Tilflukt fra stormen
Av eldste Joaquin E. Costa
i De sytti
“Den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for noe ondt” (Ordspråkene 1:33).
Jeg er oppvokst i Argentina. Jeg var ikke medlem av Kirken da jeg var ung. Men familien hadde en Bibel på hyllen. Den var stor og hadde vakre bilder. Vi leste den ikke sammen så ofte. Men jeg elsket å se gjennom sidene dens og se bildene og historiene.
Jeg likte best historien om Noah. Jeg elsket å se Noah, vannflommen og dyrene. Jeg likte at arken beskyttet Noah og familien hans mot uværet.
Senere ble jeg døpt inn i Kirken, giftet meg og fikk min egen familie. En kveld på familiens hjemmeaften snakket min hustru, Renee, om hvordan Noahs ark og hjemmet vårt på mange måter lignet på hverandre. Begge ga tilflukt fra verdens skremmende stormer.
Jeg lærte noe om Noah. Han mottok prestedømmet da han var bare 10 år gammel. Etter hvert som han vokste, så han all ugudeligheten i verden. Men han holdt seg verdig. Han bygget arken for å redde familien sin. Vår himmelske Fader hjalp dem å være trygge.
Vi ser noen ganger skremmende ting som skjer i verden. Men vi kan finne tilflukt fra stormen. Vi kan forberede oss slik Noah gjorde. Vi kan velge å adlyde Gud. Vi kan gjøre hjemmet vårt til et åndelig tilfluktssted.
Hvis vi har tro på vår himmelske Fader, trenger vi ikke være redde. På grunn av ham kan vi føle fred, uansett hvilke stormer som kommer vår vei.