Samme hva!
Tidligere i år var min lese- og skrivekompis nedtrykt da hun kom til klassen. Hun hadde gjort noen feil i matteoppgavene sine. Hun sa: “Jeg er ubrukelig.”
Jeg var bekymret for venninnen min, så jeg fortalte henne om Jesus og at han er glad i oss. Jeg sa at det betyr at vi ikke er ubrukelige! Så sang jeg “Jeg er Guds kjære barn” for henne. Hun elsket den og spurte meg hvor jeg lærte disse tingene. Jeg forklarte at familien min går i kirken hver uke, og at jeg lærer mye om Jesus i Primær.
Den kvelden fortalte hun moren sin om samtalen vår. Hun spurte henne om de kunne bli med familien vår i kirken. Moren hennes sa ja!
Venninnen min satt ved siden av meg på nadverdsmøtet den søndagen! Nå er hun sammen med meg i kirken nesten hver uke. Hun og foreldrene hennes lærer mer og mer om Jesu Kristi evangelium av misjonærene og andre familier i menigheten vår.
Jeg er veldig glad for at jeg var i stand til å følge Frelserens eksempel og trøste en venninne som var lei seg. Enten familien hennes bestemmer seg for å bli døpt eller ikke, er det beste at hun nå vet at Gud og Jesus er glad i henne, samme hva!