Kapittel 33

Misjonærarbeid

Få ga så mye til misjonærarbeid som president Brigham Young. Beskrivelsen av hans ankomst til Kirtland i Ohio - etter å ha vært på misjon ca. ett år- er en gripende beretning om hva han hadde ofret for dette verk: «Da vi kom til Kirtland [i september 1833], hvis noen mann som noensinne kom sammen med de hellige var fattigere enn jeg var- var det fordi han ikke hadde noe som helst… Jeg hadde to barn å ta meg av- det var alt. f eg var enkemann. Bror Brigham, hadde du sko?’ Nei, ikke en sko på mine føtter, annet enn et par lånte støvler. Jeg hadde ingen vinterklær, annet enn en hjemmelaget kappe som jeg hadde hatt tre-fire år. ’Hadde du bukser?’ Hva gjorde du? Gikk du uten? Nei, jeg lånte et par å ha på meg til jeg kunne skaffe meg bukser. Jeg hadde reist og forkynt og gitt bort hver eneste dollar jeg hadde. Jeg hadde noen eiendeler da jeg begynte å forkynne… Jeg hadde reist og forkynt til jeg ikke hadde noe igjen å møte opp i. Men Joseph sa: ’Kom hit,’ og jeg kom hit så godt som jeg kunne» (DNSW, 9. mars 1867, 2).

Brigham Youngs læresetninger

Evangeliet vil bli forkynt for alle mennesker

Prterren har kalt meg til dette arbeidet, og jeg føler et ønske om å utføre det. Vi vil sende evangeliet ut til nasjonene, og når en nasjon jager oss bort, vil vi dra til en annen og samle de ærlige av hjertet, og resten bryr vi oss ikke om før vi kommer til Sions berg som frelsere og ordner med ordinansene for dem i Guds hus [se Obadja 1:21] (DBY, 319).

Evangeliet må forkynnes for verden, så de ugudelige må være uten unnskyldning (DBY, 319).

Det er nødvendig at alle får anledning til å ta imot eller forkaste evig sannhet, så de kan bli beredt til å bli frelst eller beredt til å bli fordømt (DBY, 319).

Vår Fader i himmelen, Jesus, vår eldre bror og verdens Frelser, og hele himmelen kaller på dette folk til å forberede seg til å frelse jordens nasjoner, også de millioner som har dødd uten evangeliet (DBY, 319).

Herren har gjengitt prestedømmet i vår tid for å frelse Israel. Har han til hensikt å frelse noen andre? Ja, han vil frelse Esaus hus, og jeg håper å få leve til jeg får se Sions berg opprettet og frelsere komme opp for å frelse disse stakkars ulykkelige vesener som stadig forfølger oss - alle som ikke har syndet mot Den hellige ånd. Vår oppgave er å frelse oss selv, å frelse Israels hus, å frelse Esaus hus og alle hedningenasjoner - enhver som kan frelses (DBY, 319).

Jeg vil bli meget glad når jeg får vite at … folket på alle øyer og kontinenter, både de høye og de lave, de uvitende og de intelligente, har fått budskapet om evig liv og har fått overdratt Guds Sønns evige prestedømmes kraft (DBY, 320).

Den dag vil komme da evangeliet vil bli fremlagt for konger og dronninger og de edle og store på jorden. Men det vil bli fremlagt med en annerledes innflytelse enn den har blitt presentert for de fattige, men det vil være det samme evangelium. Vi skal ikke fremlegge noe annet evangelium. Det er det samme fra evighet til evighet (DBY, 320).

Eldstene har også forkynt gjennom de forskjellige nasjoner i Europa så langt som de fikk tillatelse til. I enkelte land ville ikke loven tillate dem å gjøre det, men Herren vil forårsake revolusjoner i disse nasjoner til døren blir åpnet og evangeliet blir forkynt for alle (DBY, 320).

Vi samler de fattigste av folket, de ulærde, og noen få av de lærde. Men generelt sett samler vi dem som er fattige, som ønsker å bli forløst, som føler undertrykkelsen som de mektige og de stolte har latt dem gjennomgå. De har følt et ønske om å bli utfridd, og derfor var deres ører åpne så de kunne ta imot sannheten. Se på dem som nyter godt av all luksus i dette liv, og deres ører er tilstoppet. De kan ikke høre (DBY, 321).

Og når dere blir kalt til å forkynne evangeliet i fremmede misjoner, opptre slik at dere kan frelse alle og enhver. Det finnes ingen mann eller kvinne innenfor den frelsende nådes grenser som det ikke er verd å frelse. Det finnes ikke noe intelligent vesen, bortsett fra dem som har syndet mot Den hellige ånd, som ikke er verdig, vil jeg si, enhver innsats fra en eldste for å bli frelst i Guds rike (DBY, 321).

Misjonærene skulle rette sitt sinn og hjerte inn på sin misjon og arbeide oppriktig for å bringe sjeler til Kristus

Det finnes hverken menn eller kvinner i denne kirke som ikke er på en misjon. Denne misjon vil vare så lenge som de lever, og den går ut på å gjøre godt, å fremme rettferdighet, å undervise i sannhetens prinsipper og å bevege seg selv og alle rundt dem til å etterleve disse prinsipper, så de kan få evig liv (DBY, 322).

Da jeg kom inn i denne kirke, begynte jeg straks som misjonær. Jeg tok en tekst og begynte å reise i en fast rute. Sannheten er min tekst, det frelsende evangelium mitt emne og verden min rute (DBY, 322).

Vi ønsker ikke at en mann skal reise på misjon uten at han legger sin sjel i den (DBY, 322).

Vi ønsker at de brødre som er blitt kalt på misjon i fremmede land, skal ta imot kallet med glede (DBY, 322).

Gå ut og forkynn evangeliet, skaff dere erfaring, lær visdom og vandre ydmykt for deres Gud, så dere kan få Den hellige ånd til å lede og veilede dere og lære dere alle ting som har vært, som er og som skal komme (DBY, 322).

Gå ut i tillit til Gud, og fortsett å ha tillit til ham, og han vil åpne veien for dere og han vil mangfoldiggjøre velsignelser over dere, og deres sjel vil bli mettet med hans godhet. Jeg kan ikke love dere noe godt ved å følge en urettferdig kurs. Deres liv må være eksempler på gode gjerninger (DBY, 322).

Jeg vil gjerne innprente i brødrene at den som går frem i Herrens navn og stoler på ham av hele sitt hjerte, vil aldri mangle visdom til å gi svar på et hvilket som helst spørsmål som blir stilt ham eller gi noe råd som måtte kreves for å lede folket på livets og frelsens vei, og han vil aldri bli til spott og skam. Gå ut i Herrens navn, stol på Herrens navn, støtt dere til Herren og kall på Herren inderlig og uten opphold, og bry dere ikke om verden. Dere vil se mye av verden - den vil være foran dere hele tiden - men hvis dere lever slik at dere kan ha Den hellige ånd, vil dere være i stand til å forstå mer ved den på én dag enn dere kunne gjøre på 12 dager uten den, og dere vil straks se forskjellen mellom menneskenes og Guds visdom, og dere kan veie ting på vektskålen og vurdere dem slik som de er (DBY, 32).

Hvis ikke eldstene kan dra med skyldfrie hender og et rent hjerte, er det best at de blir her. Dra ikke ut med den tanke at når dere kommer til Missouri-elven, Mississippi, Ohio eller Atlanterhavet, da kan dere rense dere, men start herfra med rene hender og et rent hjerte, og vær rene fra issen til fotsålene. Lev deretter slik hver time [se Salme 24:4]. Dra ut på den måten, og arbeid på den måten, og vend tilbake igjen rene som et ark rent, hvitt papir. Dette er måten å dra ut på, og hvis dere ikke gjør det, vil deres hjerte bli bedrøvet (DBY, 323).

Reisene og arbeidet til eldstene som er i ferd med å reise på misjon, vil føre dem til steder som vil få dem til å søke Herren. De må etterleve sin religion, gå frem med et rent hjerte og rene hender, og så forkynne evangeliet ved Guds kraft som blir sendt ned fra himmelen. De skulle hverken røre eller smake på noen synd, og når de kommer tilbake, skulle de komme edle og rene, rede til å møte de hellige med et uskyldig ansikt (DBY, 325).

Hvis dere reiser på misjon for å forkynne evangeliet med lettsindighet i hjertet og ser etter både det ene og det andre, og for å finne ut hva som er i verden, uten å være fast fokusert - ja, jeg kan si fast fokusert - på Kristi kors, vil dere reise og vende tilbake forgjeves. Dra ut i alvor, med det dyrebare frø, fylt med Guds kraft og full av tro til å helbrede de syke selv bare ved å berøre dem med hånden, irettesett og kast ut onde ånder og få de fattige blant menneskene til å fryde seg, og dere vil komme tilbake med deres kornbånd med dere [se Salme 126:5-6]. Rett deres sinn inn på deres misjon, og arbeid oppriktig for å bringe sjeler til Kristus (DBY, 325).

Innvi dem [deres kjære] til Herren, Israels Gud, og la dem bli hjemme. Og mens dere er i England, eller blant andre nasjoner, uansett hvor, når dere ber for deres familie, be for den … og bring den ikke nær til dere, som om dere hadde den i vadsekken. Be for den der dere er. Dere må føle at hvis de lever, er det greit, hvis de dør, er det greit, hvis jeg dør, er det greit, hvis jeg lever, er det greit, for vi tilhører alle Herren, og vi skal snart møtes igjen (DBY, 324).

Når menn nyter av sin misjons ånd og er klar over sitt kall og sin stilling for Herren og folket, utgjør det de lykkeligste deler av deres liv (DBY, 328).

Ånden, ikke logikk eller debatt, omvender mennesker til Jesu Kristi evangelium

Jeg hadde reist en kort tid for å vitne for folket før jeg ble klar over dette at man kan bevise læresetninger fra Bibelen til dommedag, og det vil bare overbevise et folk, ikke omvende dem. Man kan lese Bibelen fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring, og bevise hver tøddel som man fremlegger, og det alene vil ikke ha noen som helst innflytelse til å omvende folket. Intet mindre enn et vitnesbyrd ved Den hellige ånds kraft vil gi dem lys og kunnskap - gi dem det i deres hjerte til omvendelse. Intet mindre enn det vil noen gang virke. Dere har ofte hørt meg si at jeg heller ville høre en eldste, enten her eller i verden, uttale bare fem ord ledsaget av Guds kraft, og de ville gjøre mer godt, enn å høre lange prekener uten Ånden. Det er sant, og vi vet det (DBY, 330).

La én gå ut som er nøye med å føre logisk bevis for alt han sier ved utallige sitater fra åpenbaringene, og la en annen reise med ham som ved Den hellige ånds kraft kan si: Så sier Herren, og fortelle hva folket skulle tro - hva de skulle gjøre - hvordan de skulle leve, og lær dem å bøye seg for de frelsende prinsipper, - selv om han kanskje ikke greier å fremskaffe et eneste logisk argument, selv om han kanskje skjelver under en følelse av sin svakhet og setter sin lit til Herren for å få styrke, som slike menn vanligvis gjør, vil dere uvegerlig finne at mannen som vitner ved Den hellige ånds kraft, vil overbevise og samle mange flere av de ærlige og oppriktige, enn den som bare benytter logisk tenkning (DBY, 330).

Debatt og argumentering har ikke den frelsende virkning som det å vitne om sannheten slik Herren åpenbarer den for eldsten ved Ånden. Jeg tror dere alle vil være enige med meg i dette. I alle fall er dette min erfaring. Jeg ønsker ikke å bli forstått slik at jeg vil legge den minste hindring i veien for eldstene som fyller sitt hode med alle argumenter de kan finne, for å bruke dem i forsvar for sin religion, og heller ikke ønsker jeg å hindre dem det aller minste fra å lære alt de kan om religioner og styreformer. Jo mer kunnskap eldstene har, desto bedre (DBY, 330).

Sannhetens ånd vil gjøre mer for å gi folk lys og kunnskap enn svulstige ord (DBY, 333).

Den som forkynner, trenger Den hellige ånds kraft til å gi ut til hvert hjerte et ord i rette tid, og tilhørerne trenger Den hellige ånd for å gi god frukt av det forkynte Guds ord til Hans ære [se L&p 50:17-22] (DBY, 333).

Intet menneske har noen gang holdt en preken om evangeliet uten ved Den hellige ånds gave og kraft sendt fra himmelen. Uten denne kraft blir det intet lys i forkynnelsen (DBY, 333).

En eldste som mens han forkynner evangeliet ikke føler at han har kraften til å forkynne liv og frelse og myndighet til å forrette ordinansene, og det også ved Guds kraft, vil ikke utføre sin misjon på en måte som gir ham heder, og vil heller ikke gjøre det til beste for folket og til Guds rikes fremme og ære. Av alt jeg kan lese, av alt jeg kan finne ut, av Guds åpenbaringer til menneskene, og av Åndens åpenbaringer til meg, kan intet menneske lykkes med å forkynne evangeliet og bli anerkjent, velsignet og erkjent av himlene, uten at han forkynner ved Guds kraft ved direkte åpenbaring (DBY, 336).

Fortsett å arbeide trofast og bevare forkynnelsens og evangeliets ånd

Jeg vil gjerne komme med en anmodning om at eldstene som kommer tilbake fra misjon, regner seg selv like mye som misjonærer her som i England eller noen annen del av verden (DBY, 328).

Vi kaller ofte brødrene til å reise på misjon for å forkynne evangeliet, og de drar ut og arbeider så trofast som noe menneske kan gjøre, ivrige i ånden, i bønn, i håndspåleggelse, i forkynnelse for og undervisning av folket i hvordan de kan bli frelst. Etter noen år kommer de hjem, og idet de tar av seg kappen og hatten, sier de: «Religion, hold deg borte. Nå skal jeg arbeide og skaffe meg selv og min familie noe.» Dette er den største dårskap. Når en mann kommer hjem fra en misjon der han har forkynt evangeliet, burde han være like rede til å komme til denne talerstol og forkynne som om han var i England, Frankrike, Tyskland eller på øyene i havet. Og når han har vært hjemme en uke, en måned, et år eller ti år, burde forkynnelsens og evangeliets ånd være i ham som en elv som renner ut til folket med gode ord, læresetninger, forskrifter og eksempler. Hvis dette ikke er tilfelle, utfører han ikke sin misjon (DBY, 328-29).

Kom hjem med hodet løftet. Hold dere rene fra issen til fotsålene. Vær rene i hjertet - ellers vil dere komme tilbake nedtynget i ånden og med ansiktet vendt ned, og vil føle det som om dere aldri vil kunne reise dere igjen (DBY, 328).

De trofaste eldster som har vitnet om dette arbeid for tusener av mennesker på kontinentene og på øyene i havet, vil se fruktene av sitt arbeid, enten de har sagt fem ord eller tusen. De ser kanskje ikke disse fmkter straks, og i mange tilfeller kanskje ikke før Tusenårsriket, men kraften i deres vitnesbyrd vil gå i arv fra far til sønn (DBY, 329).

Studieforslag

Evangeliet vil bli forkynt for alle mennesker

President Young sa at når evangeliet blir forkynt for konger og dronninger, ville det bli «fremlagt med en annerledes innflytelse enn det har blitt presentert for de fattige». Hvorfor reagerer forskjellige mennesker på forskjellige undervisningsmetoder? Hvordan kan vi tilpasse våre undervisningsmetoder så vi kan undervise forskjellige mennesker uten å gå på akkord med sannhetene i evangeliet?
President Young sa at Herren ville «forårsake revolusjoner i disse nasjoner» hvis lover ikke tillot forkynnelse av evangeliet. Hvordan blir denne profetien oppfylt?
Hvem sier president Young at det «er verd å frelse»? (Se også L&p 18:10-16.)

Misjonærene skulle rette sitt sinn og hjerte inn på sin misjon og arbeide oppriktig for å bringe sjeler til Kristus

Ifølge president Young er alle menn og kvinner i denne kirke på misjon. Hvilke ansvarsoppgaver har vi? Hvilke konkrete handlinger har bragt deg eller andre fremgang i deres misjonærinnsats? Hva har deres misjonærinnsats lært dere som vil hjelpe dere å bli mer effektive når det gjelder å innby folk til å komme til Kristus? (Se også Moroni 10:32.)
President Young forkynte at misjonærene skulle legge sin sjel i arbeidet. Hva vil det si, på bakgrunn av det du har lest i dette kapittel?
Hva lovet president Young dem som ville forkynne evangeliet, og sette sin lit til Gud? Hvorfor skulle vi søke å ha Den hellige ånd som ledsager når vi deler evangeliet med andre?
Hvorfor er det viktig at misjonærer er rene før de begynner sin heltidstjeneste? Hva var president Youngs råd med hensyn til at misjonærer er verdige mens de utfører sin tjeneste og når de kommer tilbake?
Hvorfor skulle misjonærer ha sitt sinn «fast fokusert» på vår Frelser, Jesus Kristus? Hva var president Youngs råd til heltidsmisjonærer som lider av hjemlengsel?

Ånden, ikke logikk eller debatt, omvender mennesker til Jesu Kristi evangelium

Hvorfor er misjonærer som vitner om evangeliet ved Den hellige ånds kraft mer effektive enn dem som kun underviser ut fra logikk og fornuft? Hvorfor er diskusjon en ineffektiv metode for å dele evangeliet med andre?
Hvorfor er det ikke noe lys i forkynnelsen til dem som ikke har Den hellige ånd med seg?
Hva lovet president Young dem som forkynner «ved Guds kraft ved direkte åpenbaring» og setter sin lit til ham?

Fortsett å arbeide trofast og bevare forkynnelsens og evangeliets ånd

Hvorfor er det «den største dårskap» for misjonærer å legge sin religion til side når de kommer hjem igjen?
Hvordan kan vi, når vi blir avløst fra et kall, bevare «forkynnelsens og evangeliets ånd … som en elv som renner ut til folket med gode ord, læresetninger, forskrifter og eksempler»?
Hva lovet president Young trofaste misjonærer som vitnet om Herrens verk?