Kapittel 24

Et liv med Kristus som midtpunkt

“Det beste mål på sann storhet er hvor Kristus-like vi er.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

President Ezra Taft Benson siterte ofte Frelserens råd til de tolv nephittiske disiplene: “Hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er” (3 Nephi 27:27).¹ Dette prinsippet – behovet for å være mer Kristus-lik – var et tilbakevendende tema i president Bensons tjenestegjerning, spesielt mens han var president for De tolv apostlers quorum og Kirkens president.

Etter å ha viet sitt liv til å tjene Herren, talte president Benson med kraft og overbevisning da han bar følgende vitnesbyrd:

“Jeg vitner for dere at det ikke finnes noen utfordring som er større, mer spennende og mer foredlende for sjelen enn å prøve å lære om Kristus og vandre i hans fotspor. Vårt forbilde, Jesus Kristus, vandret på denne jord som det største eksempel. Han er vår talsmann hos Faderen. Han utarbeidet det store sonoffer, slik at vi kunne få en fylde av glede og bli opphøyet i overensstemmelse med hans nåde og vår omvendelse og rettferdighet. Han gjorde alle ting fullkomment og befaler oss å være likesom han og hans Fader er fullkomne. (Se 3 Nephi 12:48.)

‘Hva ville Jesus gjort?’ eller ‘Hva vil han at jeg skal gjøre?’ er de overordnede personlige spørsmål i dette livet. Å vandre på hans vei er den største bragd i livet. Den mann eller kvinne hvis liv ligner mest på Mesterens, er den mest fremgangsrike.”²

Når president Benson formante de hellige til å følge Frelserens fullkomne eksempel, minnet han dem på at de bare kunne klare det med Frelserens hjelp. Han sa:

“Jeg vet at Herren lever. Jeg vet at han elsker oss. Jeg vet at uten ham kan ingen lykkes, men i kompaniskap med ham kan ingen mislykkes.

Jeg vet at Gud kan gjøre mye mer ut av vårt liv enn vi kan.

Måtte vi alle ha moralsk mot fra dette øyeblikk av til mer fullstendig å anstrenge oss hver dag for å tenke på Kristus, lære av ham, vandre i hans fotspor og gjøre det han vil at vi skal gjøre.”³

“Jesus sier… Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6).

Ezra Taft Bensons læresetninger

Jesu Kristi undervisning og eksempel er den store norm for hele menneskeheten.

For to tusen år siden vandret en fullkommen mann på jorden: Jesus Kristus. Han var sønn av en himmelsk far og en jordisk mor. Han er denne verdens Gud, under Faderen. Han lærte menneskene sannheten så de kunne være fri. Hans eksempel og forskrifter gir oss den store norm, den eneste sikre vei for hele menneskeheten.⁴

Ingen annen enkelt innflytelse har hatt så stor innvirkning på denne jord som Jesu Kristi liv. Vi kan ikke forestille oss vårt liv uten hans læresetninger. Uten ham ville vi være hjelpeløse i en luftspeiling av tro og tilbedelse med utgangspunkt i frykt og mørke hvor det sanselige og materialistiske råder. Vi er langt unna målet han satte for oss, men vi må aldri tape det av syne, og heller ikke må vi glemme at vår store klatring mot lyset, mot fullkommenhet, ikke ville være mulig uten hans undervisning, hans liv, hans død og hans oppstandelse

… Vi må lære og lære på nytt at bare ved å ta imot og etterleve kjærlighetens evangelium slik det ble forkynt av Mesteren, og bare ved å gjøre hans vilje, kan vi bryte båndene av uvitenhet og tvil som binder oss. Vi må lære denne enkle, strålende sannhet, slik at vi kan oppleve Åndens edle gleder nå og for evig. Vi må glemme oss selv for å gjøre hans vilje. Vi må sette ham først i livet.⁵

I det 14. kapittel i Johannes tar Jesus kjærlig farvel med sine disipler etter det siste måltid. Han forteller dem at han går for å forberede et sted for dem i sin fars hus, at der han er, kan de også være. Og Tomas sier til ham:

“Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?

Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Johannes 14:5-6.) Veien ligger foran oss. Den er tydelig merket.⁶

Vi kommer til Kristus når vi ser hen til ham i enhver tanke og etterligner hans egenskaper.

Slik Mormons bok uttrykker det, må vi “tro på Kristus og ikke fornekte ham”. (2 Nephi 25:28.) Vi må stole på Kristus og ikke på kjøds arm. (Se 2 Nephi 4:34.) Vi må komme “til Kristus og bli fullkommengjort i ham”. (Moroni 10:32.) Vi må komme “med et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (3 Nephi 12:19), idet vi hungrer og tørster etter rettferdighet (se 3 Nephi 12:6). Vi må komme idet vi nyter Kristi ord (2 Nephi 31:20) slik vi mottar det gjennom hans skrifter, hans salvede og hans Hellige ånd.

Kort sagt, må vi følge “det eksempel som den levende Guds Sønn har vist” (2 Nephi 31:16).⁷

Herren sa: “Se hen til meg i enhver tanke.” (L&p 6:36) Å se hen til Herren i enhver tanke er den eneste muligheten til å være den slags menn og kvinner som vi burde være.

Herren spurte sine disipler: “Hva slags menn burde dere være?” Han svarte på sitt eget spørsmål ved å si: “Likesom jeg er.” (3 Nephi 27:27.) For å bli som han er, må vi stadig ha ham i våre tanker. Hver gang vi tar del i nadverden, lover vi å “alltid minnes ham”. (Moroni 4:3; 5:2; L&p 20:77, 79.)

Hvis tanker gjør oss til det vi er, og vi skulle være lik Kristus, må vi tenke Kristus-lignende tanker. La meg gjenta dette: Hvis tanker gjør oss til det vi er, og vi skulle være lik Kristus, må vi tenke Kristus-lignende tanker

… Vi skulle tenke på Herren. Vi skulle tenke på Kristus.⁸

La vårt privatliv, vårt hjem og vår arbeidsinnsats gjenspeile vår Kristus-lignende karakter. Lev slik at andre vil si om deg: “Det er en sann kristen!”

Ja, vi tror på Jesus Kristus, men enda viktigere er det at vi ser hen til ham, vi stoler på ham og gjør vårt beste for å etterligne hans egenskaper.⁹

Kristus er vårt ideal. Han er vårt forbilde … Det beste mål på sann storhet er hvor Kristus-like vi er.”¹⁰

A være Frelseren lik – hvilken utfordring for hvem som helst! Han er et medlem av Guddommen. Han er Frelseren er Forløseren. Han var fullkommen på alle områder av sitt liv. Det var ingen lyte eller svakhet i ham. Er det mulig for oss… å bli slik som han er? Svaret er ja. Ikke bare kan vi bli det, men det er pålagt oss, det er vårt ansvar å bli det. Han ville ikke ha gitt oss dette budet hvis han ikke mente at vi skulle følge det [se Matteus 5:48; 3 Nephi 12:48].

Apostelen Peter, her avbildet sammen med den oppstandne Jesus Kristus, underviste om hvordan vi kan etterligne Frelserens karakter.

Apostelen Peter talte om prosessen hvorved en person kan få del “i guddommelig natur” (2 Peter 1:4). Dette er viktig, for hvis vi virkelig tilegner oss det som er guddommelig, blir vi Ham lik. La oss se nærmere på hva Peter lærer oss om denne prosessen. Han sa følgende:

“Så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet,

og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt,

og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle” (2 Peter 1:5-7).

De dyder Peter skisserte, er en del av den guddommelige natur, eller Frelserens karakter. Dette er dyder vi må oppta i oss hvis vi vil bli ham lik. La oss drøfte noen av disse viktige egenskapene.

Den første egenskapen, som alle de andre føyes til, er tro. Tro er den grunnvoll som en gudlignende karakter bygges på…

Peter sier videre at vi til vår tro må tilføye dyd… Dydig oppførsel innebærer at [en person] har rene tanker og rene handlinger. Han vil ikke ha begjær i sitt hjerte, for i så fall måtte han “fornekte troen” og miste Ånden (L&p 42:23) – og det finnes ikke noe viktigere i dette arbeidet enn Ånden…

Dyd er beslektet med hellighet, en guddommelig egenskap. [Vi] skulle aktivt søke det som er dydig og skjønt, og ikke det som er nedverdigende og skittent. Dyd vil alltid pryde [våre] tanker (se L&p 121:45). Hvordan kan noen mann hengi seg til onder som pornografi, blasfemi eller vulgaritet og likevel anse seg som fullt ut dydig?…

Det neste trinnet Peter beskriver i vekstprosessen, er å føye kunnskap til vår tro og dyd. Herren har sagt: “Det er umulig for et menneske å bli frelst i uvitenhet” (L&p 131:6). Et annet sted befalte Herren: “Søk visdoms ord fra de beste bøker, søk lærdom ved studium og også ved tro” (L&p 88:118) … Selv om et hvilket som helst studium av sannhet vil ha verdi, er de frelsende sannheter de viktigste sannheter vi alle kan lære. Herrens spørsmål: “For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?” (Matteus 16:26), kan anvendes på det å skaffe seg utdannelse så vel som jakten på jordisk gods. Herren kunne også ha spurt: “For hva gagner det et menneske om han lærer alt i verden, men ikke lærer å bli frelst?” …

Når vi føyer vår åndelige utdannelse til vår verdslige læring, vil det hjelpe oss å holde søkelyset på det som har størst betydning i dette liv…

En annen egenskap som Peter beskriver som en del av den guddommelige natur, er måtehold. [En måteholden person] behersker seg med hensyn til følelser og verbale uttrykk. Han gjør ting med måte og ligger ikke under for overdreven nytelse. Kort sagt, han har kontroll over seg selv. Han er herre over sine følelser, og ikke omvendt…

I tillegg til måtehold må vi ha tålmodighet… Tålmodighet er en annen form for selvkontroll. Det er evnen til å utsette belønning og til å tøyle sine lidenskaper. I sitt forhold til sine nære vil en tålmodig mann ikke beskjeftige seg med ubesindig adferd som han senere vil angre på. Tålmodighet er besinnelse under stress. En tålmodig mann har forståelse for andres feil.

En tålmodig mann venter også på Herren. Vi leser eller hører av og til om folk som søker en velsignelse fra Herren, og så blir de utålmodige når den ikke kommer raskt. En del av den guddommelige natur er å stole nok på Herren til å være “stille og kjenne at [han er] Gud” (L&p 101:16).

En [person] som er tålmodig, vil være tolerant overfor feil og svakheter hos sine kjære. Fordi han elsker dem, vil han hverken finne feil eller kritisere eller legge skylden på andre.

En annen egenskap Peter nevner, er vennlighet… En som er vennlig, er sympatisk og velvillig overfor andre. Han har omtanke for andres følelser og er høflig i sin oppførsel. Han er hjelpsom av natur. Vennlighet unnskylder andres svakheter og feil. Vennlighet er noe vi viser alle – eldre og unge, dyr, de av lavere status så vel som de høyt ansette.

Dette er de sanne egenskaper som tilhører den guddommelige natur. Kan dere se hvordan vi blir mer lik Kristus når vi er mer dydige, vennlige og tålmodige, og har bedre kontroll over våre følelser?

Apostelen Paulus brukte noen levende uttrykk for å illustrere at et medlem av Kirken må være annerledes enn verden. Han anbefalte oss å ikle oss Kristus (Galaterne 3:27), “avlegge det gamle menneske” og “ikle [oss] det nye menneske” (Efeserne 4:22, 24).

Den siste dyd i den guddommelige karakter, den som setter kronen på verket, er nestekjærlighet, eller Kristi rene kjærlighet (se Moroni 7:47). Hvis vi virkelig vil søke å bli mer lik vår Frelser og Mester, da skulle vårt høyeste mål være å lære å vise kjærlighet slik han gjør det. Mormon beskrev kjærlighet som “det største av alt” (Moroni 7:46).

Vår verden taler en god del om kjærlighet, og mange søker den. Men Kristi rene kjærlighet er svært forskjellig fra det verden kaller kjærlighet. Kjærligheten søker aldri selvisk tilfredsstillelse. Kristi rene kjærlighet søker bare andres evige vekst og glede…

Frelseren erklærte at det evige liv er å kjenne den eneste sanne Gud og hans Sønn Jesus Kristus (se Johannes 17:3). Hvis dette er sant, og jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at det er sant, må vi spørre hvordan vi kan lære Gud å kjenne. Prosessen med å legge én guddommelig egenskap til en annen, som beskrevet av Peter, blir nøkkelen til å oppnå denne kunnskapen som fører til evig liv. Legg merke til Peters løfte, som kommer umiddelbart etter prosessen som beskrives:

“For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus” (2 Peter 1:8; uthevelse tilføyd)

… Jeg ber om at disse Frelserens egenskaper og evner må vokse i oss, slik at vi når vi står overfor dommen og Han spør hver enkelt av oss: “Hva slags mann er du?” kan løfte hodet i takknemlighet og glede og svare: “Likesom du er.”¹¹

Frelseren vil trøste oss og løfte oss opp i våre anstrengelser for å holde oss på veien han har staket ut for oss.

I den grad vi avviker fra den vei som er staket ut for oss av mannen fra Galilea, i den grad mislykkes vi i våre personlige kamper … Men vi er ikke uten hans hjelp. Om og om igjen fortalte han sine disipler og oss alle: “La ikke deres hjerte forferdes…”

“Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!”

“Jeg skal ikke etterlate dere farløse…”

“Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. …” (Johannes 14:1, 14, 18, 27.)¹²

La oss igjen vende oss til Mormons bok… for å lære noen prinsipper om å komme til Kristus, bli ham hengiven, la ham være det sentrale i vårt liv og gå helt opp i ham. Vi skal bare sitere noen få av de tallrike skriftsteder om denne saken.

Først må vi vite at Kristus ber oss komme til ham. “Se, han innbyr alle mennesker, for barmhjertighetens armer er rakt ut mot dem… Ja, han sier: Kom til meg, og dere skal spise av frukten fra livets tre” (Alma 5:33-34).

Kom, for han står “med åpne armer for å ta imot dere” (Mormon 6:17).

Kom, for “han vil trøste dere i deres plager, og han vil tale deres sak” (Jakobs bok 3:1).

“Kom til ham, ofre hele deres sjel som et offer til ham” (Omni 1:26).

Da Moroni avsluttet opptegnelsen over jaredittenes nasjon, skrev han: “Jeg [vil] råde dere til å søke denne Jesus som profetene og apostlene har skrevet om” (Ether 12:41).

I Moronis avslutningsord skrevet mot slutten av den nephittiske sivilisasjon, sa han: “Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham… Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere” (Moroni 10:32).

De som har forpliktet seg overfor Kristus, vil “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder” de måtte være, “like til døden” (Mosiah 18:9). De vil alltid ha Kristi navn skrevet i sitt hjerte (Mosiah 5:12). De påtar seg “Kristi navn og [er] fast bestemt på å tjene ham til enden” (Moroni 6:3).

Når vi setter Kristus i sentrum, “taler [vi] om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus” (2 Nephi 25:26). Vi “[mottar] Guds behagelige ord, og [nyter] av hans kjærlighet” (Jakobs bok 3:2). Selv da Nephis sjel sørget på grunn av hans skrøpeligheter, sa han: “[Jeg vet] hvem jeg har satt min lit til. Min Gud har vært min støtte” (2 Nephi 4:19-20).

Vi husker Almas råd: “La alle dine gjerninger være for Herren, og hvor du enn går, så la det være i Herren. Ja, la alle dine tanker være rettet mot Herren, ja, la alltid ditt hjertes ønsker være hos Herren. Søk råd hos Herren i alt du foretar deg” (Alma 37:36-37).

“Husk, ja, husk,” sa Helaman, “at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus… at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder… ikke skal ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn” (Helaman 5:12).

Nephi sa: “[Herren] har fylt meg med sin kjærlighet, ja, så mitt kjød fortæres” (2 Nephi 4:21). De som føler at de blir fortært av Kristus, “er levendegjort i Kristus” (2 Nephi 25:25). De har ikke “noen lidelser som ikke ble oppslukt i gleden over Kristus” (Alma 31:38). Jesus tar dem i sine armer (Mormon 5:11). Nephi sa: “Jeg fryder meg i min Jesus, for han har forløst min sjel” (2 Nephi 33:6). Lehi sa: “Jeg er for evig omfavnet i hans kjærlighets armer” (2 Nephi 1:15)…

… Denne store sjel, Mormon [skrev et] brev til sin elskede sønn Moroni med disse ord:

“Min sønn, vær trofast i Kristus, og måtte ikke det som jeg har skrevet, bedrøve deg så det knuger deg ned til døde. Men måtte Kristus løfte deg opp, og måtte hans lidelser og død og det at han viste våre fedre sitt legeme, og hans barmhjertighet og langmodighet og håpet om hans herlighet og om evig liv for evig hvile i ditt sinn.

Og måtte den nåde som kommer fra Gud Faderen, hvis trone er høyt i himlene, og fra vår Herre Jesus Kristus, som sitter ved hans krafts høyre hånd inntil alle ting skal bli ham underlagt, være hos deg og med deg i all evighet” (Moroni 9:25-26).

Min bønn for enhver av oss er at også vi må følge dette inspirerte råd: “Vær trofast i Kristus.” Da vil han løfte oss opp, og hans nåde vil være og bli hos oss for evig.¹³

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson erklærte: “Ingen annen enkelt innflytelse har hatt så stor innvirkning på denne jord som Jesu Kristi liv” (del 1). På hvilke måter har Frelserens liv hatt innflytelse på jorden? På hvilke måter har hans liv påvirket deg?
Hvordan blir vårt liv forandret når vi tenker på Kristus? Hvilken sammenheng er det mellom våre tanker og våre egenskaper? Når du studerer del 2, kan du tenke over hva du kan gjøre for mer fullstendig å utvikle de Kristus-lignende egenskaper som er nevnt der.
Hvordan kan læresetningene i del 3 gi oss håp når vi gjør vårt beste for å bli mer lik Frelseren? Hvordan har Frelseren hjulpet deg i din innsats for å følge ham?

Aktuelle skriftsteder

Markus 8:34; Filipperne 4:13; 1 Johannes 3:23-24; 2 Nephi 25:23, 26; Mosiah 3:19; Alma 7:11-13; Moroni 7:48

Studiehjelpemidler

“Planlegg studieaktiviteter som vil bygge opp din tro på Frelseren” (Forkynn mitt evangelium [2004], 22). Mens du studerer kan du for eksempel tenke over spørsmål som de følgende: “Hvordan kan disse læresetningene hjelpe meg å øke min forståelse av Jesu Kristi forsoning? Hvordan kan disse læresetningene hjelpe meg å bli mer lik Frelseren?”