. Vi er altfor vant til å gå i butikker og kjøpe det vi trenger. Ved å produsere noe av maten vår reduserer vi, i stor grad, inflasjonens virkning på pengene våre. Men ikke minst lærer vi å produsere vår egen mat og involvere alle familiemedlemmer i et nyttig prosjekt…

Alle familiemedlemmer kan delta i arbeidet med å produsere mat.

… Jeg foreslår at dere gjør det andre har gjort. Slå dere sammen med andre og søk om tillatelse til å bruke en ledig tomt som kjøkkenhage, eller lei en tomt og anlegg kjøkkenhager. Noen eldstenes quorumer har gjort dette som quorum, og alle som har deltatt, har høstet fordelene av en grønnsaks- og fruktavling og velsignelsene ved samarbeid og familieengasjement. Mange familier har gravd opp plenen for å gi plass til en kjøkkenhage.

Vi oppfordrer dere til å bli mer selvhjulpne, slik at Kirken, som Herren har sagt “til tross for de trengsler som skal komme over dere, kan stå uavhengig over alle andre skapninger under den celestiale verden” (L&p 78:14). Herren ønsker at vi skal være selvstendige og selvhjulpne fordi vi vil få mange trengsler i vår tid. Han har advart og forberedt oss på muligheten…

Matproduksjon er bare en del av den gjentatte vektleggingen av å lagre mat… der hvor det er lovlig å gjøre det. Kirken har ikke fortalt dere hva slags mat som skulle lagres. Denne beslutningen er opp til de enkelte medlemmer…

…Åpenbaringen om å produsere og lagre mat kan være likeså nødvendig for vår timelige velferd i dag som det var for folket på Noahs tid å gå om bord i arken…

…Planlegg å bygge opp matvarelageret akkurat slik dere gjør med en sparekonto. Sett av litt av hver lønning til lagring. Hermetiser frukt og grønnsaker fra hager og frukthager. Lær å konservere mat ved tørking og frysing om mulig. Gjør lageret til en del av budsjettet. Oppbevar frø, og ha tilstrekkelige redskaper tilgjengelig til å gjøre jobben. Hvis dere sparer og planlegger å kjøpe en bil nummer to eller en TV eller noe annet som bare er til komfort eller nytelse, kan det være nødvendig å endre deres prioriteringer. Vi oppfordrer dere til å gjøre dette ydmykt og med bønnens hjelp, og å gjøre det nå…

Altfor ofte soler vi oss i vår komfortable selvtilfredshet og resonnerer med at krigens herjinger, økonomisk katastrofe, hungersnød og jordskjelv ikke kan skje her. De som tror dette, er enten ikke kjent med Herrens åpenbaringer, eller så tror de ikke på dem. De som selvtilfreds tror at disse ulykkene ikke vil skje, at de på en eller annen måte vil bli satt til side på grunn av de helliges rettferdighet, tar feil og vil angre at de næret en slik vrangforestilling.

Herren har advart og forberedt oss på en tid med stor trengsel og gitt oss råd, gjennom sine tjenere, om hvordan vi kan være forberedt på disse vanskelige tidene. Har vi fulgt hans råd?…

Vær trofaste, mine brødre og søstre, mot dette rådet, og dere vil bli velsignet – ja, de mest velsignede mennesker på hele jorden. Dere er gode mennesker. Jeg vet det. Men vi trenger alle å bli bedre enn vi er. La oss sette oss i stand til ikke bare å livnære oss selv ved hjemmeproduksjon og -lagring, men også andre.

Måtte Gud hjelpe oss å være forberedt på tiden foran oss, som kan bli den vanskeligste hittil.¹⁵

Vi føler fred og tilfredshet når vi sparer en del av vår inntekt og unngår unødvendig gjeld.

Jeg vil med all respekt oppfordre dere til å etterleve de grunnleggende prinsippene arbeid, sparsommelighet og selvhjulpenhet, og undervise deres barn ved deres eksempel… Lev innenfor rammen av deres inntekt. Legg regelmessig en del av denne inntekten til side for å spare den. Unngå unødvendig gjeld. Vær kloke ved ikke å prøve å utvide for raskt. Lær å forvalte det dere har før dere tenker på å utvide ytterligere.¹⁶

Dessverre har noen fått en forventning om at når vi opplever vanskelige tider, når vi har vært ukloke og ekstravagante med våre ressurser og har levd over evne, kan enten Kirken eller myndighetene redde oss. Noen av våre medlemmer har glemt et underliggende prinsipp i Kirkens velferdsplan om at “ingen sann siste-dagers-hellig som er fysisk i stand til det, vil frivillig velte byrden av sitt eget underhold over på en annen”…

Mer enn noensinne trenger vi å lære og anvende prinsippene for økonomisk selvhjulpenhet. Vi vet ikke når en krise som sykdom eller arbeidsledighet kan påvirke våre egne omstendigheter. Vi vet at Herren har varslet om verdensomspennende katastrofer i fremtiden og har advart og sagt at vi må være forberedt. Av denne grunn har Brødrene gjentatte ganger bedt oss gå tilbake til det grunnleggende når det gjelder timelig og åndelig velferd.¹⁷

Herren ønsker at hans hellige skal være frie og uavhengige i den avgjørende tiden fremover. Men intet menneske er helt fritt som er i økonomisk trelldom.¹⁸

I 2 Kongebok leser vi om en kvinne som kom gråtende til profeten Elisa. Mannen hennes var død, og hun hadde en gjeld som hun ikke kunne betale. Pengeutlåneren var på vei for å ta hennes to sønner og selge dem som slaver.

Ved et mirakel gjorde Elisa henne i stand til å skaffe seg en betydelig tilgang på olje. Så sa han til henne: “Gå og selg oljen og betal din gjeld. Så kan du og dine sønner leve av det som blir til overs.” (Se 2 Kongebok 4:1-7.)

“Betal din gjeld. Så kan du… leve.” Hvor fruktbare disse ordene har vært! For et klokt råd de er til oss i dag!…

Mange tror ikke at en alvorlig konjunkturnedgang noensinne vil komme igjen. De er trygge på at de vil beholde jobben og en jevn strøm av lønninger, og binder derfor sine fremtidige inntekter uten tanke på hva de ville gjøre hvis de skulle miste jobben, eller hvis deres inntekter opphørte av en annen grunn. Men de beste myndigheter har gjentatte ganger sagt at vi ennå ikke er smarte nok til å styre vår økonomi uten nedjusteringer. Før eller senere vil disse justeringene komme.

En annen grunn til økningen i gjeld stikker enda dypere og forårsaker større bekymring. Dette er den økende materialismen, i motsetning til engasjement for åndelige verdier. Mange familier binder seg til et større og dyrere hus enn nødvendig i et kostbart nabolag, bare for å vise seg frem… Med den økende levestandarden øker fristelsen for hver ny innretning som kommer på markedet. De underfundige, nøye planlagte teknikkene i moderne reklame er rettet mot de svakeste punktene i forbrukernes motstand. Resultatet er dessverre en voksende oppfatning av at materielle ting bør skaffes nå, uten å vente, uten å spare, uten selvfornektelse.

Enda verre er det at en stor andel familier med personlig gjeld ikke har likvide midler [sparepenger] overhodet å falle tilbake på. Hvilke problemer de inviterer hvis deres inntekt plutselig skulle bli avskåret eller alvorlig redusert! Vi vet alle om familier som har forpliktet seg til mer enn de kunne betale. Det ligger en verden av hjertesorg bak slike tilfeller.¹⁹

Å leve over evne kan skape “en verden av hjertesorg”.

Nå mener jeg ikke å si at all gjeld er et onde. Naturligvis ikke. Fornuftig foretaksgjeld er et av virkemidlene for å skape vekst. Et fornuftig boliglån er til stor help for en familie som må låne til en bolig.²⁰

I det lange løp er det lettere å leve innenfor vår inntekt, og motstå å båndlegge fremtidige reserver, unntatt når det er helt nødvendig – aldri til luksus. Det er ikke rettferdig overfor oss selv eller våre lokalsamfunn å være så uforutseende i vårt forbruk at vi samme dag som vår inntekt stopper, må be hjelpeorganisasjoner eller Kirken om økonomisk støtte.

Jeg oppfordrer dere på det sterkeste til ikke å binde dere til kredittkostnader som ofte er ublu. Spar nå og kjøp senere, og dere vil komme mye lenger. Det vil spare dere for høye renter og andre utbetalinger, og pengene dere sparer, kan gi dere anledning til å kjøpe senere til betydelige kontantrabatter

…Motstå fristelsen til å låne til en bolig som er langt mer pretensiøs eller romslig enn dere egentlig trenger.

Hvor mye bedre dere vil få det, særlig unge familier som skal etablere seg, hvis dere først kjøper et lite hus som dere kan forvente å nedbetale på relativt kort tid…

La ikke dere selv eller familien være ubeskyttet mot økonomisk hardt vær. Gi avkall på luksus, i det minste inntil videre, for å bygge opp en reserve. Hvor klokt det er å sørge for barnas fremtidige utdannelse og for deres alderdom…

Brødre og søstre, fred og tilfredshet blir oss til del når vi lever innenfor våre midler. Måtte Gud gi oss visdom og tro til å følge de inspirerte rådene fra prestedømmet om å kvitte oss med gjeld, om å leve innenfor våre midler og om å betale etter hvert – kort sagt, “betal din gjeld og lev.”²¹

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

I del 1 forklarer president Benson de grunnleggende prinsipper i Kirkens velferdsprogram. På hvilke måter bidrar disse prinsippene til vårt timelige velbefinnende? På hvilke måter bidrar de til vårt åndelige velvære?
Hva er noen fordeler ved “energisk, målrettet arbeid”? (Du finner noen eksempler i del 2.) Hva er noe av det du liker ved å arbeide? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn og ungdom å lære å like å arbeide?
Hvordan blir vi velsignet når vi følger president Bensons råd i del 3? Tenk over hva du vil gjøre i dine nåværende omstendigheter for å følge dette rådet.
Hvorfor tror du at fornuftig bruk av penger fører til “fred og tilfredshet”? Til sammenligning, hva kan vi oppleve når vi ikke lever innenfor vår inntekt? (Se del 4.)

Aktuelle skriftsteder

Jakobs bok 2:17-19; Alma 34:19-29; L&p 19:35; 42:42; 75:28-29; 104:78; Moses 5:1

Hjelp til undervisningen

“For å hjelpe elevene å forberede svar på spørsmål kan du før du leser eller presenterer noe, fortelle dem at du vil be om svar… Du kan for eksempel si: ‘Lytt mens jeg leser dette avsnittet så dere kan fortelle meg hva som interesserer dere mest i det’” (Undervisning, intet større kall [1999], 69).