Kapittel 1

Det store bud – elsk Herren

“Når vi setter Gud først, faller alt annet inn på sin rette plass, eller det glir ut av vårt liv.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

President Ezra Taft Bensons liv gjenspeilte hans kjærlighet til Herren og hans urokkelige beslutning om å etterleve evangeliet. En slektning sa en gang: “For Ezra og familien hans er religion en komplett livsstil – noe som skal etterleves syv dager i uken. Den får førsteprioritet når beslutninger skal tas.”¹

Folk utenfor familien Benson la også merke til president Bensons kjærlighet til Herren. I 1939, da president Benson ble stavspresident, ble han invitert til Washington, D.C. for å møte lederne i Farmernes nasjonale samvirkeråd. “Etter å ha sett ham og spurt ham ut, tilbød styret ham stillingen som organisasjonens utøvende sekretær. … Selv om han ble begeistret over dette uoppfordrede budet på hans tjenester, ønsket han ikke å takke ja. Slik han forsto det, ville jobben innebære lobbyvirksomhet ved hjelp av cocktailfester, noe som ikke ville være forenlig med hans religion.

‘Herr Benson,’ svarte dommer John D. Miller, gruppens leder: ‘Det var derfor vi valgte deg. Vi vet hva slags normer du har.’ Med full forsikring fra styret om at de ikke ville forvente at han skulle løse jordbruksproblemer over cocktailglass, aksepterte han med glede stillingen, men først etter samråd med Det første presidentskap og sin hustru.”²

President Benson sa at vi tilkjennegir vår kjærlighet til Herren ved vår villighet til å gjøre Herrens vilje. Han sa: “Jeg skulle ønske at enhver siste-dagers-hellig kunne si og mene det av hele sitt hjerte: ‘Jeg går hvor du leder meg hen. Jeg sier det du vil jeg skal si. Jeg vil være deg til behag’ [se Salmer, nr. 165]. Hvis vi alle kunne gjøre det, ville vi være sikre på å oppnå den største lykke her og opphøyelse i det celestiale rike siden.”³

I en tale på generalkonferansen i april 1988 – talen som dette kapitlet er basert på – fokuserte president Benson på det største og første bud: å elske Gud. Om denne talen sa eldste Francis M. Gibbons i De sytti: “Alt som president Ezra Taft Benson arbeidet for, alt det han sto for og alt det han håpet på – for seg selv, for sin familie og for Kirken, – er nedfelt i denne talen.”⁴

Slik Frelseren underviste den rike unge mannen, viser vi vår kjærlighet til Herren når vi hjelper andre mennesker (se Matteus 19:16-21).

Ezra Taft Bensons læresetninger

Det største og første bud er å elske Herren.

Livets store prøve er lydighet mot Gud. “Vi vil prøve dem ved dette,” sa Herren, “for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem” (Abraham 3:25).

Livets store oppgave er å lære Herrens vilje og deretter gjøre den.

Det store bud i livet er å elske Herren.

“Kom til Kristus,” formaner Moroni i sitt avsluttede vitnesbyrd, “[og elsk] Gud av hele deres makt, sinn og styrke” (Moroni 10:32).

Dette er altså det største og første bud: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt” (Markus 12:30; se også Matteus 22:37; 5 Mosebok 6:5; Lukas 10:27; Moroni 10:32; L&p 59:5).

Det er den rene kjærlighet, eller nestekjærlighet, som Mormons bok vitner om er det største av alt – som aldri svikter, som varer evig, som alle mennesker burde ha, og som de er ingenting uten (se Moroni 7:44-47; 2 Nephi 26:30).

“Derfor, mine elskede brødre,” ber Moroni inntrengende, “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham” (Moroni 7:48).

I de avsluttende beretningene om både jaredittene og nephittene, skriver Moroni at også menneskene skal ha denne Kristi rene kjærlighet, som kalles nestekjærlighet. De kan ikke arve det stedet som Kristus har beredt i sin Faders hus, og heller ikke kan de bli frelst i Guds rike (se Ether 12:34; Moroni 10:21).

Frukten som Lehi spiste av i sitt syn og som fylte hans sjel med umåtelig stor glede og som var det mest ettertraktelsesverdige av alt, var Guds kjærlighet.⁵

Når jeg tenker på nestekjærlighet… tenker jeg på min far og den dagen han ble kalt på misjon [se side 4-6 i denne boken]. Jeg antar at noen i verden vil si at det at han takket ja til det kallet, var bevis på at han egentlig ikke elsket sin familie. Å forlate syv barn og en gravid hustru hjemme alene i to år, hvordan kunne det være ekte kjærlighet? Men far hadde et større perspektiv på kjærlighet. Han visste at “alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud” (Romerne 8:28). Han visste at det beste han kunne gjøre for familien sin, var å adlyde Gud.⁶

Å elske Gud av hele ditt hjerte, sjel, sinn og styrke er altoppslukende og altomfattende. Det er ingen lunken innsats. Det er fullstendig forpliktelse av alt vi er og står for – fysisk, mentalt, følelsesmessig og åndelig – til å elske Herren.

Bredden, dybden og høyden i denne Guds kjærlighet strekker seg til alle sider av livet. Enten våre ønsker er åndelige eller timelige, skulle de ha sin rot i kjærlighet til Herren. Våre tanker og kjærlige følelser skulle konsentreres om Herren. “La alle dine tanker være rettet mot Herren,” sa Alma, “ ja, la alltid ditt hjertes ønsker være hos Herren” (Alma 37:36).⁷

Vi viser vår kjærlighet til Gud når vi setter ham først i vårt liv.

Hvorfor satte Gud det første bud først? Fordi han visste at hvis vi virkelig elsket ham, ville vi ønske å holde alle hans andre bud. “For dette er kjærligheten til Gud,” sier Johannes, “at vi holder hans bud” (1 Johannes 5:3; se også 2 Johannes 1:6).

Vi må sette Gud foran alt annet i vårt liv. Han må komme først, akkurat som han sier i det første av sine ti bud: “Du skal ikke ha andre guder foruten meg” (2 Mosebok 20:3).

Når vi setter Gud først, faller alt annet inn på sin rette plass, eller det glir ut av vårt liv. Vår kjærlighet til Herren vil bestemme fordringene på vår kjærlighet, kravene på vår tid, interessene vi arbeider videre med, samt våre prioriteringer.

Vi skulle sette Gud foran alle andre.

Da Josef var i Egypt, hva kom først i hans liv – Gud, jobben eller Potifars hustru? Da hun forsøkte å forføre ham, svarte Josef: “Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?” (1 Mosebok 39:9).

Josef ble satt i fengsel fordi han satte Gud først. Hvis vi sto overfor et lignende valg, hvor ville vi ha vår første lojalitet? Kan vi sette Gud foran sikkerhet, fred, lidenskaper, rikdom og menneskers ære?

Da Josef ble tvunget til å velge, var han mer opptatt av å behage Gud enn å behage sin arbeidsgivers hustru. Når vi må velge, er vi mer opptatt av å behage Gud enn sjefen, læreren, naboen eller kjæresten?

Josef i Egypt var villig til å gå i fengsel i stedet for å fornekte sin lojalitet til Gud.

Herren sa: “Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd” (Matteus 10:37). En av de vanskeligste prøvene av alle er når du må velge mellom å behage Gud eller å behage noen du elsker eller respekterer – ikke minst et familiemedlem.

Nephi sto overfor denne prøven og håndterte det godt da hans gode far midlertidig knurret mot Herren (se 1 Nephi 16:18-25). Job beholdt sin integritet overfor Herren selv om hans hustru ba ham forbanne Gud og dø (se Job 2:9-10).

Skriftstedet lyder: “Du skal hedre din far og din mor” (2 Mosebok 20:12; se også Mosiah 13:20). Noen ganger må man velge å hedre vår himmelske Fader fremfor en jordisk far.

Vi skulle gi Gud, våre ånders Fader, den høyeste prioritet i vårt liv. Han har som far, førsterett på vår evige velferd, foran alle andre bånd som måtte binde oss her eller siden.

Gud, vår Fader, Jesus, vår eldre bror og vår Forløser, og Den hellige ånd, Vitnet, de er fullkomne. De kjenner oss best og elsker oss mest, og vil ikke la noe være ugjort for vår evige velferd. Burde vi ikke elske dem for det og hedre dem først?

Det finnes trofaste medlemmer som sluttet seg til Kirken på tross av protester fra deres jordiske slektninger. Ved å sette Gud først ble mange av dem senere redskaper til å lede disse sine kjære inn i Guds rike.

Jesus sa: “Jeg gjør alltid det som er til behag for [Gud]” (Johannes 8:29).

Hvordan står det til i vårt hjem? Bestreber vi oss på å sette Herren først og behage ham?

Fedre, ville det glede Herren om det var daglig familiebønn og skriftlesning i ditt hjem? Og hva med å ha ukentlige hjemmeaftener og fra tid til annen å ha tid på tomannshånd med deres hustru og hvert enkelt barn? Og hvis deres barn midlertidig kom på avveie, tror du det ville glede Herren og at han vil belønne deres innsats hvis dere fortsatte å leve et eksemplarisk liv, konsekvent ba og ofte fastet for dette barnet, og stadig hadde navnet på denne sønnen eller datteren på tempelets bønneliste?

Dere mødre, som har et spesielt ansvar for god oppdragelse av Sions ungdom, setter dere ikke Gud først når dere hedrer deres guddommelige kall? … Våre mødre setter Gud først når de utfører sin viktigste misjon i sitt eget hjem.

Barn, ber dere for deres foreldre? Forsøker dere å støtte dem i deres edle bestrebelser? De vil gjøre feil, akkurat som dere, men de har en guddommelig misjon å utføre i sitt liv. Vil dere hjelpe dem å gjøre det? Vil dere føye ære til deres navn og gi dem trøst og støtte i deres eldre år?

Hvis en eller annen ønsker å gifte seg med deg utenfor templet, hvem vil du da gjøre ditt ytterste for å behage – Gud eller et menneske? Hvis du insisterer på et tempelekteskap, da vil du behage Herren og du vil velsigne den annen part. Hvorfor? Fordi vedkommende enten vil bli verdig til å reise til templet – noe som ville være en velsignelse – eller gå sin vei – noe som også kan være en velsignelse – for ingen av dere skulle ønske å dra i fremmed åk med vantro (se 2 Korinterbrev 6:14).

Du skulle gjøre deg verdig til å reise til templet. Da vil du vite at det ikke finnes noen som er god nok til at du kan gifte deg med ham eller henne utenfor templet. Hvis slike personer er så gode, vil de selv sette seg i en slik tilstand at de også kan gifte seg i templet.⁸

Når vi velger å sette Gud først i livet vårt, kommer hans velsignelser i overflod.

Menn og kvinner som overlater sitt liv til Gud, vil oppdage at han kan gjøre langt mer ut av deres liv enn de selv kan. Han vil gi dem større glede, utvide deres syn, gjøre deres sinn levende, styrke deres muskler, oppløfte deres ånd, mangfoldiggjøre deres velsignelser, gi dem flere muligheter, trøste deres sjel, gi dem venner og gi dem fred. Den som vil miste sitt liv i Guds tjeneste, vil finne evig liv.⁹

Gud ba Abraham om å ofre Isak. Hvis Abraham hadde elsket Isak høyere enn Gud, ville han da ha samtykket? Slik Herren tilkjennegir i Lære og pakter, sitter både Abraham og Isak nå som guder (se L&p 132:37). De var villige til å ofre eller bli ofret, alt ettersom Gud krevde. De har dypere kjærlighet og respekt for hverandre fordi begge var villige til å sette Gud først.

Mormons bok lærer oss at ‘det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting’ (2 Nephi 2:11) – og det er det. Motsetning gir valgmuligheter, og valgmuligheter gir konsekvenser – gode eller dårlige.

Mormons bok forklarer at menneskene “er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt” (2 Nephi 2:27).

Gud elsker oss, og djevelen hater oss. Gud ønsker at vi skal ha en fylde av glede som han har. Djevelen ønsker at vi skal være ulykkelige, slik som han er. Gud gir oss bud for å velsigne oss. Djevelen vil ha oss til å bryte disse budene for å forbanne oss.

Hver dag velger vi til stadighet ved våre ønsker, våre tanker og våre handlinger om vi ønsker å bli velsignet eller forbannet, bli lykkelige eller ulykkelige. En av livets prøvelser er at vi vanligvis ikke umiddelbart mottar den fulle velsignelse for rettferdighet eller den fulle forbannelse for ugudelighet. At den vil komme er sikkert, men det er ofte en ventetid, slik tilfellet var med Job og Josef.

I mellomtiden tror de ugudelige at de slipper unna med noe. Mormons bok forteller oss at de ugudelige “finner… glede ved sine gjerninger en tid, [men] snart kommer enden, og de blir hugget ned og kastet på ilden, hvorfra ingen vei fører tilbake” (3 Nephi 27:11).

I løpet av denne prøvetiden må de rettferdige fortsette å elske Gud, stole på hans løfter, være tålmodige og være trygge på, som dikteren sa, at “den som gjør Guds arbeid, vil få Guds lønn”…

Jeg vitner om at Guds lønn er den beste betaling som denne verden eller noen annen verden vet om. Og den kommer bare i fullt mål til dem som elsker Herren og setter ham først.

Livets store prøve er lydighet mot Gud.

Livets store oppgave er å lære Herrens vilje og deretter gjøre den.

Det store bud i livet er: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt” (Markus 12:30).

Måtte Gud velsigne oss så vi klarer å sette det første bud først, og at vi dermed kan høste fred i dette liv og evig liv med en fylde av glede i livet som kommer.¹⁰

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

I kapittel 1 underviser president Benson om “det største og første bud” (Matteus 22:38). Hvorfor tror du dette budet skulle komme først for oss? Hvilken innsikt får du av måten president Benson forbandt nestekjærlighet med dette budet på?
Hva betyr det for deg å “sette Gud først”? (Du finner noen eksempler i del 2.) Når har du sett at “alt annet [faller] inn på sin rette plass, eller det glir ut av vårt liv” når vi setter Gud først?
Grunn på president Bensons løfter til dem “som overlater sitt liv til Gud” (del 3). Hvilke eksempler har du sett på at folk overlater sitt liv til Gud? På hvilke måter gjorde Gud dem bedre enn de kunne ha blitt på egen hånd?

Aktuelle skriftsteder

Josva 24:14-15; Matteus 6:33; 7:21; Johannes 14:15, 21-24; 17:3; 1 Korinterbrev 2:9; 1 Nephi 3:7; Moroni 10:32

Hjelp til undervisningen

“Pass på at du ikke tror du er den ‘virkelige læreren’. Det er et alvorlig feilgrep … Vær forsiktig så du ikke kommer i veien. En lærers viktigste rolle er å berede veien så folk vil få åndelig erfaring med Herren” (Gene R. Cook, sitert i Undervisning, intet større kall [1999], 41).