Kapittel 11

Følg den levende profet

“Den viktigste profet for oss, er han som lever i vår tid.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

En kveld da Ezra Taft Benson var 15 år gammel, satt han ved middagsbordet sammen med resten av familien og lyttet mens hans far leste et brev fra president Joseph F. Smith og hans rådgivere i Det første presidentskap. En del av brevet lød: “Vi tilråder og ber inntrengende om at man innfører en ‘hjemmeaften’ over hele Kirken, da fedre og mødre kan samle sine gutter og piker omkring seg i hjemmet og lære dem Herrens ord … Hvis de hellige følger dette rådet, lover vi at det vil føre til store velsignelser. Kjærligheten i hjemmet og lydigheten mot foreldrene vil øke. Det vil utvikle tro i hjertet til Israels ungdom, og de vil få kraft til å bekjempe den onde innflytelsen og fristelsene som omgir dem.”¹

President Benson fortalte senere: “Da [far] hadde lest hele brevet, sa han: ‘Presidentskapet har talt, og dette er Herrens ord til oss!’ Fra da av holdt vi flittig familiens hjemmeaften i mitt barndomshjem.”²

Da president Benson fikk sin egen familie, videreførte han og hans hustru tradisjonen han hadde lært av sine foreldre. Han sa: “På grunn av denne erfaringen [i mine foreldres hjem] og erfaringen med familiekvelder i mitt eget hjem, kan jeg vitne om at store åndelige velsignelser kan komme av dette.”³

I 1947 ba Det første presidentskap Kirkens medlemmer om å fornye sin innsats for å holde familiens hjemmeaften. President Benson, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, understreket dette temaet i en generalkonferansetale. Han vitnet om familien som “en guddommelig institusjon”,⁴ og han minnet de hellige på de velsignelser som ville komme hvis de ville følge profetens råd om å styrke sin familie og holde hjemmeaften. Han vitnet: “Vår lykke både her og siden er forbundet med i hvilken grad vi klarer å ivareta dette store ansvaret. Mine brødre og søstre, det fortjener vår ydmyke planlegging og oppmerksomhet, og jeg er trygg på at gode resultater vil følge, at stor glede og tilfredshet vil komme hvis vi gir akt på dette i likhet med alle andre råd som er gitt oss av Kirkens presidentskap.”⁵

Etter å ha opplevd velsignelser som følge av å gi akt på Herrens utvalgte tjenere, oppfordret Ezra Taft Benson ofte siste-dagers-hellige til å ha blikket vendt mot den levende profet. Han vitnet frimodig om at hver Kirkens president han virket sammen med, var kalt av Gud.⁶ Da president Spencer W. Kimball, som hadde blitt ordinert til apostel på samme dag som president Benson, holdt sin første tale som Kirkens president for en gruppe av Kirkens ledere, ga president Benson “uttrykk for det alle tilstedeværende følte da han sterkt beveget sa: ‘President Kimball, gjennom alle år disse møtene har blitt holdt, har vi aldri hørt en slik tale som den du nettopp har holdt Det er i sannhet en profet i Israel.’”⁷ Og da dette guddommelige kallet kom til president Benson etter at president Kimball døde, tok han imot det med ydmykhet og besluttsomhet. Han sa: “Min hustru Flora og jeg har bedt kontinuerlig om at president Kimballs dager måtte bli forlenget på denne jord og at et nytt mirakel måtte bli utført på hans vegne. Nå som Herren har talt, vil vi gjøre vårt beste, under hans ledelse og veiledning, for å fremme verket på jorden.”⁸

I dag samles siste-dagers-hellige i Konferansesenteret og over hele verden for å lytte til den levende profet.

Ezra Taft Bensons læresetninger

Kirkens president er Herrens talerør på jorden.

Lær å ha blikket vendt mot profeten. Han er Herrens talerør og det eneste menneske som kan tale for Herren i dag. La hans inspirerte råd få forrang. La hans inspirerte ord være et grunnlag for å vurdere rådene fra alle lavere autoriteter. Lev deretter nær til Ånden, slik at du kan vite sannheten i alle ting.⁹

Herrens talerør og profet på jorden i dag fikk sin myndighet gjennom en linje av profeter som går tilbake til Joseph Smith, som ble ordinert av Peter, Jakob og Johannes, som ble ordinert av Kristus, som var og er Kirkens leder, denne jordens Skaper, og den Gud som alle mennesker må stå til ansvar for.¹⁰

Denne Kirken blir ikke ledet ved menneskers visdom. Jeg vet det. Den allmektige Guds kraft og innflytelse leder hans Kirke.¹¹

Den viktigste profet for oss er den levende profet.

Gud vet alt, kjenner enden fra begynnelsen av, og ingen mann blir president for Jesu Kristi kirke ved en tilfeldighet, blir i embedet på slump eller blir kalt hjem vilkårlig.

Den viktigste profet for oss, er han som lever i vår tid. Det er denne profeten som har vår tids instruksjoner fra Gud til oss. Guds åpenbaring til Adam ga ikke Noah instruksjon om hvordan han skulle bygge arken. Enhver generasjon har behov for oldtidsskriftene og den nye hellige skrift fra den levende profet. Derfor er det helt nødvendig å lese og fordype seg i de ferskeste inspirerte ord fra Herrens levende talerør. Det er derfor det er viktig at du har tilgang til og nøye leser hans ord…

Ha takk for profeten du sendte, du Herre, på denne vår dag [se Salmer,nr. 17].¹²

Vokt dere for dem som vil sette de døde profeter opp mot de levende profeter, for de levende profeter har alltid forrang.¹³

Enhver president har blitt unikt utvalgt for den tid og situasjon som verden og Kirken trengte. Alle var “dagens mann”, slik vi har vært vitne til med president Spencer W. Kimball. Overvei det mirakel som denne forutordinasjon og forberedelse er! Selv om han ble kalt og gitt nøkler mange år før kappen falt på ham, var presidenten alltid rett mann på rett sted og rett tid. Dette mirakel alene er ett av tegnene på at Kirken er guddommelig.¹⁴

La meg spørre: Trenger vi en sann Herrens profet på jorden i dag? Trengte folket på Noahs tid en profet til å advare dem åndelig og timelig? Hvis noen hadde nektet å følge Noah, ville de ha blitt reddet fra flommen? Likevel forteller Bibelen oss at i de siste dager som vi lever i, vil folkets ugudelighet bli sammenlignbar med folkets ugudelighet på Noahs tid, da Gud renset jorden ved flom [se Matteus 24:37-39]. Tror du vi trenger en profet i dag til å advare oss og forberede oss til den rensing som Gud har lovet vil komme, denne gangen ved ild?¹⁵

Hvis vi ønsker å vite vår stilling overfor Herren, la oss spørre oss selv om vår stilling overfor hans jordiske leder – er vårt liv i harmoni med Herrens salvede – den levende profet – Kirkens president og med Det første presidentskap?¹⁶

Som Kirkens president talte Ezra Taft Benson med stor kjærlighet og stort alvor.

Den levende profet forteller oss det vi trenger å vite, ikke nødvendigvis det vi ønsker å høre.

Et kjennetegn på en sann profet er at han erklærer et budskap fra Gud. Han unnskylder på ingen måte budskapet, og frykter heller ikke for de sosiale konsekvensene som kan føre til hån og forfølgelse.¹⁷

Det finnes noen som føler at deres jordiske kunnskap om et bestemt emne overgår den himmelske kunnskap som Gud gir sin profet om samme emne. De mener at profeten må ha samme jordiske attester eller opplæring som de har, før de vil godta noe profeten har å si som kanskje motsier deres jordiske utdannelse. Hvor mye jordisk utdannelse hadde Joseph Smith? Likevel ga han åpenbaringer om alle slags emner … Vi oppfordrer til jordisk kunnskap på mange områder, men husk at hvis det noensinne er konflikt mellom jordisk kunnskap og profetens ord, kan du stå sammen med profeten og bli velsignet, og tiden vil vise at du har gjort det rette

… Profeten behøver ikke si: “Så sier Herren” for å gi oss hellig skrift.

Det finnes dem som kløver ord. De kan si at profeten har gitt oss råd, men at vi ikke er forpliktet til å følge det med mindre han sier det er en befaling. Men Herren sier om profeten: “Gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere.” (L&p 21:4)

… Profeten forteller oss det vi trenger å vite, ikke alltid det vi ønsker å vite.

“Du har forkynt hårde ord til oss, mer enn vi er i stand til å bære,” klaget Nephis brødre. Men Nephi svarte: “De skyldige [synes] at sannheten er hård, for den skjærer dem i hjertet.” (1 Nephi 16:1-2.)

President Harold B. Lee sa:

“Dere vil kanskje ikke like det som kommer fra Kirkens autoritet. Det kan være i strid med deres politiske syn. Det kan gå på tvers av deres samfunnsoppfatning. Det kan virke inn på noe av deres sosiale liv … Deres og vår sikkerhet avhenger av hvorvidt vi følger … La oss ha blikket vendt mot Kirkens president.” (Conference Report, oktober 1970, s. 152-153.)

Men det er den levende profet som virkelig gjør verden opprørt. “Til og med i Kirken,” sa president Kimball, “er mange tilbøyelige til å pynte gravene til gårsdagens profeter og mentalt steine de levende.” (Instructor, 95:257.)

Hvorfor? Fordi den levende profet tar for seg det vi trenger å vite nå, og verden foretrekker at profeter enten er døde eller passer sine egne saker…

Hvordan vi reagerer på ordene til en levende profet når han forteller oss hva vi trenger å vite, men helst ikke vil høre, er en prøve på vår trofasthet…

De lærde føler kanskje at profeten bare er inspirert når han er enig med dem, ellers sier bare profeten sin mening – uttaler seg som et menneske. De rike føler kanskje at de ikke har behov for å ta imot råd fra en uanselig profet…

… Profeten vil ikke nødvendigvis være populær i verden eller blant de verdslige.

Når en profet åpenbarer sannheten, splittes folket. De ærlige av hjertet gir akt på hans ord, mens de urettferdige enten ignorerer profeten eller kjemper mot ham. Når profeten påpeker verdens synder, ønsker de verdslige enten å lukke profetens munn eller å late som om profeten ikke fantes, istedenfor å omvende seg fra sine synder. Popularitet er aldri en prøve på sannhet. Mang en profet har blitt drept eller kastet ut. Jo nærmere vi kommer Herrens annet komme, kan vi forvente at etter hvert som verdens innbyggere blir stadig mer ugudelige, vil profeten bli stadig mindre populær blant dem.¹⁸

Vi vil bli velsignet når vi følger profeten.

For å hjelpe dere gjennom de avgjørende prøvene som ligger foran oss, skal jeg gi dere… en stor nøkkel som, hvis dere vil bruke den, vil krone dere med Guds herlighet og bringe dere til seier til tross for Satans raseri

… Som kirke synger vi salmen “Ha takk for profeten du sendte” [Salmer, nr. 17]. Her er den store nøkkel – følg profeten…

… Profeten er det eneste menneske som taler på vegne av Herren i alle ting.

I kapittel 132, vers 7 i Lære og pakter taler Herren om profeten – presidenten – og sier:

“Det er aldri mer enn én på jorden til enhver tid som denne myndighet og disse prestedømmets nøkler er overdratt til.”

I kapittel 21, vers 4-6, sier Herren:

“Derfor skal dere, kirken, gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere etter hvert som han mottar dem og vandrer i all hellighet for meg,

For hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn, i all tålmodighet og tro.

For ved å gjøre disse ting skal helvetes porter ikke få makt over dere.”¹⁹

Profeten vil aldri føre Kirken på villspor.

President Wilford Woodruff sa: “Jeg sier til Israel: Herren vil aldri tillate meg eller noen annen mann som er president for denne Kirke, å lede dere på villspor. Det er ikke ifølge programmet. Det er ikke Guds vilje” [se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Wilford Woodruff (2004), 199].

President Marion G. Romney forteller om noe som hendte ham:

“Jeg husker at jeg for mange år siden, da jeg var biskop, fikk president Heber J. Grant til å tale til menigheten. Etter møtet kjørte jeg ham hjem … Da han sto der ved siden av meg, la han armen om skulderen min og sa: ‘Hold alltid blikket vendt mot Kirkens president, gutten min, og hvis han noensinne ber deg om å gjøre noe og det er galt, og du gjør det, vil Herren velsigne deg for det.’ Så sa han med et glimt i øyet: ‘Men du trenger ikke å bekymre deg for det. Herren vil aldri la sitt talerør lede folket på villspor.’” (Conference Report, oktober 1960, s. 78.)²⁰

Det går en historie om hvordan Brigham Young, da han kjørte gjennom et lokalsamfunn, så en mann bygge et hus, og ganske enkelt fortalte ham at han måtte doble tykkelsen på veggene. Ettersom han trodde at president Young var en profet, endret mannen sine planer og doblet veggenes tykkelse. Kort tid etterpå ble denne byen rammet av en flom som førte til store ødeleggelser, men denne mannens vegger sto. Mens han la taket på huset sitt, hørte folk ham synge: “Ha takk for profeten du sendte!”²¹

Som medlemmer av Kirken må vi gjennom noen vanskelige prøvelser for å komme trygt hjem. Vi vil få anledning til å velge mellom motstridende råd. Det er derfor vi må lære – og jo tidligere vi lærer det, jo bedre er det – å holde blikket festet på profeten, Kirkens president.²²

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson sa: “Lær å følge med på profeten” (del 1). Hva betyr dette for deg?
Hvorfor tror du den viktigste profeten for oss er Kirkens nåværende president? (Se del 2.) Hvilket råd har vi nylig mottatt fra den levende profet?
Når du leser gjennom del 3, kan du reflektere over en gang du har fulgt profetens råd selv om du ikke helt har forstått det. Hva kan vi lære av slike erfaringer?
Tenk på den “store nøkkel” som president Benson omtalte i del 4. Kan du nevne noen velsignelser du har mottatt når du har vært tro mot denne store nøkkel?

Aktuelle skriftsteder

2 Krønikebok 20:20; Amos 3:7; Efeserne 2:19-20; 4:11-15; L&p 1:14-16, 37-38; 107:91-92; 6. trosartikkel

Hjelp til undervisningen

“Vær ikke redd for stillhet. Folk trenger ofte tid til å tenke seg om og svare på spørsmål eller uttrykke hva de føler. Du kan stoppe opp etter å ha stilt et spørsmål, etter at noen har fortalt om en åndelig erfaring eller når en har vanskelig for å få uttrykt seg” (Undervisning, intet større kall [1999], 67).