Kapittel 46

Foreldreansvar

President Brigham Young elsket barn og trodde på at de var rene for Gud. Mange av hans prekener inneholdt råd til de hellige om hvordan de skulle ta seg av sine barn. En av hans små sønner hadde f.eks. for vane å slå skjeen og bollen med brød og melk ned på gulvet hver gang den ble satt foran ham. Barnets mor var forvirret. Brigham ga henne dette råd: «Neste gang han slår bollen ut av hånden din, stiller du ham mot stolen. Si ikke ett ord til ham, [og] fortsett med ditt arbeid.» Moren gjorde dette. Først ble barnet stående ved stolen og se først på sin mor og deretter på det han hadde slått ned på gulvet. Til slutt krabbet han bort til skjeen og bollen og satte dem tilbake på bordet. Barnet slo dem aldri ned fra bordet mer. President Young sa om sin hustrus handlemåte: «Hun kunne ha slått og skadet ham, som mange andre ville ha gjort. Men hvis de vet hva de skal gjøre, kan de irettesette barnet uten å bruke vold» (LBY, xxv). At president Young etterlevde de prinsippene han forkynte, viser hans datter Susas beskrivelse av ham som «en ideell far. Nesten for god, øm, omtenksom, rettferdig og bestemt… Ingen av oss fryktet ham. Vi forgudet ham alle» (LSBY, 356).

Brigham Youngs læresetninger

Foreldre er formyndere for Guds barn og skal lære dem opp, undervise dem og dra omsorg for dem

Vi er våre barns formyndere. Det er overlatt til oss å gi dem opplæring og undervisning, og hvis vi ikke selv følger en kurs som vil frelse dem fra ond innflytelse, vil vi bli funnet for lette når vi blir veid (LBY, xxiv).

Foreldrene er ansvarlige overfor Gud for hvordan de underviser og lærer opp sine barn, for «se, barn er en gave fra Herren, livsfmkt er en lønn. Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en får i sin ungdom… De blir ikke til skamme [Salme 127:3-5] (DNW, 7. des. 1864, 2).

Foreldre, søk å hedre deres barn. Oppdra dem i Herrens tukt og formaning. Lær dem sannhet og ikke villfarelse, lær dem å elske og tjene Gud [se 5. Mosebok 6:5]. Lær dem å tro på Jesus Kristus, Guds Sønn og verdens Frelser (DNSW, 8. aug. 1877, 1).

Mødre er de pådrivende redskaper i forsynets hender til å lede nasjoners fremtid. La mødrene i enhver nasjon lære sine barn å ikke gå til krig, så vil barna vokse opp og aldri gå i krig. La mødrene lære sine barn: «Krig, krig mot deres fiender, ja, full krig!», og de blir fylt med denne ånd. Derfor ser dere straks at det jeg ønsker å innprente i deres sinn, er at mødrene er mekanismen som gir hele mennesket interesse og leder menneskenes fremtid og liv på jorden (DBY, 199-200).

Vi kan lede, veilede og beskjære en liten spire, og den vil vokse i den retning vi ønsker, hvis vi gjør det klokt og dyktig, derfor, hvis vi omgir et barn med sunne og gavnlige innflytelser, gir det passende instruksjoner og fyller dets sinn med sanne tradisjoner, vil kanskje dette lede dets fot på livets vei. (DBY, 209)

Foreldre skulle oppdra sine barn i kjærlighet og godhet

La foreldre behandle sine barn som de selv ville ønske å bli behandlet, og være et eksempel for dem som er dere verdig som Guds hellige (DNW, 7. des. 1864, s. 2).

Oppdra dine barn til å elske og frykte Herren. Studer deres tilbøyeligheter og deres temperament og behandle dem deretter. Tillat deg aldri å rette på dem når du er sint. Lær dem å elske deg istedenfor å fiykte deg (DBY, 207).

I våre daglige gjøremål, uansett hva det er, skulle siste-dagers-hellige, og spesielt de som har viktige stillinger i Guds rike, bevare et ensartet og rolig lynne, både hjemme og ute. De skulle aldri tillate tilbakeslag og ubehagelige omstendigheter å gjøre dem sure og irritable og usosiale hjemme og uttale ord fulle av bitterhet og bitende skarphet … og skape dysterhet og sorg i sin bolig, og gjøre seg fryktet istedenfor elsket av sin familie. Vi skulle aldri la sinne vokse i vårt bryst, og ord som har sitt opphav i sinte følelser, skulle aldri få komme over våre lepper. «Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede» [Ordspråkene 15:1]. «Sinne er fælt, og harme er en flom» [Ordspråkene 27:4], men «et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser» [Ordspråkene 19:11] (DBY, 203-4).

Mens jeg går gjennom verden, ser jeg at de fleste foreldre er meget opptatt av å styre og ha kontroll over sine barn. Etter mine observasjoner har jeg sett flere foreldre som ikke var i stand til å styre seg selv, enn jeg noen gang har sett foreldre som ikke greide å ha kontroll over sine barn. Hvis en mor ønsker å ha kontroll over sitt barn, må hun først og fremst lære å få kontroll over seg selv. Da vil hun kanskje lykkes med å få barnet fullstendig underlagt sin vilje. Men hvis hun ikke har kontroll over seg selv, hvordan kan hun da vente at et barn - et spedbarn med hensyn til forståelse - skal være klokere, forsiktigere og bedre enn en som er voksen og moden? (DNSW, 12. juli 1870, 2).

Foreldre skulle aldri tvinge sine barn, men lede dem frem og gi dem kunnskap etterhvert som deres sinn er beredt til å ta imot den. Det kan være nødvendig å irettesette i tide, men foreldre skulle lede sine barn ved tro fremfor ved kjeppen, og lede dem vennlig ved et godt eksempel inn i all sannhet og hellighet [se L&p 121:43] (DBY, 208).

Vi kan ikke straffe et barn for å gjøre noe som er imot vår vilje, hvis barnet ikke vet bedre. Men hvis våre barn, etter at de har lært bedre og vet hva som kreves av dem, gjør opprør, venter de selvfølgelig å bli straffet, og det er fullstendig riktig at de blir det (DNSW, 8. juli 1873, 1).

Jeg vil her si til foreldre at vennlige ord og kjærlige handlinger overfor barn vil temme deres uopplyste natur ganske mye bedre enn kjeppen, eller med andre ord, enn fysisk straff. Selv om det er skrevet at «ris og tukt gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam [Ordspråkene 29:15]», og «den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig [Ordspråkene 13:24]», refererer disse sitatene til … klok og velbetenkt irettesettelse. Når barn som har solet seg i foreldrenes godhet og kjærlighet, blir gjort oppmerksom på fars eller mors mishag og får en vennlig irettesettelse fra dem, blir de grundigere tuktet enn ved noen fysisk straff (DNW, 7. des. 1864, 2).

Jeg kan peke ut snesevis av menn i denne forsamling som har drevet sine barn fra seg ved å bmke trekjeppen. Der man er hard, finnes ingen hengivenhet eller familiefølelse hos noen av partene. Barna vil heller være borte fra far enn sammen med ham (DBY, 203).

Det er ikke ved pisken eller kjeppen vi kan få lydige barn, men det er ved tro og bønn, og ved å være et godt eksempel for dem (DNW, 9. aug. 1865, 3).

Jeg tror ikke på å gjøre min autoritet som ektemann eller far kjent ved rå makt, men ved overlegen intelligens - ved å vise dem at jeg er i stand til å undervise dem… Hvis Herren har satt meg til å være overhode for en familie, la meg da være det i all ydmykhet og tålmodighet, ikke som en tyrannisk hersker, men som en trofast ledsager, en overbærende og kjærlig far, en omtenksom og fordringsløs overordnet. Jeg ønsker å høste heder i min stilling ved trofast flid, og ved Guds ånds hjelp være fullt ut i stand til å utføre mitt embede på en måte som virker til frelse for alle som er gitt i min varetekt (DNW, 23. juli 1862, 2).

Av og til er kanskje ikke våre barn i besittelse av en god ånd. Men hvis far eller mor fortsatt har den gode ånd, vil barna ha den dårlige ånd bare en kort stund… Styr i rettferdighet, og fiykt og elsk Gud, og deres barn vil følge dere (DNSW, 7. apr. 1868, 3).

Vennlige blikk, vennlige handlinger, vennlige ord og en kjærlig, hellig opptreden overfor [barn] vil knytte våre barn til oss med bånd som ikke er lette å bryte, mens overgrep og uvennlighet vil drive dem fra oss og bryte alle hellige bånd som skulle binde dem til oss og til den evige pakt som vi alle omfattes av. Hvis mine barn … ikke vil være lydige mot meg på grunnlag av godhet og et liv som er prisverdig for alle mennesker og for himlene, da er det farvel til all innflytelse (DNW, 7. des. 1864, 2).

«La oss leve slik at ånden i vår religion vil være levende i oss. Da vil vi ha fred, glede, lykke og tilfredshet. Det skaper så hyggelige fedre, hyggelige mødre, hyggelige barn, hyggelige familier, naboer, lokalsamfunn og byer. Det er det verd å leve for, og jeg tror at de siste-dagers-hellige burde strebe etter dette» (DBY, 204).

Foreldre skulle vennlig og bestemt lede sine barn til å leve rettskaffent

Dere burde alltid ta ledelsen over deres barn i barnas tanker og følelser. Istedenfor å stå bak dem med pisken, må dere alltid være i forkant. Da kan dere si: «Kom igjen,» og dere vil ikke få bruk for kjeppen. De vil med glede følge dere, og de vil like deres ord og væremåte, fordi dere alltid trøster dem og gir dem glede og behag. Blir de litt uskikkelige, så stopp dem når de har gått langt nok… Når de begår en overtredelse og overskrider bestemte grenser, ønsker vi å stoppe dem. Hvis dere har ledelsen, vil de stoppe. De kan ikke løpe dere overende, men er dere bak dem, vil de løpe fra dere (DNSW, 8. des. 1868, 2-3).

Et barn elsker sin mors smil, men hater hennes strenge blikk. Jeg ber mødrene ikke tillate barna å innlate seg på ugudelige ting, men samtidig behandle dem mildt. Hvis et barn forventes å gå i en bestemt retning, og det ikke later til å være villig til å gjøre det, må man vennlig hjelpe det inn på den ønskede vei og si: Se så, kjære lille venn, du må gå når jeg sier fra til deg. Barn trenger veiledning om og undervisning i hva som er rett på en vennlig, kjærlig måte (DBY, 209).

Vi skulle aldri tillate oss å gjøre noe som vi ikke er villige til å se våre barn gjøre. Vi skulle være et eksempel for dem som vi ønsker at de skal følge. Er vi klar over dette? Hvor ofte ser vi ikke foreldre kreve lydighet, god oppførsel, vennlige ord, behagelig utseende, en vennlig stemme og et behagelig uttrykk av barnet eller barna, mens de selv kjefter og er fulle av bitterhet! Hvor inkonsekvent og urimelig er ikke dette! (DBY, 208).

Barn kan bindes til sine foreldre med et evig bånd

La far og mor som er medlemmer av denne kirke og dette rike, ta en rettferdig kurs og av all sin makt strebe etter aldri å gjøre noe galt, men gjøre godt hele sitt liv. Om de har ett eller hundre barn, hvis de opptrer som de skulle overfor dem og binder dem til Herren ved sin tro og sine bønner, er det det samme hvor disse barna går. De er bundet til sine foreldre ved et evig bånd, og ingen makt på jorden eller i helvete kan skille dem fra deres foreldre i evigheten. De vil vende tilbake til den kilde som de kom fra (DBY, 208).

Studieforslag

Foreldre er formyndere for Guds barn og skal lære dem opp, undervise dem og dra omsorg for dem

På hvilken måte er foreldre, ifølge president Young, bare formyndere for sine barn? Hvordan kan dette perspektivet påvirke dine tanker om barneoppdragelse?
Hva vil det si å lede barn på «livets vei»? Kan dere nevne noen konkrete ting foreldre kan gjøre for å gi slik ledelse?
Hva sier president Young er en trofast fars eller mors velsignelse? Hvordan oppnås dette?

Foreldre skulle oppdra sine barn i kjærlighet og godhet

Hvordan kan foreldre lære sine barn å elske dem istedenfor å hate dem? Hvorfor er dette viktig?
Hvorfor er enkelte foreldre så «meget opptatt av å styre og ha kontroll over sine barn»? Hva må foreldre gjøre før de kan styre sine barn på en rettferdig måte? Hvordan har du lykkes å få kontroll over deg selv når du har blitt sint?
Hvilken forskjell er det på å irettesette et uregjerlig barn og å fysisk og verbalt mishandle et uregjerlig barn? Når og hvordan er det på sin plass å irettesette et barn?
Hvorfor er vennlighet mer effektivt enn fysisk straff når man skal disiplinere barn?
Hva tror du president Young mente da han sa: «Når barn som har solet seg i foreldrenes godhet og kjærlighet … får en vennlig irettesettelse fra [far eller mor], blir de grundigere tuktet enn ved noen fysisk straff»?
Hvilke handlinger vil binde barn til sine foreldre? Hvilke handlinger vil drive barn bort fra sine foreldre?

Foreldre skulle vennlig og bestemt lede sine barn til å leve rettskaffent

Når trenger barn veiledning? Hvorfor er det så viktig at barn får «grenser»?
Hvordan sier president Young at det er best å gi barn veiledning? Hva kan foreldre gjøre for å lede sine barn istedenfor å drive dem foran seg?

Barn kan bindes til sine foreldre med et evig bånd

Hvordan kan dere binde deres barn til dere med et evig bånd?