Kapittel 48

Oppfordring til enhet, et vitnesbyrd og en velsignelse

Isin ungdom lette Brigham Young etter en religion som kunne tilfredsstille hans åndelige lengsel, men kunne ikke finne noen. Etter å ha fått Mormons bok fremlagt for seg i 1830 og deretter studert det gjengitte evangelium i nesten to år, visste han at han hadde funnet sannheten. Han ble døpt inn i Kirken, og fra da av var han urokkelig i sitt vitnesbyrd om evangeliet, som, sa han, «innbefatter all sannhet» i himmelen og på jorden… Hvor som helst disse prinsipper finnes blant alle Guds skapninger, favner Jesu Kristi evangelium og hans orden og prestedømme dem» (DNSW, 5. mai 1866, 2). Hans sterke vitnesbyrd og fullstendige hengivenhet til Kirken inspirerte de tidlige hellige til å ta imot utfordringen ved å opprette hjem i villmarken og gå sammen om å lyde Herrens befaling om å bygge opp hans kirke og forkynne hans evangelium over hele verden. Han sa: «Med Gud, engler og gode menn som hjelpere vil jeg aldri slutte å kjempe, tomme for tomme, helt til vi når målet og besitter riket. Det er min oppfatning og tro, og vi vil oppnå det. Jeg vil profetere, i den Herre Jesu Kristi navn, at vi vil besitte Guds rike på hele jorden» (DBY, 453). President Brigham Youngs vitnesbyrd fortsetter å inspirere oss i dag mens vi arbeider sammen for å bygge opp Guds rike.

Brigham Youngs læresetninger

Sanne Jesu Kristi disipler streber etter å bli forenet - av ett hjerte og ett sinn

Vi har kommet hit for å bygge opp Sion. Hvordan skal vi gjøre det?… Vi må være forenet i våre anstrengelser. Vi skulle gå til verket med en forenet tro som ett menneskes hjerte, og uansett hva vi gjør, skulle det utføres i Herrens navn, og deretter vil vi bli velsignet og få fremgang i alt vi gjør. (DBY, 284).

Troen knyttet til Jesu Kristi evangelium er beregnet å skulle forene folket til ett og bringe dem tilbake til den enhet og tro de hadde som i fordums tid etterlevet evangeliet, og til slutt bringe dem tilbake til herlighet (DBY, 283).

Jeg ber mine brødre, biskopene, eldstene, syttiene, apostlene, ja, alle menn, kvinner og barn som har påkalt Kristi navn, om å være av ett hjerte og ett sinn, for hvis vi ikke blir ett av hjerte og sinn, vil vi med sikkerhet gå til grunne før eller senere [se Moses 7:18] (DBY, 281).

En fullkommen enhet vil frelse et folk, fordi intelligente vesener ikke kan bli fullstendig ett uten ved å handle på prinsipper som gjelder evig liv. Ugudelige mennesker kan være delvis forenet i det onde, men det ligger i sakens natur at en slik enhet er av kort varighet. Selve prinsippet som de er delvis forenet i, vil i seg selv avle strid og splittelse (DBY, 282).

Himmelens religion forener folkets hjerter og gjør dem til ett. Dere kan samle et folk, og uansett hvor forskjellige de er i politiske syn, vil Jesu Kristi evangelium gjøre dem til ett, selv om det blant dem fantes medlemmer av alle landets politiske partier (DBY, 285).

I vårt samfunn har vi ingen aristokrater. Om en bror går med vaske-bjørnslue eller en fin beverskinnslue, er det samme for oss. Hvis en person er en trofast Guds tjener, har vi ikke noe imot at han kommer på møtene selv om han bare har et stykke bøffelskinn å ha på hodet. Vi tar del i nadverden sammen med ham, hilser på ham på gaten som en venn og en bror, snakker med ham, omgås med ham i selskaper og hilser ham som en likemann (DBY, 283-84).

Frelseren søkte alltid å innprente i sine disipler at det hersker fullkommen enhet blant alle celestiale vesener - at Faderen og Sønnen og deres tjener, Den hellige ånd, var ett i sin forvaltning i himmelen og blant folket som hørte denne jorden til… Hvis ikke de himmelske hærskarer var ett, ville de vært fullstendig uskikket til å bo … sammen med universets Fader og hersker (DBY, 282).

Jesus … ba til Faderen om å gjøre hans disipler til ett, som han og hans Fader var ett. Han visste at hvis de ikke ble ett, kunne de ikke bli frelst i Guds celestiale rike. Hvis noen ikke ser slik han så mens han var i kjødet, hører som han hørte, forstår som han forsto og blir nøyaktig slik som har var, etter deres forskjellige egenskaper og kall, kan de aldri bo sammen med ham og hans Fader [se Johannes 17:20-21, 3. Nephi 19:23] (DBY, 281).

Hvordan kan det ha seg at de siste-dagers-hellige føler og forstår på samme måte, er av ett hjerte og ett sinn, uansett hvor de måtte være når de tar imot evangeliet, enten det skjer i nord, syd, øst eller vest, selv i de fjerneste deler av verden? De får det som Frelseren lovet da han skulle til å forlate jorden, nemlig Talsmannen, den hellige funksjon fra det høye som anerkjenner én Gud, én tro, én dåp [se Efeserbrevet 4:5], hvis sinn er Gud Faderens vilje, i hvem det bor enhet i tro og handling, og i hvem der ikke kan være splid eller forvirring. Når de fikk dette ytterligere lys, uansett om de har sett hverandre før eller ikke, ble de straks søsken, idet de har blitt adoptert inn i Kristi familie ved den evige pakts bånd, og da kan alle utbryte, med Ruts vakre ord: «Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud»! [Rut 1:16] (DBY, 282-83).

Hvis vi var ett, ville vi bevist for himmelen, for Gud vår Fader, for Jesus Kristus, vår eldre bror, for englene, for de gode på jorden og for alle mennesker at vi er den Herre Jesu Kristi disipler. Hvis vi ikke er ett, er vi ikke den Herre Jesu disipler i den sanne betydning av ordet [se L&p 38:27] (DBY, 281).

President Young bar alltid vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium

Det frelsende evangelium er spesielt utarbeidet for å gjøre syndere til hellige, for å overvinne ondt med godt, for å gjøre hellige, gode mennesker av syndige, dårlige mennesker og for å gjøre gode mennesker bedre. Uansett hva vår synd består i, hva vi har av onde følelser, vil evangeliet hjelpe oss å overvinne det onde. Det gir oss innflytelse, kraft, kunnskap, visdom og forståelse til å overvinne våre svakheter og rense oss for Herren vår Gud (DBY, 448-49).

Vår religion lærer oss sannhet, dyd, hellighet, tro på Gud og på hans Sønn Jesus Kristus. Den åpenbarer mysterier, den gjenkaller ting fra fortid og nåtid i erindringen - og bekjentgjør tydelig ting som skal komme. Det er mekanismens funksjon. Det er den ånd som gir alle levende vesener på jorden intelligens. All sann filosofi har sitt utspring i kilden der vi får visdom, kunnskap, sannhet og kraft. Hva lærer det oss? Å elske Gud og våre medskapninger, å ha medfølelse og være full av barmhjertighet, langmodighet og tålmodighet med de ulydige og de uvitende. Det er en herlighet i vår religion som ingen annen religion som noen gang har vært etablert på jorden, uten det sanne prestedømme, noen gang har hatt. Det er kilden til all intelligens, det er å bringe himmelen til jorden og heve jorden til himmelen, å tilrettelegge all intelligens som Gud har lagt i menneskenes barns hjerter, for å blande den med den intelligens som bor i evigheten, og for å løfte sinnet over tidens ubetydelige og overfladiske ting, som er tilbøyelige til å trekke oss ned mot ødeleggelse. Det frigjør menneskets sinn fra mørke og uvitenhet, gir det den intelligens som strømmer fra himmelen og gjør det kvalifisert til å forstå alt (DNW, 1. juni 1859, 1).

Vår tro vil gi fred til alle mennesker og godvilje til alle jordens innbyggere. Den vil få alle som i oppriktighet følger dens påbud, til å fremme rettferdighet og fred, til å leve i fred i sin familie, til å prise Herren morgen og kveld, til å be sammen med familien, og vil dermed fylle dem med fredens ånd så de aldri vil fordømme eller irettesette noen uten at det er vel fortjent. De vil stå opp om morgenen med sin ånd like mild og ren som solen som kommer opp og gir verden liv og varme, like rolig og mild som brisen en sommerkveld. Intet sinne, ingen vrede, ingen ondskap, kamp eller strid (DBY, 449-50).

Hva ofrer ikke menneskene når de tar imot dette evangelium! Jo, død for liv. Det er dette de gir: mørke for lys, villfarelse for sannhet, tvil og vantro for kunnskap og visshet om det som hører Gud til (DBY, 450).

De hellige har til alle tider blitt beskyttet, oppholdt og styrket gjennom sine lidelser av en allmektig kraft, og kraften i Jesu Kristi religion har alltid oppholdt dem (DBY, 450).

Vår religion har vært en uavbrutt nytelse for meg. For meg er det herlighet, halleluja og pris Gud istedenfor sorg og bekymring. Gi meg den kunnskap, den kraft og de velsignelser som jeg har evne til å ta imot, og jeg bryr meg ikke om hvordan djevelen oppsto og heller ikke noe om ham. Jeg ønsker meg Guds visdom, kunnskap og kraft. Gi meg den religion som løfter meg høyere på intelligensskalaen - som gir meg kraft til å holde ut - så jeg, når jeg oppnår den fredens og hvilens tilstand som er beredt for de rettferdige, for all evighet kan nyte godt av samfunnet med de helliggjorte (DBY, 451).

Jeg føler meg lykkelig. «Mormonismen» har gjort meg til alt jeg er, og Guds nåde, kraft og visdom vil gjøre meg til alt jeg noen gang vil bli, enten i tid eller evighet (DBY, 451).

Herren har velsignet meg. Han har alltid velsignet meg. Fra den tid da jeg begynte å bygge opp Sion, har jeg blitt meget velsignet. Jeg kunne fortalt om omstendigheter av en så spesiell natur med hensyn til Guds forsyn overfor meg, at mine brødre og søstre i sitt hjerte ville sagt: «Jeg kan vanskelig tro dette» Men i mitt hjerte er jeg innstilt på å gjøre Guds vilje, bygge opp hans rike på jorden, opprette Sion og dens lover og frelse folket… Jeg elsker, tjener og frykter ikke Herren for å unngå å bli fordømt, og heller ikke for å få en eller annen stor gave eller velsignelse i evigheten, men ene og alene fordi prinsippene som Gud har åpenbart for å frelse jordens innbyggere, er rene, hellige og opphøyende i sin natur. I dem ligger ære og evig forøkning, de leder videre fra lys til lys, styrke til styrke, herlighet til herlighet, kunnskap til kunnskap og kraft til kraft (DBY, 452).

Jeg er så takknemlig … for at jeg har det privilegium å ha omgang med de hellige og være medlem av Guds rike, og for at jeg har venner i den levende Guds kirke (DBY, 452).

«Mormonismen» har gjort alt for meg som noen gang har blitt gjort for meg på jorden. Den har gjort meg lykkelig… Den har fylt meg med gode følelser, med fryd og glede. Mens jeg før jeg fikk evangeliets ånd var opptatt av det jeg hører andre klage over, dvs. at jeg av og til følte meg motløs, tungsindig og fortvilet og av og til syntes alt så trøstesløst ut (DBY, 452).

Men etter at jeg tok imot evangeliet, har det såvidt jeg vet, ikke et øyeblikk vært noe som har gjort meg tungsindig (DBY, 453).

Når jeg har vært omgitt av mobber, og død og ødeleggelse har tmet overalt, vet jeg ikke noe annet enn at jeg har følt meg like glad, like vel til mote som jeg gjør nå. Utsiktene kan virke dystre og meget mørke, men jeg har aldri opplevd en tid i dette evangelium da jeg ikke visste at resultatet ville bli til beste for sannhetens sak og dem som elsker rettferdighet, og jeg har alltid følt at jeg med glede kunne anerkjenne Herrens hånd i alt (DBY, 453).

Med Gud, engler og gode menn som hjelpere vil jeg aldri slutte å kjempe, tomme for tomme, helt til vi når målet og besitter riket. Det er min oppfatning og tro, og vi vil oppnå det. Jeg vil profetere, i den Herre Jesu Kristi navn, at vi vil besitte Guds rike på hele jorden, og besitte jorden (DBY, 453).

President Young lovet de trofaste hellige velsignelser

Brødre og søstre, ettersom jeg har den rett og det privilegium, ved prestedømmet, velsigner jeg dere i Herrens navn og sier: Vær velsignet. Dette er hva jeg føler overfor de siste-dagers-hellige, og vil være det til hele menneskeheten, hvis de vil ta imot mine velsignelser (DBY, 456).

Gud velsigne alle gode mennesker. Gud velsigne naturens verk, Gud velsigne sitt eget verk, felle de onde og ugudelige og dem som vil tilintetgjøre sine medmennesker, så krig og strid kan opphøre på jorden. O Herre, fjern disse fra deres embede og sett gode menn i spissen for nasjonene, så de ikke vil oppleve krig mer, men som fornuftige og siviliserte mennesker bevare fred på jorden og gjøre godt mot hverandre [se Jesaja 2:4] (DBY, 456).

Jeg har lyst til å velsigne dere uopphørlig. Mitt liv er her, min interesse, min herlighet, min stolthet, min trøst, mitt alt er her, og alt jeg venter å få, rommes til evig tid i denne kirkes midte (DBY, 456).

Hadde jeg hatt makt, ville jeg selvfølgelig velsignet folket med alt deres hjerte kunne ønske seg hvis de ikke syndet… Og hvis det var i min makt, ville jeg velsigne alle jordens innbyggere, med alt hvormed de kunne lovprise Gud og rense sitt hjerte (DBY, 457).

Hvis Herren hadde et folk på jorden som han hadde fullkommen tillit til, ville det ikke vært en velsignelse i vår Guds evigheter, som de kunne tåle i kjødet, som han ikke ville utøse over dem. Ingen tunge kan fortelle hvilke velsignelser Herren har til et folk som har vist seg verdig for ham [se 1. Korinterbrev 2:9-14] (DBY, 455).

Istedenfor at de rettferdige blir bundet fastere og fastere, vil de fortsette å få større og større frihet etterhvert som vi blir mer og mer trofaste og får mer makt med himlene og mer av Guds kraft over oss. La oss med flid søke hen til Herren, til vi oppnår tro på Jesus i sin fylde, for de som har dette, er virkelig frie (DBY, 455).

Jeg ønsker at folket skulle bli klar over at de vandrer, lever og bor i Den allmektiges nærhet. De trofaste skal ha øyne til å se som de er sett, og dere skal se at dere befinner dere midt i evigheten og i hellige veseners nærhet, og snart bli i stand til å nyte deres selskap og nærhet. Dere er storlig velsignet (DBY, 454-55).

Gjør bare så godt som dere kan i alle ting, og tillat dere aldri å utføre en handling uten at Guds ånd som er i dere, rettferdiggjør dere i å gjøre det [se Moses 6:60]. Og hvis dere lever hver dag av deres liv etter det beste lys og den forståelse dere har, og lovpriser Gud vår himmelske Fader i så stor grad som deres kunnskap går, vil jeg love dere evig liv i Guds rike (DBY, 455).

Må Gud velsigne dere! Fred være med dere! Vær inderlige i ånden, ydmyke, lærevillige og be ofte. Ta vare på dere selv, gå inn for å frelse dere selv og alt dere har noen innflytelse over, det er min ustanselige bønn for dere, i Jesu navn, amen (DBY, 456).

Studieforslag

Sanne Jesu Kristi disipler streber etter å bli forenet - av ett hjerte og ett sinn

Hva vil det si at Kristi tilhengere skal «bli fullstendig ett» eller «bli av ett hjerte og ett sinn»? (Se også Johannes 17:20-21.)
Hvorfor er det avgjørende at de hellige er forenet hvis vi skal bygge opp Guds rike? Hvorfor kan ikke noen av oss bli frelst i det celestiale rike hvis vi ikke blir ett med hverandre?
Hvordan gjør evangeliet medlemmer av Kirken med sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forskjeller i stand til å bli forenet i Herrens verk?
Hvordan kan vi virkelig bli «av ett hjerte og ett sinn» med våre medhellige og med vår Frelser, Jesus Kristus?

President Young bar alltid vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium

Hvilke virkninger av evangeliet beskrev president Young? Hvordan har du sett disse virkninger finne sted i ditt liv eller hos dem du har omkring deg?
På hvilke måter hjelper evangeliet oss å «bringe himmelen til jorden og løfte jorden opp til himmelen»?
President Young omtalte sin religion som «en uavbrutt nytelse». Hvordan kan vi fryde oss ved evangeliet? Hvilke læresetninger fra president Young i dette studiekurset har hjulpet deg til bedre å forstå og sette pris på evangeliet?
Hvordan har Jesu Kristi evangelium fylt deg med fryd og glede?

President Young lovet de trofaste hellige velsignelser

Hvordan kan medlemmer av Kirken vise seg verdige for Herren og vise at de er verdige til de store velsignelser han har til dem?
Hvordan fører det å bli «mer og mer trofast» til «større og større frihet» og kraft? Hvorfor gjør lydighet og tro oss fri?
Hvordan kan dere «leve hver dag av deres liv etter det beste lys og den beste forståelse dere har»?
Hvordan har president Youngs urokkelige vitnesbyrd og entusiasme for evangeliet påvirket deg?