Kapittel 2

Be alltid

“Jeg vil ydmykt oppfordre alle… til å holde nær kontakt med vår Fader i himmelen gjennom bønn.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

“Gjennom hele mitt liv har rådet om å stole på bønn blitt verdsatt høyere enn nesten alle andre råd jeg har mottatt,” sa president Ezra Taft Benson. “Det har blitt en integrert del av meg, et anker, en konstant kilde til styrke og grunnlaget for min kunnskap om det guddommelige.

‘Husk at uansett hva du gjør eller hvor du er, er du aldri alene,’ var min fars vennskapelige råd til meg som gutt. ʻVår himmelske Fader er alltid nær. Du kan strekke deg ut og motta hans hjelp ved hjelp av bønn.’ Jeg har opplevd at dette rådet er sant. Takk Gud for vi kan strekke oss ut og få tilgang til den usynlige kraft som intet menneske kan gjøre sitt beste uten.”¹

President Benson fulgte dette rådet på alle områder av livet. Da han ble oppnevnt som USAs landbruksminister, valgte han “ydmykt og omhyggelig” en gruppe menn å arbeide sammen med, idet han “ba Gud om å gi [ham] dømmekraft”.² På deres første møte spurte han “om noen hadde noe imot at møtene deres ble åpnet med bønn. Ingen hadde noen innvendinger. Dermed begynte en praksis som [han] fortsatte med i åtte år. Han inviterte alle medarbeidere til å bytte på å holde åpningsbønnen.”³ Hans medarbeidere begynte å verdsette denne praksisen, selv om de kanskje syntes det var ubehagelig i starten. En medarbeider fortalte senere at noen av mennene ikke hadde bedt høyt siden de var barn. “Vi stammet og famlet etter ord,” sa han. “Men sjefen [president Benson] viste aldri at han la merke til det. Og etter et par forsøk følte alle seg trygge. Har det hjulpet? Vel, jeg vil si at når man innleder et møte på den måten, står ikke lenger folk steilt på sine meninger. Man kommer ganske raskt til enighet om hva som burde gjøres i enhver situasjon.”⁴

President Bensons brødre i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum fikk også nytte av hans store tro på bønn. President Gordon B. Hinckley, som var president Bensons førsterådgiver i Det første presidentskap, sa:

“Jeg har knelt sammen med ham og hørt ham be.

Hans bønner var alltid interessante. Nesten uten unntak besto de for det meste av takksigelser. Han ba om svært lite. Han uttrykte takknemlighet for veldig mye.

Han takket Herren for livet, for familien, for evangeliet, for tro, for sollys og regn, naturens gaver og menneskenes frihetselskende instinkter. Han takket Herren for venner og medarbeidere. Han uttrykte kjærlighet til Frelseren og takknemlighet for hans sonoffer. Han takket Herren for anledningen til å tjene folket.”⁵

President Benson og hans hustru Flora skapte et hjem der alle ba, hver for seg og i fellesskap. Deres sønn Mark sa: “Når pappa knelte ned for å be, hadde han ikke hastverk. Det lå mening bak ordene hans. Det var ingen tvil om at han kommuniserte med vår Fader i himmelen.”⁶ President og søster Benson lærte sine barn å be om personlig veiledning og styrke, og også å be for hverandre. En venn av familien så en gang virkningen av denne undervisningen da hun deltok på et møte under generalkonferansen sammen med familien Benson. Hun skrev:

“En aprildag… oppdaget jeg en kilde til en av generalautoritetenes styrke.

Jeg satt sammen med de seks barna til eldste Ezra Taft Benson. Jeg hadde delt rom med et av dem mens vi gikk på college. Min interesse økte da president [David O.] McKay reiste seg og bekjentgjorde neste taler. Ærbødig så jeg at eldste Benson, som jeg ennå ikke hadde truffet, gikk frem til mikrofonen. Han var en stor mann, godt over en meter og åtti. Han… var internasjonalt kjent som USAs landbruksminister og et spesielt vitne for Herren, en mann som virket rolig og sikker, en som hadde talt til forsamlinger over hele verden. Plutselig var det en hånd som rørte ved armen min. En liten jente lente seg mot meg og hvisket inntrengende: ‘Be for pappa.’

Noe forundret tenkte jeg: ‘Denne beskjeden blir sendt nedover raden, og jeg må sende den videre. Skal jeg si: “Be for eldste Benson”? Skal jeg si: “Du må be for din far”?’ Jeg følte at det var nødvendig å handle raskt, og lente meg over og hvisket ganske enkelt: ‘Be for pappa.’

Jeg så at det ble hvisket videre langs raden til søster Bensons plass. Hun hadde allerede bøyd hodet…

Etter hvert som årene har gått, har generalkonferanser kommet og gått, og hver gang president Benson har reist seg for å tale, har jeg tenkt: “Hans barn, som bor spredt omkring over hele kontinentet, er nå forenet i bønn for sin far.’”⁷

“Hvis vi vil gå videre i hellighet – øke i velvilje hos Gud – kan ingenting erstatte bønn.”

Ezra Taft Bensons læresetninger

Jesus Kristus sa at vi skulle be alltid.

Under sitt jordiske virke lærte Jesus oss et mønster for bønn:

“Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.

Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.” (Matteus 6:9-13.)

Han sa videre “at de alltid skulle be og ikke bli trette”. (Lukas 18:1.)

“Våk og be,” sa han, “for at dere ikke må komme i fristelse!” (Matteus 26:41.)

I denne evangelieutdeling formante han: “Be alltid så den onde ikke får makt over dere og fjerner dere fra deres stilling.” (L&p 93:49)

Frelseren erklærte til Joseph Smith: “Ved intet krenker mennesket Gud mer, og mot ingen er hans vrede mer opptent, enn mot dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting og ikke holder hans bud.” (L&p 59:21)

Vi har denne instruksjonen fra vår oppstandne Herre da han virket blant nephittene på [den] vestlige halvkule: “Dere må alltid våke og be så dere ikke blir fristet av djevelen og blir ført bort av ham som fanger…

Dere må alltid våke og be så dere ikke kommer i fristelse, for Satan ønsker å ha dere så han kan sikte dere som hvete.

Derfor må dere alltid be til Faderen i mitt navn.

Og hva som helst dere ber Faderen om i mitt navn som er riktig, med tro på at dere skal få det, se, det skal bli gitt dere.” (3 Nephi 18:15, 18-20.)⁸

Hvis vi vil gå videre i hellighet – øke i velvilje hos Gud – kan ingenting erstatte bønn. Derfor ber jeg dere innstendig om å gi bønn – daglig bønn – lønnlig bønn – en fremtredende plass i deres liv. La det ikke gå en dag uten. Samfunn med Den allmektige har vært en kilde til styrke, inspirasjon og opplysning for menn og kvinner gjennom verdens historie som har bidratt positivt til enkeltpersoners og nasjoners fremtid.⁹

Familier som ber sammen, blir velsignet med sterkere bånd av kjærlighet og himmelsk fred.

Herren tilkjennegir at det er foreldrenes ansvar å lære sine barn å be [se L&p 68:28]. Dette betyr ikke bare lønnlige bønner. Jeg er sikker på at det betyr å undervise ved eksempel gjennom familiebønn. Vi trenger den helliggjørende innflytelsen som kommer av hengivenhet i hjemmet – bønn som familie.¹⁰

Som familier trenger vi å knele i familiebønn, kveld og morgen. Bare noen få ord i tillegg til å velsigne maten, som er i ferd med å bli sedvane noen steder, er ikke nok. Vi trenger å gå ned på våre knær i bønn og takknemlighet.¹¹

Bønn har vært og er et stadig tilstedeværende anker for styrke og en kilde til veiledning i våre familieaktiviteter. Jeg husker at jeg knelte ved sengen til våre små barn, hjalp dem med bønn i deres yngre år, og at jeg senere så eldre brødre og søstre hjelpe de yngre. Vi hadde familiebønn kveld og morgen, hvor barna fikk anledning til å lede, og vi hadde spesielle bønner for å møte spesielle problemer. Vi ba for eksempel i familiebønnene for barn med oppgaver i [Kirken] … Vi ba om hjelp når et av barna sto overfor en vanskelig eksamen på videregående skole. Vi ba spesielt for medlemmer av familien [som var] langt borte … Denne spesielle omtalen av ting som var viktige for oss i våre familiebønner, ga trygghet, forvissning og styrke til medlemmer av familien som sto overfor vanskelige problemer og oppgaver.¹²

“Vi trenger den helliggjørende innflytelsen som kommer av… bønn som familie.”

Dagens uoverensstemmelser og irritasjonsmomenter smelter bort når familier kommer frem sammen for himmelens trone. Samholdet styrkes. Kjærlighetens og hengivenhetens bånd forsterkes og himmelens fred senker seg.

I slike hjem oppsendes lønnlige bønner kveld og morgenen av husstandens medlemmer. Den enkeltes og familiens problemer møtes med frimodighet etter å ha nedkalt himmelens gunst. Unge mennesker som deltar i en slik familieandakt, får sitt hjerte frigjort fra onde hensikter når de går ut om kvelden for å ha det moro. Disse [unge] vil være den bremsende innflytelsen i gruppen når fristelser oppstår. Foreldre som omgir barna med den foredlende innflytelse av daglig hengivenhet, gjør sitt bidrag til hjemmets beskyttelse.¹³

Vi kan forbedre vår kommunikasjon med vår himmelske Fader.

Her er fem fremgangsmåter for å forbedre vår kommunikasjon med vår himmelske Fader:

1. Vi skulle be ofte. Vi skulle være alene med vår himmelske Fader minst to eller tre ganger hver dag – “morgen, middag og aften”, som skriftstedet forteller oss. (Alma 34:21.) I tillegg blir vi oppfordret til å be alltid. (Se 2 Nephi 32:9; L&p 88:126.) Dette betyr at vårt hjerte stadig skulle være fylt og stadig oppløftet i bønn til vår himmelske Fader. (Se Alma 34:27.)

2. Vi skulle finne et passende sted hvor vi kan meditere og be. Vi blir formant til at dette skulle være “i [vårt] lønnkammer og på hemmelige steder og ute i villmarken”. (Alma 34:26.) Med andre ord, skulle det være fritt for distraksjoner, i lønndom. (Se 3 Nephi 13:5-6.)

3. Vi skulle forberede oss til bønn. Hvis vi ikke har lyst til å be, skulle vi be til vi får lyst til å be. Vi skulle være ydmyke. (Se L&p 112:10.) Vi skulle be om tilgivelse og barmhjertighet. (Se Alma 34:17-18.) Vi må tilgi enhver som vi har vonde følelser overfor. (Se Markus 11:25.) Likevel advarer Skriftene og sier at våre bønner vil være forgjeves hvis vi “viser bort de trengende og de nakne og ikke besøker de syke og plagede og gir av [våre] midler”. (Alma 34:28.)

4. Våre bønner skulle være meningsfylte og relevante. Vi skulle unngå å bruke de samme frasene i hver bønn. Vi ville alle bli fornærmet hvis en venn sa de samme ordene til oss hver dag, betraktet samtalen som et ork og knapt kunne vente til den var ferdig før han eller hun slo på fjernsynet og glemte oss…

Hva skulle vi be om? Vi skulle be angående vårt arbeid, om beskyttelse mot våre fiender og djevelen, om vår egen og andres velferd. Vi skulle søke råd hos Herren angående alle våre beslutninger og aktiviteter. (Se Alma 37:36-37.) Vi skulle være takknemlige nok til å takke for alt vi har. (Se L&p 59:21.) Vi skulle anerkjenne hans hånd i alle ting. Utakknemlighet er en av våre store synder.

Herren har erklært følgende i nyere tids åpenbaring: “Og den som mottar alle ting med takknemlighet, skal bli forherliget, og jordiske ting skal han få i tillegg, ja, ett hundre fold, ja, mer.” (L&p 78:19)

Vi skulle be om det vi trenger, og være påpasselige så vi ikke ber om ting som kan være til skade for oss. (Se Jakobs brev 4:3.) Vi skulle be om styrke til å overvinne våre problemer. (Se Alma 31:31-33.) Vi skulle be for Kirkens president, generalautoritetene, vår stavspresident, vår biskop, vår quorumspresident, våre hjemmelærere, våre familiemedlemmer og våre samfunnsledere. Andre ting kan foreslås, men med Den hellige ånds hjelp vil vi vite hva vi skulle be om. (Se Romerne 8:26-27.)

5. Når vi har bedt om noe, har vi et ansvar for å bidra til at det skal bli oppfylt. Vi skulle lytte. Kanskje Herren ønsker å gi oss råd mens vi er på våre knær.¹⁴

Gud er oppmerksom på oss og rede til å besvare våre bønner når vi setter vår lit til ham og gjør det rette.

Det er kraft i bønn. Alt er mulig ved hjelp av bønn. Det var ved bønn at himlene ble åpnet i denne evangelieutdeling. Bønnen til en fjorten år gammel gutt i Den hellige lund åpnet en ny evangelieutdeling, og førte til et syn av Faderen og Sønnen, da de viste seg som herliggjorte himmelske personer for den unge gutten Joseph [se Joseph Smith – Historie 1:11-17].¹⁵

Det er mitt vitnesbyrd, mine brødre og søstre og venner, at Gud hører og besvarer bønner. Det har jeg har aldri tvilt på. Fra barndommen av, på min mors fang der jeg først lærte å be, som ung mann i tenårene, som misjonær i fremmede land, som far, som leder i Kirken, som embedsmann, vet jeg uten tvil at det er mulig for menn og kvinner å strekke seg ut i ydmykhet og bønn og få tilgang til denne usynlige kraft – å få bønner besvart. Man står ikke alene, eller man behøver i det minste ikke stå alene. Bønn vil åpne dører. Bønn vil fjerne hindringer. Bønn vil lette press. Bønn vil gi indre fred og trøst i tider med press og stress og vanskeligheter. Takk Gud for bønn.¹⁶

Selv under prøvelser og angst er det mulig å komme nærmere Herren, føle hans innflytelse og hans oppholdende kraft – at man aldri er alene, hvis man bare vil ydmyke seg for Den allmektige. Jeg er takknemlig for dette vitnesbyrdet, for denne vissheten.¹⁷

Av personlig erfaring kjenner jeg effekten og kraften i bønn…

I 1946 fikk jeg i oppdrag av president George Albert Smith å reise til det krigsherjede Europa og gjenopprette våre misjoner fra Norge til Syd-Afrika, og å organisere et program for distribusjon av velferdsforsyninger.

Vi etablerte hovedkvarter i London. Vi gjorde deretter foreløpige avtaler med de militære på kontinentet. En av de første menn jeg ønsket å møte, var sjefen for de amerikanske styrkene i Europa. Han var stasjonert i Frankfurt, Tyskland.

Da vi kom til Frankfurt, gikk min ledsager og jeg inn for å få en avtale med generalen. Administrasjonsoffiseren sa: “Mine herrer, det vil ikke være mulig å få møte generalen på minst tre dager. Han er veldig opptatt, og kalenderen hans er full av avtaler.”

Jeg sa: “Det er svært viktig at vi får snakke med ham, og vi kan ikke vente så lenge. Vi skal være i Berlin i morgen.”

Han sa: “Beklager.”

Vi forlot bygningen, gikk ut i bilen, tok av oss hattene og forenet oss bønn. Vi gikk så inn i bygningen igjen og fant en annen offiser ved avtaleposten. Før det hadde gått femten minutter, var vi sammen med generalen. Vi hadde bedt om at vi ville få møte ham og gjøre inntrykk på ham, vel vitende om at alle hjelpeforsyninger fra enhver kilde på det daværende tidspunkt måtte overlates til de militære for distribusjon. Vårt mål, slik vi forklarte det for generalen, var å distribuere våre egne forsyninger til våre egne medlemmer gjennom våre egne kanaler, og samtidig donere forsyninger for å brødfø barn generelt.

Vi forklarte velferdsprogrammet og hvordan det ble drevet. Til slutt sa han: “Vel, mine herrer, dere kan samle inn deres forsyninger, og når de er innsamlet, er kanskje retningslinjene endret.” Vi sa: “General, våre forsyninger er allerede samlet inn. Det er de alltid. Innen 24 timer fra vi sender telegram til Kirkens første presidentskap i Salt Lake City, vil billass med forsyninger være på vei til Tyskland. Vi har mange lagerhus fylt med basisvarer.”

Han sa: “Jeg har aldri hørt om et så fremsynt folk.” Hans hjerte ble rørt slik vi hadde bedt om at det ville bli. Før vi forlot kontoret hans, hadde vi en skriftlig fullmakt til å foreta vår egen distribusjon til våre egne medlemmer gjennom våre egne kanaler.

Eldste Ezra Taft Benson og hans ledsagere ba om veiledning da de organiserte hjelpearbeid i Europa etter 2. verdenskrig.

Det tilfredsstiller sjelen å vite at Gud er oppmerksom på oss og rede til å svare når vi setter vår lit til ham og gjør det rette. Det er ingen plass for frykt blant menn og kvinner som setter sin lit til Den allmektige, som ikke nøler med å ydmyke seg for å søke guddommelig veiledning gjennom bønn. Selv om forfølgelse oppstår og tilbakeslag kommer, kan vi finne trygghet i bønn, for Gud taler fred til sjelen. Denne fred og ro er livets største velsignelse.

Som gutt i Det aronske prestedømme lærte jeg dette lille diktet om bønn. Jeg har husket det siden:

Jeg vet ikke hva som skjer i lønn,
men dette vet jeg, Gud svarer bønn.
Jeg vet han har gitt sitt ord,
om at bønner høres og setter varig spor,
de besvares i Hans egen tid,
så jeg ber og handler med flid.
Jeg vet ikke om Gud svarer min bønn
slik jeg forestilte meg i lønn,
men jeg legger den hos min Far
hvis visdom alltid gir rett svar,
han vil enten mitt ønske hedre,
eller sende et svar som er mye bedre.

… Jeg bærer vitnesbyrd for dere, mine kjære brødre og søstre, om at Gud lever. Han er ikke død … Jeg vitner om at det finnes en Gud i himmelen som hører og besvarer bønn. Jeg vet at dette er sant. Jeg vil ydmykt oppfordre alle… til å holde nær kontakt med vår Fader i himmelen gjennom bønn. Aldri før i denne evangelieutdeling har det vært større behov for bønn. Jeg ber inderlig om at vi alltid må sette vår lit til vår himmelske Fader og samvittighetsfullt forsøke å forbedre vår kommunikasjon med ham.¹⁸

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson sa at vi ikke skulle la det gå en dag uten personlig bønn (del 1). Hvordan har du blitt velsignet som følge av personlig bønn?
I del 2 nevner president Benson flere velsignelser som kommer til familier som regelmessig ber sammen. Når har du sett familiebønn føre til disse velsignelsene? Hva kan vi gjøre for å gi prioritet til familiebønn?
Overvei president Bensons fem forslag i del 3. Hvordan kan hvert av disse forslagene hjelpe oss å “forbedre vår kommunikasjon med vår himmelske Fader”? Tenk over hva du vil gjøre for å følge dette rådet.
Hvordan kan president Bensons ord i del 4 hjelpe en som tviler på bønnens kraft? Hvilket vitnesbyrd kan du føye til president Bensons?

Aktuelle skriftsteder

Jakobs brev 1:5-6; Enos 1:1-8; 3 Nephi 14:7-8; L&p 10:5; 19:38; 88:63

Studiehjelpemidler

Et prinsipp er en sannhet som veileder våre beslutninger og handlinger. “Spør deg selv mens du leser: ‘Hvilket prinsipp i evangeliet blir undervist i dette skriftstedet? Hvordan kan jeg anvende det på meg selv?’” (Undervisning, intet større kall [1999], 17).