Kapittel 24

Undervisning av familien

«La oss leve slik at ånden i vår religion vil være levende i oss. Da vil vi ha fred, glede, lykke og tilfredshet. Det skaper så hyggelige fedre, hyggelige mødre, hyggelige barn, hyggelige familier, naboer, lokalsamfunn og byer. Det er det verd å leve for, og jeg tror at de siste-dagers-hellige burde strebe etter dette» (DBY, 204).

Brigham Youngs læresetninger

Familien er innstiftet av Gud for tid og evighet

Hvis alle som hevder å være siste-dagers-hellige virkelig var hellige, ville vårt hjem vært et paradis. Vi ville ikke høre, føle, eller gjennomføre noe annet enn å lovprise Herrens, Den høyestes navn, gjøre vår plikt og holde hans bud (DBY, 203).

Når en mann og en kvinne har mottatt sin begavelse og er blitt beseglet [i templet for evigheten] og de etter dette har fått barn, er disse barna rettmessige arvinger til riket og til alle dets velsignelser og løfter, og de er de eneste som er [rettmessige arvinger] på denne jord (DBY, 195).

Beseglingsordinansen må utføres her … kvinne til mann, og barn til foreldre osv., inntil generasjonskjeden er fullkommengjort i beseglingsordinanser tilbake til fader Adam. Derfor har vi blitt befalt å samle oss, å komme ut fra Babylon og helliggjøre oss og bygge opp Guds Sion, … helt til jorden er helliggjort og beredt som bolig for Gud og engler (DBY, 407).

Foreldre skulle lære sine barn å holde Guds bud

Vi ser spebarnet i sin mors armer. Hvorfor er dette spebarnet her? Hva er hensikten med å skape dette lille barnet?… Du ser dette grunnlaget, startpunktet, kimen til intelligens legemliggjort i dette spebarnet, ment til å vokse og utvikle seg til manndom [eller kvinnelighet], deretter til en engels egenskap, og så videre til evig opphøyelse. Men her er grunnlaget… Her er det første sted hvor vi kan lære, dette er foten av fjellet (DBY, 205-6).

Jeg har ofte tenkt og sagt: «Hvor nødvendig det er for mødre, som er sine barns første lærere og som gjør de første inntrykk på deres unge sinn, å være strenge med seg selv.» Hvor forsiktig de skulle være så de aldri sår en falsk tanke i et barns sinn! De skulle aldri lære dem noe uten at de vet at det er riktig på alle måter. De skulle aldri si et ord som er upassende, spesielt når et barn hører det (DBY, 206-7).

La mødre begynne å undervise sine barn mens de har dem på fanget. Lær dem der å elske Herren og holde hans bud (DBY, 206).

Hvis dere mødre vil etterleve deres religion, må dere ved kjærlighet og gudsfrykt lære deres barn stadig og grundig veien til liv og frelse, lære dem den vei de skal gå, så de ikke viker fra den når de blir gamle [se Ordspråkene 22:6]. Jeg lover dere dette. Det er så sant som at solen skinner, det er en evig sannhet. Vi svikter med hensyn til denne plikt (DBY, 206).

Oppdra dine barn til å elske og frykte Herren. Studer deres tilbøyeligheter og deres temperament og behandle dem deretter. Tillat deg aldri å rette på dem når du er sint. Lær dem å elske deg istedenfor å frykte deg, og vær hele tiden opptatt av at barna som Gud så velvillig har gitt deg, i sin tidlige ungdom skal lære hvor viktige Guds orakler er og hvor skjønne prinsippene i vår hellige religion er, så de når de blir voksne menn og kvinner, alltid kan ha gode følelser for dem og aldri svikte sannheten (DBY, 207).

Foreldre, lær deres barn, ved forskrift og eksempel, hvor viktig det er å tre frem for nådens trone. Lær dem hvordan de skal leve, hvordan de skal benytte seg av elementene til livets nødvendigheter, og lær dem livets lover, så de kan vite hvordan de skal bevare sin helse og være i stand til å hjelpe andre. Og når dere underviser dem i evangeliets prinsipper, lær dem da at de er sanne, sannhet sendt ned fra himmelen til frelse for oss, og at evangeliet omfatter alle sannheter både i himmelen, på jorden og i helvete. Og lær dem også at vi har nøklene til evig liv, og at de må følge og overholde ordinansene og lovene som er forbundet med dette hellige prestedømme som Gud har åpenbart og gjengitt til opphøyelse for menneskenes barn (DBY, 207).

Hvis vi ikke anstrenger oss for å lære opp våre barn, å lære og undervise dem om disse åpenbarte sannheter, vil fordømmelsen være over oss som foreldre, eller i alle fall til en viss grad (DBY, 207).

Når foreldre leder ved riktig eksempel, bidrar de til å gi sine barn en rettferdig kurs

Vi skulle aldri tillate oss å lære våre barn én ting og praktisere noe annet (DBY, 206).

Vi skulle aldri tillate oss å gjøre noe som vi ikke er villige til å se våre barn gjøre. Vi skulle være et eksempel for dem som vi ønsker at de skal følge. Er vi klar over dette? Hvor ofte ser vi ikke foreldre kreve lydighet, god oppførsel, vennlige ord, behagelig utseende, en vennlig stemme og et behagelig uttrykk av barnet eller barna, mens de selv kjefter og er fulle av bitterhet! Hvor inkonsekvent og urimelig er ikke dette! (DBY, 208).

Hvis foreldre hele tiden vil vise sine barn eksempler som er verd å følge og kan godkjennes av vår Fader i himmelen, vil de snu strømmen i sine barns følelser så de til slutt vil ønske rettferdighet mer enn ugudelighet (DBY, 208).

La far og mor som er medlemmer av denne kirke og dette rike, ta en rettferdig kurs og av all sin makt strebe etter aldri å gjøre noe galt, men gjøre godt hele sitt liv. Om de har ett eller hundre barn, hvis de opptrer som de skulle overfor dem og binder dem til Herren ved sin tro og sine bønner, er det det samme hvor disse barna går. De er bundet til sine foreldre ved et evig bånd, og ingen makt på jorden eller i helvete kan skille dem fra deres foreldre i evigheten. De vil vende tilbake til den kilde som de kom fra (DBY, 208).

Våre barn vil elske sannheten, hvis vi bare etterlever vår religion. Foreldre skulle ta en kurs så deres barn kan si: «Jeg så aldri min far bedra en nabo eller benytte seg av ham. Jeg så aldri min far ta noe som ikke tilhørte ham, aldri, aldri! Nei, men han sa: ’Sønn, eller datter, vær ærlig, sannferdig, dydig, vennlig, flittig, klok og forsiktig og full av gode gjerninger.’» Slike læresetninger fra foreldre til deres barn vil være med dem for evig, hvis de ikke synder mot Den hellige ånd (DBY, 209).

Vi kan lede, veilede og beskjære en liten spire, og den vil vokse i den retning vi ønsker, hvis vi gjør det klokt og dyktig. Derfor, hvis vi omgir et barn med sunne og gavnlige innflytelser, gir det passende instruksjoner og fyller dets sinn med sanne tradisjoner, vil kanskje dette ledet dets fot på livets vei (DBY, 209).

Selvbeherskelse og vennlig disiplinering bidrar til å bygge sterke familier

Det å få den åndelige kontroll over oss selv og de innflytelser som vi er omgitt av, ved streng selvdisiplinering, er det første vi skulle være opptatt av, det er vår fremste oppgave, før vi kan berede veien for våre barn så de kan vokse opp uten synd og til frelse (DBY, 203).

Hva lovet du din lille datter hvis hun ville gjøre sånn og sånn? Lovet du henne en presang for å ha gjort det godt? «Ja.» Har du husket på det? «Nei, det har blitt borte for meg,» sier moren. Har du lovet henne straff hvis hun gjorde noe galt? «Ja.» Holdt du ditt ord? Det gjorde du ikke, og barnet trekker straks den slutning i sitt sinn at moren sier noe som ikke er sant - hun sier at hun vil gjøre sånn og sånn, og så gjør hun det ikke. Det er lett for mødre å lære å tilbringe sin tid sammen med barna og aldri gi dem et falskt inntrykk. Tenk før du taler… Ønsker du å gi dem presanger, så gjør det. Hvis du lover straff, så hold ditt ord, men vær forsiktig! (DBY, 210).

Foreldre skulle aldri tvinge sine barn, men lede dem frem og gi dem kunnskap etterhvert som deres sinn er beredt til å ta imot den. Det kan være nødvendig å irettesette i tide, men foreldre skulle lede sine barn ved tro fremfor ved kjeppen, og lede dem vennlig ved et godt eksempel inn i all sannhet og hellighet (DBY, 208).

Jeg kan peke ut snesevis av menn i denne forsamling som har drevet sine barn fra seg ved å bruke trekjeppen. Der man er hard, finnes ingen hengivenhet eller familiefølelse hos noen av partene. Barna vil heller være borte fra far enn sammen med ham (DBY, 203).

I våre daglige gjøremål, uansett hva det er, skulle siste-dagers-hellige, og spesielt de som har viktige stillinger i Guds rike, bevare et ensartet og rolig lynne, både hjemme og ute. De skulle aldri tillate tilbakeslag og ubehagelige omstendigheter å gjøre dem sure og irritable og usosiale hjemme og uttale ord fulle av bitterhet og bitende skarphet … og skape dysterhet og sorg i sin bolig, og gjøre seg fryktet istedenfor elsket av sin familie. Vi skulle aldri la sinne vokse i vårt bryst, og ord som har sitt opphav i sinte følelser, skulle aldri få komme over våre lepper. «Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede» [Ordspråkene 15:1]. «Sinne er fælt, og harme er en flom» [Ordspråkene 27:4], men «et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser» [Ordspråkene 19:11] (DBY, 203-4).

Dere ser, hører og er vitne til ganske mye strid blant barn - noen av dere gjør det, om ikke alle - og jeg vil gi dere noen ord med hensyn til deres fremtidige liv, så dere kan få barn som ikke er stridige, ikke kranglete. Vær alltid hyggelige selv, det er første skritt. Dere må aldri miste fatningen og bli irritable… De har så mye liv i seg at deres ben tydelig verker av styrke. De er så vitale - har så mye liv, styrke og aktivitet at de må få utløp for det, og de unge vil stride med hverandre. Mist ikke fatningen selv. Ha alltid sympati med dem og demp dem ned. Vær mild og behagelig (DBY, 209-10).

Min erfaring har lært meg at det største problem i de små kranglene og stridighetene som mann har med mann, kvinne med kvinne, barn med barn, foreldre med barn, brødre med søstre og søstre med brødre, oppstår på grunn av manglende forståelse av hverandre (DBY, 203).

Studieforslag

Familien er innstiftet av Gud for tid og evighet

Hvorfor er beseglingen av familier for evigheten så viktig? (Se også L&p 128:18.) Hvordan kan forståelse av familieforholdenes evige betydning og guddommelige beskaffenhet hjelpe oss i vår omgang med familiemedlemmer?
Hva kan du gjøre for å styrke familiebåndene mellom generasjonene i din familie? Hvordan kan dine handlinger virke inn på dine forfedre og dine etterkommere?

Foreldre skulle lære sine barn å holde Guds bud

Hvem har det primære ansvar for å undervise barn? Når skulle foreldre begynne å lære sine barn å være rettskafne? Hvilket råd ga president Young foreldre med hensyn til deres rolle som sine barns første lærere?
President Young sa at foreldre skulle «oppdra [sine] barn til å elske og frykte Herren». (Se også L&p 68:25-28.) Hvordan kan dere lære barn å elske og respektere vår himmelske Fader og Jesus Kristus?
Hvilke prinsipper skisserte president Young som foreldre skal lære sine barn? Hva kan skje hvis ikke foreldrene underviser sine barn skikkelig?

Når foreldre leder ved riktig eksempel, bidrar de til å gi sine barn en rettferdig kurs

Hvorfor er eksemplet en så mektig måte å undervise barn på? Hva slags eksempel er dere for barna rundt dere?
President Young sa at barn vil «vende tilbake til den kilde som de kom fra». Hvorfor kan dette løfte være til spesiell trøst for foreldre som har barn som kommer på avveier? Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe egensindige barn å få et ønske om å komme tilbake til familien?
Hvilke positive verdinormer lærte du av dine foreldre? Kan du nevne noen av de verdinormer du ønsker at dine barn skal lære av deg? Hvordan kan du lære dem disse verdinormene? Hvilke tegn har du på at dine barn lærer disse verdinormene av deg?
Hvordan kan «sanne tradisjoner» hjelpe dine barn å bli mer opptatt av å være rettskafne? Hvilke rettferdige tradisjoner har styrket din familie? Hvilke rettferdige tradisjoner vil du gjerne etablere i din familie?

Selvbeherskelse og vennlig disiplinering bidrar til å bygge sterke familier

Hva er forskjellen mellom å «tvinge» barn og å «lede» dem? Hvorfor er det mer effektivt å lede barn når vi skal lære dem rettferdighet?
Hvorfor er det viktig å «bevare et jevnt og rolig lynne» når vi har med andre å gjøre, spesielt barn?
Krangling og slåssing er av og til vanlige innslag i familielivet. Hvorfor er slikt så skadelig for familien? (Se også Mosiah 4:14.) Hva sa president Young er den primære årsak til at slikt forekommer? Hvordan kan dere fremme bedre kommunikasjon og forståelse i familien? Hva har dere gjort for å hjelpe familien å vise sin kjærlighet til hverandre oftere?