Kapittel 6

Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser

“Vi erklærer at Jesus Kristus er guddommelig. Vi ser hen til ham som den eneste kilde til vår frelse.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

“Jeg kan ikke huske en tid da jeg ikke trodde på Jesus Kristus,” sa president Ezra Taft Benson. “Det virker som om det at han levde, døde og oppsto, alltid har vært en del av meg. Jeg ble oppdratt i et hjem av trofaste foreldre som oppriktig trodde på og vitnet om Kristus, noe jeg er dypt takknemlig for.”¹

Dette vitnesbyrdet om Jesus Kristus var grunnlaget for president Bensons liv. Det formet hans prioriteringer, veiledet hans beslutninger og hjalp ham gjennom prøvelser. Det ga perspektiv på hensikten med jordelivet, og tillit til det, det evige livs løfter og velsignelser.

I løpet av sin tjenestegjerning som apostel og som et spesielt vitne om Jesus Kristus, bar president Benson ofte vitnesbyrd om Frelseren. Han visste at “spørsmålet noen ganger stilles: ‘Er mormoner kristne?’” og vitnet:

“Vi erklærer at Jesus Kristus er guddommelig. Vi ser hen til ham som den eneste kilde til vår frelse. Vi gjør vårt ytterste for å etterleve hans læresetninger, og vi ser frem til den tid da han skal komme tilbake til denne jord og styre og regjere som kongers Konge og herrers Herre. Med ordene til en profet i Mormons bok sier vi… ‘Det [gis ikke] noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn i og gjennom Den Allmektige Herre Kristi navn’ (Mosiah 3:17).”²

President Bensons erklæringer om Jesu Kristi guddommelighet var ofte knyttet til Mormons bok.³ “Gjennom Mormons bok har Gud i vår tid gitt oss håndgripelig bevis på at Jesus er Kristus,” sa han.⁴ Han sa at Mormons boks “store misjon” er å overbevise menneskene om denne sannheten.⁵ “Over halvparten av alle versene i Mormons bok henviser til vår Herre,” sa han. Han er gitt over hundre forskjellige navn i Mormons bok. De har en spesiell betydning når det gjelder å beskrive hans guddommelige natur.”⁶

President Bensons vitnesbyrd om Frelseren viste hvilken personlig nærhet han følte til ham:

“Jeg elsker ham av hele min sjel.

Jeg vitner ydmykt om at han er den samme kjærlige, medfølende Herre i dag som da han vandret på de støvete veiene i Palestina. Han står sine tjenere på jorden nær. Han bryr seg om og elsker hver og en av oss i dag. Det kan du være sikker på.

Han lever i dag som vår Herre, vår Mester, vår Frelser, vår Forløser og vår Gud.

Måtte Gud velsigne oss alle med å tro på ham, med å ta imot ham, med å tilbe ham, med fullt ut å stole på ham og med å følge ham.”⁷

“Ingen begivenhet kan være viktigere for enkeltpersoner eller nasjoner enn Mesterens oppstandelse.”

Ezra Taft Bensons læresetninger

På grunn av hans uendelige kjærlighet til oss, forløste Jesus Kristus oss fra fysisk og åndelig død.

Ingen annen enkelt innflytelse har hatt så stor innvirkning på denne jord som Jesu Kristi liv. Vi kan ikke forestille oss vårt liv uten hans læresetninger. Uten ham ville vi være hjelpeløse i en luftspeiling av tro og tilbedelse med utgangspunkt i frykt og mørke hvor det sanselige og materialistiske råder. Vi er langt unna målet han satte for oss, men vi må aldri miste det av syne, og heller ikke må vi glemme at vår store klatring mot lyset, mot fullkommenhet, ikke ville være mulig uten hans undervisning, hans liv, hans død og hans oppstandelse.⁸

For å ha noe mål av takknemlighet for det [Jesus Kristus] gjorde for oss, må vi huske disse viktige sannheter:

Jesus kom til jorden for å gjøre vår Faders vilje.

Han kom med en forutviten om at han skulle bære byrden av alle våre synder.

Han visste at han ville bli løftet opp på korset.

Han ble født til å bli alle menneskers Frelser og Forløser.

Fordi han var Guds Sønn og var i besittelse av Guds kraft, var han i stand til å utføre sin misjon.

Fordi han elsker oss, var han villig til å utføre sin misjon.

Ingen dødelig skapning hadde makt eller evne til å forløse alle andre kjødelige mennesker fra deres fortapte og falne tilstand. Heller ikke kunne noen annen frivillig bøte med sitt liv og derved tilveiebringe en altomfattende oppstandelse for alle andre mennesker.

Bare Jesus Kristus var i stand til og villig til å utføre en slik forløsende kjærlighetshandling.⁹

Jesus Kristus… kom til jorden på et forutbestemt tidspunkt gjennom en kongelig fødselsrett som bevarte hans guddommelighet. I hans natur var det en kombinasjon av hans jordiske mors menneskelige egenskaper og hans evige Faders guddommelige egenskaper og krefter.

Hans unike avstamning gjorde ham til arving til den ærefulle tittelen – Guds enbårne Sønn i kjødet. Som Guds Sønn arvet han krefter og intelligens som intet menneske noensinne har hatt hverken før eller siden. Han var bokstavelig talt Immanuel, som betyr “Gud med oss”. (Se Jesaja 7:14; Matteus 1:23.)

Selv om han var Guds Sønn sendt til jorden, krevde Faderens guddommelige plan at Jesus ble utsatt for alle jordelivets vanskeligheter og prøvelser. Dermed ble han gjenstand for “fristelser… sult, tørst og utmattelse”. (Mosiah 3:7.)

For å kvalifisere som Forløser av alle vår Faders barn, måtte Jesus være fullkomment lydig mot alle Guds lover. Fordi han underkastet seg Faderens vilje, vokste han “fra nåde til nåde inntil han mottok en fylde” av Faderens kraft. Dermed hadde han “all makt, både i himmel og på jord”. (L&p 93:13, 17.)¹⁰

Fordi [Jesus] var Gud – Guds Sønn – kunne han bære vekten og byrden av andre menneskers synder. Jesaja profeterte [om] vår Frelsers villighet til å gjøre dette med disse ord: “Sannelig våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret … Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Jesaja 53:4-5.)

Denne hellige, uselviske handlingen av å frivillig påta seg alle andre menneskers synder, er forsoningen. Hvordan én kunne bære alles synder er utenfor jordiske menneskers fatteevne. Men ett vet jeg: Han påtok seg alles synder, og gjorde det av sin uendelige kjærlighet til hver enkelt av oss. Han har sagt: “For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg… Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg. Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake.” (L&p 19:16, 18.)

På tross av denne uutholdelig ildprøven, tok han kalken og drakk. Han led alle menneskers smerter så vi skulle slippe å lide. Han holdt ut ydmykelsen og fornærmelsene fra sine forfølgere uten klage eller gjengjeldelse. Han utholdt piskingen og deretter vanæren ved den brutale henrettelsen – korset.¹¹

I Getsemane og på Golgata utarbeidet [Jesus] den altomfattende og evige forsoning. Det var den største enkeltstående kjærlighetshandling i den nedtegnede historie. Så fulgte hans død og oppstandelse.

Slik ble han vår Forløser – han forløste oss alle fra fysisk død, og forløste dem av oss fra åndelig død som vil rette oss etter evangeliets lover og ordinanser.¹²

Vi vil kanskje aldri i jordelivet fatte eller begripe hvordan han gjorde det han gjorde, men vi må forstå hvorfor han gjorde det han gjorde.

Alt han gjorde, kom av hans uselviske, uendelige kjærlighet til oss.¹³

“Ingen annen enkelt innflytelse har hatt så stor innvirkning på denne jord som Jesu Kristi liv.”

Jesus Kristus kom frem fra graven, og han lever i dag som en oppstanden person.

De største hendelsene i historien er de som påvirker flest mennesker i lengst tid. Ifølge denne standarden kan ingen begivenhet være viktigere for enkeltpersoner eller nasjoner enn Mesterens oppstandelse.

Hver eneste sjel som har levd og dødd på jorden, vil med sikkerhet gjenoppstå, og dette er utvilsomt noe man burde gjøre grundige forberedelser for. En strålende oppstandelse skulle være målet for hver mann og kvinne, for oppstandelsen vil bli en realitet.

Ingenting er mer fullstendig universelt enn oppstandelsen. Alle levende vesener vil stå opp fra de døde. “For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.” (1 Korinterbrev 15:22.)

Skriftene forteller oss at på den tredje dagen etter Jesu korsfestelse var det et stort jordskjelv. Steinen ble rullet tilbake fra døren til graven. Da noen kvinner som var blant de mest hengivne av hans tilhengere, kom til stedet med krydder, “fant de ikke Herren Jesu legeme”.

Engler viste seg for dem og sa: “Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått!” (Lukas 24:3-6.) Ingenting i historien kan sammenlignes med denne dramatiske bekjentgjørelsen: “Han er ikke her, han er oppstått!”

Det faktum at vår Herre er oppstanden, er basert på vitnesbyrd fra mange troverdige vitner. Den oppstandne Herre viste seg for flere kvinner, for de to disiplene på veien til Emmaus, for Peter, for apostlene, og “deretter”, som Paulus rapporterte, “ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang … Men sist av alle ble han òg sett av [Paulus].” (1 Korinterbrev 15:6, 8)…

Som ett av hans vitner i de siste dager, vitner jeg om at han lever i dag. Han er en oppstanden person. Han er vår Frelser, vår Herre, selveste Guds Sønn. Jeg vitner om at han vil komme igjen som vår herliggjorte, oppstandne Herre. Den dagen er ikke langt borte. For alle som tar imot ham som Frelser og Herre, betyr hans bokstavelige oppstandelse at livet ikke slutter ved døden, for han lovet: “For jeg lever, og dere skal leve.” (Johannes 14:19.)¹⁴

Han alene hadde kraften til å oppstå. Den tredje dagen etter at han ble begravet, kom han frem fra graven i live og viste seg for mange … Som et av [hans] spesielle vitner som er kalt til dette i dag, vitner jeg om at han lever. Han lever med et oppstandent legeme. Det finnes ingen sannhet eller kjensgjerning som jeg er sikrere på, enn sannheten om vår Herres faktiske oppstandelse.¹⁵

Vi må være tapre i vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus.

En høyst uvurderlig velsignelse som er tilgjengelig for alle medlemmer av Kirken, er et vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet og hans Kirke. Et vitnesbyrd er en av de få eiendelene vi kan ta med oss når vi forlater dette livet.

Å ha et vitnesbyrd om Jesus er å ha kunnskap gjennom Den hellige ånd om Jesu Kristi guddommelige misjon.

Et vitnesbyrd om Jesus er å kjenne det guddommelige ved vår Herres fødsel – at han virkelig er den Enbårne Sønn i kjødet.

Et vitnesbyrd om Jesus er å vite at Han var den lovede Messias, og at Han, mens han levde som fremmed blant menneskene, utførte mange mektige mirakler.

Et vitnesbyrd om Jesus er å vite at lovene som Han foreskrev som sin lære, er sanne, og deretter overholde disse lovene og ordinansene.

Å ha et vitnesbyrd om Jesus er å vite at Han frivillig påtok seg alle menneskers synder i Getsemane, noe som fikk ham til å lide på både kropp og ånd og til å blø fra hver pore. Alt dette gjorde Han for at vi ikke skulle behøve å lide hvis vi ville omvende oss. (Se L&p 19:16, 18.)

Å ha et vitnesbyrd om Jesus er å vite at Han kom frem seirende fra graven med et fysisk, oppstandent legeme. Og fordi Han lever, skal hele menneskeheten også leve.

Å ha et vitnesbyrd om Jesus er å vite at Gud Faderen og Jesus Kristus virkelig viste seg for profeten Joseph Smith for å etablere en ny utdeling av Hans evangelium, slik at frelse kunne forkynnes for alle folkeslag før han kommer.

Å ha et vitnesbyrd om Jesus er å vite at Kirken som Han opprettet i tidenes midte og gjenopprettet i nyere tid, er, slik Herren har erklært, “den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate.” (L&p 1:30)

Å ha et slikt vitnesbyrd er avgjørende. Men det er enda viktigere å være tapre i vårt vitnesbyrd.

Et vitnesbyrd om Jesus betyr at vi aksepterer Jesu Kristi guddommelige misjon, mottar hans evangelium og gjør Hans gjerninger. Det betyr også at vi aksepterer Joseph Smiths og hans etterfølgeres profetiske misjon og følger deres råd. Jesus sa: “Enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme.” (L&p 1:38)

Om dem som til slutt vil motta det celestiale rikes velsignelser, sa Herren til Joseph Smith:

“Det er de som mottok Jesu vitnesbyrd og trodde på hans navn og ble døpt i likhet med hans begravelse, idet de ble begravet i vannet i hans navn, og dette ifølge det bud som han har gitt.” (L&p 76:51)

Dette er de som er tapre i vitnesbyrdet om Jesus, og som ifølge Herrens erklæring, vil “seire ved tro og bli beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd som Faderen utgyter over alle dem som er rettferdige og sanne”. (L&p 76:53)¹⁶

Tro på Jesus Kristus innebærer å stole fullstendig på ham og følge hans læresetninger.

Vår religions grunnleggende prinsipp er tro på den Herre Jesus Kristus. Hvorfor er det hensiktsmessig å konsentrere vår tillit, vårt håp og vår tro om én enkelt skikkelse? Hvorfor er tro på Ham så nødvendig for å få fred i sinnet i dette liv og håp i den kommende verden?

Våre svar på disse spørsmålene avgjør om vi møter fremtiden med mot, håp og optimisme, eller med frykt, angst og pessimisme.

Mitt budskap og vitnesbyrd er følgende: Bare Jesus Kristus har de unike kvalifikasjoner som skal til for å gi oss det håp, den tillit og den styrke vi trenger for å overvinne verden og heve oss over vår menneskelige utilstrekkelighet. For å gjøre dette, må vi sette vår lit til ham og etterleve hans lover og læresetninger…

Tro på ham er mer enn bare å erkjenne at han lever. Det er mer enn bare å hevde at man tror.

Tro på Jesus Kristus vil si at vi stoler fullt og fast på ham. Som Gud har han ubegrenset stor makt, intelligens og kjærlighet. Det finnes ikke noe menneskelig problem som ligger utenfor hans evne å løse. Fordi han har underkastet seg alle ting (se L&p 122:8), vet han hvordan han skal hjelpe oss til å heve oss over våre daglige problemer.

Tro på ham betyr å tro at selv om vi ikke forstår alle ting, gjør han det. Derfor må vi se hen til ham “i enhver tanke” og ikke tvile eller frykte. (L&p 6:36)

Tro på ham betyr å stole på at han har all makt over alle mennesker og alle nasjoner. Det finnes ingen ondskap som ikke han kan stanse. Alle ting er i hans hender. Denne jorden er hans rettmessige herredømme. Likevel tillater han ondskap, slik at vi kan gjøre valg mellom godt og ondt.

Hans evangelium er det fullkomne botemiddel for alle menneskelige problemer og samfunnsonder.

Men hans evangelium er bare effektivt når det anvendes i vårt liv. Derfor må vi “[nyte] Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle [oss] alt [vi] skal gjøre.” (2 Nephi 32:3.)

Med mindre vi gjør hans lære, viser vi ikke tro på ham.

Tenk hvor annerledes verden ville være hvis hele menneskeheten ville gjøre som han sa: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Du skal elske din neste som deg selv.” (Matteus 22:37, 39.)

Hva er så svaret på spørsmålet: “Hva skal vi gjøre med de problemer og dilemmaer som enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjoner står overfor i dag?” Her er hans enkle resept:

“Tro på Gud, tro at han er til og at han skapte alle ting, både i himmel og på jord. Tro at han har all visdom og all makt både i himmel og på jord. Tro at mennesket ikke fatter alt som Herren fatter…

Tro at dere må omvende dere fra deres synder og forsake dem og ydmyke dere for Gud, og be i hjertets oppriktighet om at han må tilgi dere. Og hvis dere tror alt dette, se til at dere gjør det.” (Mosiah 4:9-10; uthevelse tilføyd.)¹⁷

Vi blir mest velsignet og lykkelige når vi gjør vårt ytterste for å være som Jesus Kristus.

En av hensiktene med dette livet er at vi skal bli prøvet for å se om vi “vil gjøre alt hva Herren” vår Gud befaler oss. (Abraham 3:25.) Kort sagt, skulle vi lære Herrens vilje og gjøre den. Vi skulle følge Jesu Kristi mønster og bli som ham.

Det viktigste spørsmålet i livet skulle være det samme som et Paulus stilte: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” (Apostlenes gjerninger 9:6)…

Vi trenger flere menn og kvinner som følger Kristus, som alltid vil huske ham, som vil holde hans bud som han har gitt dem. Den beste målestokk på fremgang er å se hvor godt vi til enhver tid kan følge i hans fotspor.¹⁸

Noen… er villige til å dø for sin tro, men de er ikke villige til fullt ut å leve for den. Kristus både levde og døde for oss. Gjennom hans forsoning og ved å gå i hans fotspor, kan vi få den største gaven av alle – evig liv, som er den slags liv som den store Evige – vår Fader i himmelen lever.

Kristus stilte spørsmålet: “Hva slags menn burde dere være?” Han svarte med å si at vi burde være slik han er. (3 Nephi 27:27.)

Det menneske er størst og lykkeligst som former sitt liv etter Kristi mønster. Dette har intet å gjøre med jordisk rikdom, makt eller prestisje. Den eneste virkelige prøve på storhet, velsignelse og glede, er hvor nær et liv kan komme opp til å være Mesteren, Jesus Kristus, lik. Han er den rette vei, hele sannheten og det rikholdige liv.

Det konstante og mest tilbakevendende spørsmål i vårt sinn, som berører enhver tanke og handling i vårt liv, skulle være: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” (Apostlenes gjerninger 9:6.) Svaret på dette spørsmålet kommer kun gjennom Kristi lys og Den hellige ånd. De som lever slik at de er fylt med begge deler, er heldig stilt…

Tatt i betraktning alt som [Jesus Kristus] har gjort og gjør for oss, er det noe vi kan gi ham til gjengjeld.

Kristi store gave til oss var hans liv og offer. Skulle ikke det da være vår lille gave til ham – vårt liv og offer, ikke bare nå, men i fremtiden?¹⁹

[De] som blir ledet av Kristus, vil bli oppslukt av Kristus … Deres vilje blir oppslukt av hans vilje. (Se Johannes 5:30.) De gjør alltid det som er til behag for Herren. (Se Johannes 8:29.) Ikke bare ville de dø for Herren, men enda viktigere er det at de ønsker å leve for ham.

Når man kommer inn i deres hjem, viser bildene på veggene, bøkene i hyllene, musikken i luften og deres ord og handlinger at de er kristne. De står som vitner for Gud til alle tider og i alle ting, og på alle steder. (Se Mosiah 18:9.) De tenker på Kristus, og de ser hen til ham i enhver tanke. (Se L&p 6:36.) De har Kristus i sitt hjerte og har evig kjærlighet og hengivenhet til ham. (Se Alma 37:36.)

Så godt som hver uke tar de del i nadverden og vitner på nytt overfor sin evige Fader at de er villige til å påta seg hans Sønns navn, alltid minnes ham og holde hans bud. (Se Moroni 4:3.)

Slik det er uttrykt i Mormons bok, “[nyter de] Kristi ord” (2 Nephi 32:3), de “taler om Kristus” (2 Nephi 25:26), de gleder seg i Kristus (2 Nephi 25:26 ), de er “levendegjort i Kristus” (2 Nephi 25:25), og de “fryder [seg i sin] Jesus” (se 2 Nephi 33:6). Kort sagt, de glemmer seg selv i Herren, og finner evig liv. (Se Lukas 17:33.)²⁰

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Benson sa at selv om vi kanskje ikke helt forstår hvordan Frelseren utførte forsoningen, kan vi forstå hvorfor han gjorde det (se del 1). På hvilke måter påvirker denne forståelsen ditt liv?
Når du studerer del 2, kan du tenke på virkningen av Frelserens oppstandelse. Hvordan påvirker hans oppstandelse ditt liv?
Hvorfor tror du et vitnesbyrd om Jesus Kristus er “en høyst uvurderlig velsignelse”? (Se del 3.) Hva betyr det for deg å være tapper i ditt vitnesbyrd om Frelseren?
Grunn på president Bensons ord om tro på Jesus Kristus (se del 4). På hvilke måter går denne beskrivelsen av troen på Kristus utover “bare å erkjenne at han lever”?
President Benson sa at de som blir “ledet av Kristus”, er villige til å “dø for Herren, men enda viktigere er det at de ønsker å leve for ham” (del 5). Hva betyr det for deg å leve for Frelseren?

Aktuelle skriftsteder

Johannes 10:17-18; 2 Nephi 9:20-24; 31:20-21; Mosiah 16:6-11; 3 Nephi 27:20-22; Moroni 7:33; L&p 19:1-3, 16-19; 76:22-24; 3. trosartikkel

Studiehjelpemidler

“Når du føler gleden som følger av å forstå evangeliet, vil du ønske å anvende det du lærer. Gå inn for å leve i samsvar med din forståelse. Det vil styrke din tro og kunnskap og ditt vitnesbyrd” (Forkynn mitt evangelium [2004], 19).