Kapittel 12

Forebygg personlig frafall

Mens president Young var i Kirtland, møtte han en gruppe frafalne som la opp råd mot profeten Joseph Smith, og det innenfor templets vegger. Han sa: «Jeg reiste meg, og på en tydelig og kraftfull måte fortalte jeg dem at Joseph var en profet, og jeg visste det, og de kunne skjelle ham ut og ærekrenke ham så mye de ville, men de kunne ikke frata ham utnevnelsen til Guds profet, det eneste de kunne gjøre var å ødelegge sin egen autoritet, kutte tråden som bandt dem til profeten og til Gud og senke seg ned til helvete» («History of Brigham Young», DNW, 10. feb. 1858, 386). I Kirtland, Missouri, Nauvoo og Utah var president Young vitne til hvilken ødeleggelse som finner sted i deres liv som bukker under for frafall. Mange av de frafalne hadde vært blant hans nærmeste medarbeidere. Han la merke til at «ubetydelige saker» ofte var begynnelsen til deres adskillelse fra sannheten, og med stor følelse advarte han alle medlemmer og ba dem om å være på vakt mot den minste grad av feiltrinn.

Brigham Youngs læresetninger

Frafall er å vende seg bort fra Kirken og til syvende og sist fornekte troen

fiva er det som vender folk bort fra Kirken? Svært så ubetydelige saker er i alminnelighet begynnelsen til deres avvik fra den rette sti. Hvis vi følger et kompass der nålen ikke peker helt riktig, vil et meget lite avvik, når vi har reist et stykke, føre oss langt til side for punktet som var vårt mål (DBY, 83).

Hvis de hellige lar være å be og krenker dagen som er avsatt til å dyrke Gud, vil de miste hans Ånd. Hvis et menneske tillater seg å la sinne løpe av med seg og banne og sverge og misbruke Herrens navn, kan det ikke fortsatt ha Den hellige ånd. Kort sagt, hvis et menneske gjør noe som han vet er galt og ikke omvender seg, kan han ikke ha Den hellige ånd med seg, men vil vandre i mørke og til syvende og sist fornekte troen (DBY, 85).

Det er så forbausende i lys av ethvert intelligent prinsipp at noen mann eller kvinne vil lukke sine øyne for det som er evig når de er blitt kjent med det, og la det … som hører denne verden til, sine øynes lyster og kjødets lyster, fange deres sinn og trekke dem en hårsbredd bort fra livets prinsipper (DBY, 82).

Det ble sagt her i dag at ingen noen gang har kommet i frafall uten å ha begått overtredelse. Pliktforsømmelse fører til synd (DBY, 82).

Dere hører mange si: «Jeg er en siste-dagers-hellig, og jeg skal aldri falle fra», «Jeg er en siste-dagers-hellig, og det skal jeg være til min dødsdag». Jeg sier aldri slikt, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre i fremtiden. Jeg tror jeg har lært at av meg selv har jeg ingen kraft, men mitt system er organisert slik at det vokser i visdom, kunnskap og kraft, og får litt her og litt der. Men når jeg overlates til meg selv, har jeg ingen kraft og min visdom er dumhet. Derfor holder jeg meg nær til Herren, og jeg får kraft i hans navn. Jeg tror jeg har lært evangeliet godt nok til å vite at i og av meg selv er jeg ingenting [se Alma 26:12] (DBY, 84).

Hvis en mann eller kvinne som har fått mye av Guds kraft, syner og åpenbaringer, vender seg bort fra Herrens hellige bud, og det virker som deres forstand er tatt fra dem, deres forståelse og rettferdige dømmekraft er tatt bort, går de inn i mørke og blir som en blind som famler langs veggen [se Jesaja 59:9-10, 5. Mosebok 28:29] (DBY, 82-83).

Mange tar imot evangeliet fordi de vet at det er sant. Deres dømmekraft overbeviser dem om at det er sant. Sterke argumenter overvelder dem, og fornuften tvinger dem til å innrømme at evangeliet er sant etter at de i rimelig grad har undersøkt det. De underkaster seg det og etterlever dets første prinsipper, men søker aldri å bli opplyst ved Den hellige ånds kraft. Slike kommer ofte på avveier (DBY, 86).

Når vi finner feil ved Kirkens ledere, begynner vi å løsrive oss fra Kirken

Hver gang noen av denne kirkes medlemmer viser seg tilbøyelige til å sette spørsmålstegn ved den rett presidenten for hele Kirken har til å lede det hele, ser man tilkjennegitte eksempler på frafall - på en ånd som, hvis den oppmuntres, vil føre til løsrivelse fra Kirken og endelig tilintetgjørelse. Når som helst når noen er tilbøyelige til å gå imot noen lovlig utpekt embedsmann i denne kirke, uansett i hvilken egenskap han er kalt til å virke, vil den, hvis man fortsetter med dette, føre til de samme resultater. De vil «følge kjødets urene lyst og forakte herredømme. Disse selvsikre vågehalser! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter» [se 2. Peter 2:10] (DBY, 83).

Når et menneske begynner å finne feil og stille spørsmål om ditt og datt og sier: «Virker dette som Herren har bestemt det?» kan man vite at vedkommende har fått mer eller mindre av frafallets ånd. Enhver i dette rike, eller på jordens overflate, som av hele sitt hjerte søker å frelse seg selv, har så mye å utrette som han med rimelighet kan ta hånd om, uten å sette spørsmålstegn ved noe han ikke har noe med. Hvis han lykkes med å frelse seg selv, har det tatt hans tid og oppmerksomhet. Pass på at dere gjør rett selv, påse at ikke synd og dårskap kommer frem når solen står opp (DBY, 83).

Mange har den idé at de er i stand til å gå i spissen for å forkynne prinsipper som aldri har blitt forkynt. De er ikke klar over at straks de gir etter for en slik hallusinasjon, har djevelen makt over dem og kan lede dem over på vanhellig grunn. Selv om dette er noe de burde ha lært for lenge siden, var det bare noen få som lærte det på Josephs tid (DBY, 77-78).

[En slik person] vil komme med falske profetier, og likevel vil han gjøre det ved profetiens ånd. Han vil føle at han er en profet og kan profetere, men han gjør det ved en annen ånd og kraft enn den han fikk av Herren. Han bruker gaven like mye som dere og jeg bruker vår (DBY, 82).

Et av de første skritt mot frafall er å finne feil ved biskopen, og når det er gjort, vil man, hvis man ikke omvender seg, ta et nytt skritt, og litt etter litt blir vedkommende avskåret fra Kirken, og det er slutten. Vil dere tillate dere å finne feil ved biskopen? (DBY, 86).

Ingen får makt fra Gud til å skape uroligheter i noen gren av Kirken. En slik makt hentes fra en ond kilde (DBY, 72).

Mennesker forlater imidlertid Kirken, men de forlater den fordi de kommer ut i mørke, og nettopp den dag da de kommer til at det bør være en demokratisk avstemning, eller med andre ord at vi skulle ha to kandidater til det presiderende prestedømme i de siste-dagers-helliges midte, bestemmer de seg for å være frafalne. Det finnes ikke noe slikt som forvirring, splittelse, strid, sterk uvilje, hat, ondsinnethet eller to sider av en sak i Guds hus. Der har en sak bare én side (DBY, 85).

De som mister Ånden, fylles av mørke og forvirring

Når mennesker mister ånden i det verk vi er engasjert i, blir de vantro i sine følelser. De sier at de ikke vet om Bibelen er sann, om Mormons bok er sann, heller ikke nye åpenbaringer, og heller ikke om det finnes en Gud eller ikke. Når de mister ånden i dette arbeidet, mister de kunnskapen om det som hører Gud til i tid og evighet. Alt går tapt for dem (DBY, 83-84).

Mennesker begynner å falle fra ved å anta at de har styrke, ved å lytte til hviskingen fra fienden som fører dem bort litt etter litt, til de samler seg det de kaller menneskets visdom. Da begynner de å forlate Gud, og deres sinn blir forvirret (DBY, 84).

Hva har de siste-dagers-hellige å falle fra? Alt som er godt, rent, hellig, gudlignende, opphøyende, foredlende, som utvider tankene og evnene til de intelligente vesener som vår himmelske Fader har frembragt på denne jord. Hva vil de få i stedet? Jeg kan uttrykke det med meget få ord. Dette er de ord jeg ville baike: død, helvete og graven. Det er det de får i stedet. Vi kan gå i detaljer med hensyn til hva de vil oppleve. De opplever mørke, uvitenhet, tvil, smerte, sorg, ulykkelighet, ingen å sørge sammen med i vanskeligheter, ingen arm å støtte seg til på den ulykkelige dag, ingen som kan synes synd på dem når de er uten håp og blir kastet ut, og jeg sammenfatter det ved å si død, helvete og graven. Dette er det de vil få igjen for sitt frafall fra Guds Sønns evangelium (DBY, 85).

Dere har kjent mennesker som, mens de var i Kirken, var aktive, våkne og fulle av intelligens, men etter at de har forlatt Kirken, har de blitt begrenset i sin forståelse, de har fått sitt sinn formørket og alt har blitt et mysterium for dem, og med hensyn til det som hører Gud til, har de blitt som resten av verden, som tror, håper og ber om at det og det må være slik, men de vet ikke det minste om det. Dette er nettopp stillingen til dem som forlater Kirken. De går ut i mørket, de er ikke i stand til å bedømme, oppfatte eller forstå tingene slik som de er. De er som en drukken mann - han tror at alle andre enn han selv tar skade av brennevin, og han er den eneste i nabolaget som er edru. De frafalne tror at alle andre enn de selv tar feil (DBY, 84).

De som forlater Kirken, er som en fjær som blåser frem og tilbake i luften. De vet ikke hvor de er på vei. De forstår ikke noe om sin egen eksistens. Deres tro og dømmekraft og sinnets virksomhet er like ustabil som bevegelsene til fjæren som flyter i luften. Vi har ikke noe å holde oss fast i, bare tro på evangeliet (DBY, 84).

Vi kan stå fast ved å etterleve vår religion og søke Den hellige ånd

Vil det fortsatt forekomme frafall? Ja, brødre og søstre, dere kan forvente at folk vil komme inn i Kirken og siden falle fra. Dere kan forvente at enkelte mennesker vil være trofaste en stund og så kjøre av veien (DBY, 85-86).

Hvorfor faller folk fra? Dere vet at vi er på det gamle skip Sion. Vi er midt ute på havet. Uværet kommer, og, som sjømennene sier, det stamper hardt. «Jeg skal si dere en ting,» sier en, «jeg tror ikke dette er ’skipet Sion’». «Men vi er midt ute på havet.» «Det bryr jeg meg ikke om. Jeg har ikke tenkt å bli her.» Av med kappen, og han hopper overbord. Vil han ikke drukne? Jo. Slik er det med dem som forlater Kirken. Den er det «gamle skip Sion», la oss holde oss om bord (DBY, 85).

Gud står ved roret på dette store skipet, og det gir meg en god følelse… La dem som ønsker det, falle fra, men Gud vil frelse alle som er bestemt på å bli frelst (DBY, 86).

Hvis folket ville etterleve sin religion, ville det ikke være noe frafall, og vi ville ikke høre noen klage eller finne feil. Hvis folket hungret etter det evige livs ord og hele deres sjel var oppsatt på å bygge opp Guds rike, ville hvert hjerte og hver hånd være rede og villig og verket ville gå mektig fremover og vi ville utvikle oss som vi skulle (DBY, 84).

Vi ønsker å leve slik at vi kan ha Ånden med oss hver dag, hver time på dagen, hvert minutt av dagen, og alle siste-dagers-hellige er berettiget til Guds ånd, til Den hellige ånds kraft som kan veilede dem i deres individuelle plikter (DBY, 82).

Studieforslag

Frafall er å vende seg bort fra Kirken og til syvende og sist fornekte troen

President Young kartla noen avvik fra sannheten som virker vanlige eller «ubetydelige». Han brukte som et bilde «et kompass der nålen ikke peker helt riktig». På hvilken måte er evangeliet som et sant og nøyaktig kompass? Kan dere nevne noen av de små avvik i vårt liv som over tid kan føre oss ut av kurs? Hvilke kursjusteringer skulle vi foreta?
Hvilke advarsler ga president Young til dem som skryter: «Jeg er en siste-dagers-hellig, og jeg skal aldri falle fra»? (Se også 2. Nephi 28:25, L&p 20:31-34.)
Hvilken profetisk advarsel hadde president Young til de hellige som tok imot «Guds kraft» og senere vendte seg «bort fra budene»?
Hvorfor er ikke intellektuell tenkning nok til å holde oss på veien til evig liv?

Når vi finner feil ved Kirkens ledere, begynner vi å løsrive oss fra Kirken

På hvilke måter vil vi ved å ivareta våre egne kall istedenfor å sette spørsmålstegn ved nåværende ledere, styrke oss som enkeltpersoner, familier, ward og medlemmer av Kirken kollektivt?
Hva var president Youngs advarsel til dem som kritiserer sine wardseller grensledere? Hva kan vi gjøre i kirken og hjemme for å oppholde biskopen i vårt ward, presidenten for vår gren eller andre ledere i Kirken? Hvilken kurs skulle vi følge når oppriktige meningsforskjeller oppstår, for å bli forenet? (Se også Matteus 18:15, Lukas 11:34.)
President Young sier at det ikke kan være noen «demokratisk avstemning» mellom «to kandidater til det presiderende prestedømme» i Kirken. (Se også L&p 28:2, 6-7.) Hvordan er «felles samtykke» forskjellig fra en «demokratisk avstemning»? (Se også L&p 20:65, 26:2.)
Vi innbys til å oppholde Kirkens ledere. Hvordan blir hele Kirken styrket av vår vilje til å oppholde disse lederne? Hvordan blir Kirken svekket av vår uvillighet til å oppholde dem?

De som mister Ånden, fylles av mørke og forvirring

Hva mente president Young da han sa at frafalne antar at de har styrke? Hva er faren ved å sette vår lit til vår egen styrke? (Se også Helaman 4:13.) Hvorfor velger enkelte «menneskelig visdom» fremfor Guds visdom som er åpenbart ved Ånden? (Se også Jesaja 29:13-14, 1. Korinterbrev 2:12-14.)
Les president Youngs svar på disse spørsmålene: «Hva har de siste-dagers-hellige å falle fra?» «Hva vil de få i stedet?»
Hvordan kan vi utøve vår tro til å hjelpe dem som er «som en fjær som blåser frem og tilbake i luften»?

Vi kan stå fast ved å etterleve vår religion og søke Den hellige ånd

Hvorfor vil frafall fortsette å eksistere i Kirken? Hvordan kan vi holde spirene til frafall borte fra oss? Hvordan har andre medlemmer av Kirken og Åndens innflytelse bidratt til å holde deg trofast når du har blitt fristet til å «være trofast [barel en stund»?
Hvilket løfte har vi hvis vi holder oss på det «gamle skip Sion»?