President Dallin H. Oaks: Å følge Herrens veier
Når president Oaks vet hva Herren ønsker at han skal gjøre – gjør han det.
Etter å ha blitt kalt til å tjene som medlem av De tolv apostlers quorum i april 1984, reflekterte eldste Dallin H. Oaks nøye over sin nye rolle og de uunngåelige endringene som ville finne sted i livet hans.
Dette var ikke første gang eldste Oaks hadde blitt bedt om å forlate sitt “garn” (se Matteus 4:18-20), både i sitt privatliv og sitt yrkesliv. I 1970 sa han opp sin lærerstilling ved University of Chicago Law School, som svar på invitasjonen fra Kirkens ledere om å bli rektor ved Brigham Young University i Provo, Utah. Han nøt virkelig å undervise, drive med forskning og omgås jus-studentene i Chicago. Likevel svarte han i tro på forespørselen om å virke som den 8. rektoren for BYU.
Eldste Oaks opplevde en lignende situasjon i 1984 etter å ha blitt kalt til De tolv, da han igjen forlot en stilling og et arbeid som han trivdes godt i, som høyesterettsdommer i delstaten Utah. Denne endringen var imidlertid annerledes.
I 1970 kunne eldste Oaks med rimelighet tenkt at han ville gå tilbake sin karriere innen jus etter sin stilling ved BYU, noe han også gjorde. Men kallet i 1984 var unikt – en innviet forpliktelse av hele hans sjel og hele hans liv til Herren. Den evige betydningen og det verdenomspennende omfanget av hans nye ansvar var virkelig overveldende.
Eldste Oaks beskrev sine innerste tanker om denne viktige overgangen:
“I denne perioden med selvransakelse, mens jeg grunnet på hvordan jeg ville bruke resten av livet mitt, spurte jeg meg selv hva slags apostel jeg ville være. Ville jeg være en advokat som ble kalt som apostel, eller ville jeg være en apostel som tidligere var advokat? Jeg kom til konklusjonen at svaret på dette spørsmålet var avhengig av om jeg ønsket å forme kallet mitt etter mine egne personlige kvalifikasjoner og erfaringer, eller om jeg ville gå gjennom den smertefulle prosessen å prøve å forme meg selv etter mitt kall.
Ville jeg prøve å utføre mitt kall etter verdens veier, eller ville jeg prøve å fastslå og følge Herrens veier?
Jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å forandre meg slik at jeg passet til kallet mitt. Jeg ville prøve å leve opp til kvalifikasjonene og den åndelige kapasitet en apostel skulle ha. Det er en utfordring som varer livet ut.”1
Herrens guddommelige nåde, livets erfaringer, en støttende familie, personlige egenskaper og disiplin utviklet gjennom flittig studium og læring, hardt arbeid og kjærlig tjeneste, har gjort det mulig for president Oaks å “følge Herrens veier”, og virkelig bli en modig apostel som tidligere var advokat.
Mange åndelige gaver kommer tydelig fram i president Dallin H. Oaks liv og tjeneste.
Tro på Frelseren
President Oaks er velsignet med den åndelige gaven å vite ved Den Hellige Ånd at Jesus Kristus er Guds Sønn (se L&p 46: 13-14). Han underviser læren om Frelseren med klarhet, og vitner om ham med overbevisning. Herren er hans lys i alle områder av hans liv. Når Dallin H. Oaks vet hva Herren ønsker at han skal gjøre – gjør han det.
Gjennom sin undervisning gjennom mange år, har president Oaks hjulpet Kirkens medlemmer å få en dypere forståelse av formålet og betydningen av Faderens frelsesplan, Frelserens forsoning, prestedømmets myndighet og nøkler, nadverdens hellige ordinanser, prosessen av å ikke bare “gjøre,” men å “bli”, forskjellene i livet mellom god, bedre og best, og mange andre prinsipper i evangeliet. Hans enkle og ryddige tilnærming til læring av evangeliet har styrket troen til siste-dagers-hellige over hele verden.
Integritet
President Oaks er en person med integritet. Hans tro og oppførsel er rotfestet i evangeliets prinsipper, og han etterlever sin tro. Bekvemmelighet er aldri et alternativ for ham, fordi han er fast bestemt på å gjøre det som er rett, selv om et konkret tiltak ikke fremmer hans personlige rykte eller synspunkt. Det finnes ingen snarveier i hans liv – gjør ting rett eller la vær å gjøre det.
Hans integritet reflekteres i hans villighet til å takle utfordrende saker og oppdrag. Og han gjør det på et mesterlig vis – på Herrens vis. Han har undervist åpent og direkte om emner slik som å forsvare den tradisjonelle familien, tatt opp trusler mot religiøs frihet, å beskytte barn fra foreldres egoistiske synder og fordømt pornografiens onder.
Saktmodighet
President Oaks personlige og yrkesmessige meritter er etter hvilken som helst standard eksepsjonelle. Likevel viser president Oaks saktmodighet og åndelig mottakelighet til lærdom både fra den Hellige ånd og fra mennesker med vidt forskjellige bakgrunner og erfaringer.
I ett av våre quorumsmøter, uttrykte eldste Oaks en sterk mening om et konkret tiltak han mente måtte gjøres. Grunnene han formulerte var overbevisende, og hans kunnskap om emnet var omfattende. Hans argumenter for tiltaket var overbevisende.
Mens vi rådførte oss med hverandre, uttrykte et medlem av De tolv med langt lavere ansiennitet enighet med det grunnleggende tiltakene, men uttrykte tvil angående den foreslåtte tidsplanen. Eldste Oaks kunne ha svart på bekymringen med noe lignende som: “Jeg mener at jeg har mer erfaring innen dette emnet enn det du har.” Men det gjorde han ikke. Uten den minste antydning til å bli defensiv eller irritert, spurte eldste Oaks quorumsmedlemmet, “Kan du være så snill å hjelpe meg å forstå hvorfor du er tilbakeholden angående tidsplanen?”
Etter å ha lyttet oppmerksomt til sin medapostel, grunnet eldste Oaks et øyeblikk før han sa: “Poenget du har kommet med er viktig. Jeg har ikke tatt i betraktning, slik du har, den fullstendige tidsimplikasjonen for tiltakene, og jeg er overtalt til å la forslaget endres basert på det vi har fått vite i disse drøftelsene.
Eldste Oaks lyttet til og lærte fra sin kollega i quorumet og gikk deretter i Herrens Ånds saktmodighet (se L&p 19:23) for å oppnå det ønskede resultatet. For Dallin H. Oaks, handler det aldri om hva han selv ønsker. Det handler alltid om hva Herren ønsker, og om å følge hans veier.
Dømmekraft
President Oaks er også velsignet med den åndelige gave å kunne skjelne, og evnen til å gjenkjenne langtidskonsekvenser av forslag, valg og handlinger. Denne egenskapen åpenbares i spørsmålet han ofte stiller seg selv og andre: “Hvor leder det hen?”2 En person kan ikke snakke eller gi råd i et rådsmøte med president Oaks og ikke straks gjenkjenne hvordan denne evnen har hjulpet utallige personer, familier og hele Kirken i løpet av hans liv med tjeneste til Herren.
En sommerkveld i 1970 hadde president Oaks et skremmende møte med en væpnet ransmann i South Side, Chicago mens han var på vei til bilen sin. Hans hustru June ventet på ham i bilen.
“Gi meg pengene dine,” forlangte raneren.
“Jeg har ingen,” svarte bror Oaks mens han viste frem sin tomme lommebok.
“Gi meg bilnøklene dine,” beordret han. Nøklene var låst inn i bilen sammen med søster Oaks. “Be henne om å åpne bilen,” insisterte raneren. Bror Oaks sa nei.
“Gjør det, ellers dreper jeg deg,” truet raneren.
Bror Oaks sa bestemt, “Jeg nekter å gjøre det.”
Mens raneren gjentok sine ordrer og trusler, så bror Oaks en mulighet til å rive pistolen vekk fra den unge mannen. Som president Oaks beskrev det i en generalkonferansetale i 1992, “Akkurat i det jeg skulle til å handle, hadde jeg en unik opplevelse. Jeg hverken så eller hørte noe, men jeg visste noe. Jeg visste hva som ville skje hvis jeg grep pistolen. Vi ville sloss, og jeg ville rette pistolen mot den unge mannens bryst. Den ville gå av, og mannen ville dø. Jeg forsto også at jeg ikke måtte ha blodet til den unge mannen på min samvittighet resten av mitt liv”.3
Denne mirakuløse manifestasjonen av gaven å kunne skjelne, gjorde president Oaks i stand til å løse konfrontasjonen og reddet til slutt sitt eget liv og livet til den unge raneren.
Nyligere, under et møte for Kirkens utøvende råd for misjonærvirksomhet, som eldste Oaks var leder for på den tiden, rådslo vi sammen om et forslag relatert til misjonærene i et bestemt område av verden. Etter at alle medlemmene av rådet hadde uttrykt sitt synspunkt om emnet, spurte eldste Oaks flere spørsmål og oppsummerte det som hadde blitt sagt. Så sa han: “Jeg føler at vi ennå ikke har avklart denne saken. Vi skulle vente på Herren, og ikke ta en avgjørende beslutning nå.”
Begivenhetene som fant sted noen få måneder senere, understrekte sterkt inspirasjonen som lå bak beslutningen om å vente. Rådet som handlet under ledelse av eldste Oaks, ble velsignet med å ta den rette beslutningen, på rett tidspunkt, og på Herrens måte, for å beskytte misjonærene og fremme verket.
Vennlighet og en humoristisk sans
President Oaks har en herlig humoristisk sans. For eksempel ved slutten av en lunsj, der alle medlemmene av De tolv deltok, sa en av brødrene at det ville bli vanskelig å holde seg våken på ettermiddagen etter å ha spist et så deilig måltid. President Oaks smilte bredt og svarte, “Bare hvis du ikke finner et godt sted å sove”.
Ofte spøker han om seg selv og sin skallethet. Selv om han også kan være en sterk forsvarer for de som har lite hår på hodet. Ofte erklærer han, “Herren har skapt mange hoder, og de mindre vakre dekket han med hår.”
Hans kjærlige og raske replikker er inntagende, og han er alltid omtenksom og snill. Folk kommenterer ofte etter å ha vært sammen med president Oaks at de elsker hvordan han får dem til å føle seg komfortable på grunn av hans humoristiske sans, hans oppriktige kjærlighet og hans omsorgsfulle oppførsel.
Rettferdige kvinners innflytelse
Selv med alle prestasjoner og anerkjennelser forbundet med hans bemerkelsesverdige liv, er president Oaks den første til å erkjenne den store innflytelsen tre rettferdige kvinner har hatt på hans liv: Stella Harris Oaks, June Dixon Oaks og Kristen M. McMain Oaks.
Dallin Oaks var syv år gammel da hans far, Lloyd E. Oaks, som var lege, døde av tuberkulose da han bare var 36 år gammel. Han ble gravlagt på sin og sin hustru, Stella Harris Oaks’ – president Oaks’ mor – 11. bryllupsdag. Hun forble enslig resten av sitt liv og oppdro deres tre barn.
“Jeg var velsignet med en eksepsjonell mor,” minnes president Oaks. “Hun var i sannhet en av de mange edle kvinner som har levd i de siste dager.”4
Som førsteårsstudent ved BYU, møtte president Oaks June Dixon. De giftet seg i 1952 og ble velsignet med å bli foreldre til seks barn. “Jeg presterte ikke konsekvent på høyt nivå før June kom inn i mitt liv,” sa president Oaks. “Så mye av mine oppnåelser skyldes henne.”5 21. juli 1998, døde June av kreft.
June og Dallin hadde snakket om familiens framtid før hun døde. De ble enige om at hvis han giftet seg på nytt ville det være en velsignelse for både ham og familien. Den 25. august 2000, giftet eldste Oaks seg med Kristen M. McMain.
Kristen Oaks beskriver sitt liv med president Oaks med en enkel setning: ”Vi er sammen om Herrens verk, og det har overøst oss med utallige velsignelser.” Hun steller i stand familiesammenkomster så ofte som mulig fordi det bringer så mye glede til hele familien. June er alltid en del av samtalen.
Fotografi med medlemmer i Asia fra Deseret News; fotografi med hustru, Kristen, på RootsTech av Jeffrey D. Allred, Deseret News
Når president Oaks underviser og vitner om sannhetene i “Familien – en erklæring til verden,” vet han ved førstehåndserfaring betydningen av å være ektemann og far. Han har lært viktige leksjoner om ansvaret mann og hustru deler “for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn” – og “i disse hellige ansvarsoppgaver er [ektemenn og] fedre og [hustruer og] mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere.”6 Konsekvent og etter beste evne, har president Oaks levd sitt familieliv ved å følge Herrens veier.
Et helt livs engasjement
Den 6. april 2018, ble president Russell M. Nelson oppholdt som president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, med president Dallin H. Oaks som førsterådgiver i Det førstepresidentskap og president Henry B. Eyring som annenrådgiver.
President Oaks kommer til sitt nye kall i det presiderende quorumet av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med “et helt liv med ro og stødig engasjement”7 – et liv viet til Frelseren og hans gjenopprettede kirke. President Oaks personlige disippelskap, kraftfulle læresetninger og konsekvent rettferdige eksempel vil påvirke folk i hele verden positivt og hjelpe dem å følge Herrens veier.