Ambassadører for håp: Samarbeid for å forebygge selvmord
Du kan styrke dine venner ved å spre Jesu Kristi lys og håp.
Fotografier: Mason Coberly, gjengitt med tillatelse fra Cydney LeMone
I den diplomatiske verden representerer ambassadører sitt land i en annen folkegruppe. Men du kan være ambassadør uten engang å trenge pass! I en verden som noen ganger virker svært mørk, kan du være ambassadør for håp og lys. Bare spør Jackson L. (til venstre, med brune bukser), fra Utah i USA, som er medlem av skolens HÅP-patrulje – et program hvor deltagerne bidrar til forebygging av selvmord blant jevnaldrende. Gjennom organisasjonen Hope4Utah har han lært å gjenkjenne faresignaler, være en venn og bringe håp til skolen sin.
Vi trenger DEG
“Å være med i HÅP-patruljen har virkelig åpnet øynene mine,” sier Jackson. “Det finnes klassekamerater, venner og familiemedlemmer som sliter.”
Jackson har lært at selv om han ikke er ansvarlig for beslutningene vennene hans tar, er det ting han kan gjøre for å hjelpe dem å komme gjennom en krise. Studier viser at 7 av 10 tenåringer som er deprimert eller tenker på selvmord, vil fortelle en venn om det før de snakker med en voksen.1 Det betyr at du har en god mulighet til å hjelpe dine venner.
Søster Carol F. McConkie, tidligere førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, har sagt: “Vi har et paktsansvar for å passe på hverandre, til å gå arm i arm med hverandre og gå denne veien sammen. Med andre ord, legg ned telefonen og se hvem som trenger din hjelp.”2
Du trenger ikke å tilhøre en formell organisasjon for å gjøre en forskjell på skolen eller blant vennene dine. Her er tips som kan fungere når som helst og hvor som helst.
Gjør følgende:
For å være ambassadør for håp, må du prøve å gjenkjenne, hjelpe og rapportere.
-
Gjenkjenn faresignalene om at noen trenger hjelp.3 Vær oppmerksom på dem som:
-
Er deprimert eller fortvilet.
-
Oppfører seg uvørent.
-
Trekker seg bort fra venner og aktiviteter.
-
Gir bort verdsatte eiendeler.
-
Opplever stressende situasjoner som savn, store forandringer i livet, mobbing, osv.
-
Endrer søvn-, spise- eller hygienevaner.
-
Snakker om eller legger planer for selvmord – og sier ting som: “Jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt født” eller “Alle ville hatt det bedre uten meg.”
-
Hjelp til. Å være ambassadør handler om å ta kontakt. Finn et tidspunkt når du og vennen din kan snakke åpent. Du er kanskje redd for at det å nevne selvskading eller selvmord vil gjøre ting verre, men det er en myte. Når du tør å snakke om det, gir du faktisk vedkommende en livline og lar ham eller henne vite at du bryr deg.
“Ikke vær redd for å spørre en venn om han eller hun har vanskeligheter,” sier dr. Greg Hudnall, ekspert på selvmordsforebygging og grunnlegger av Hope4Utah. “Vær direkte, men unngå moralprekener eller dømming.” Han anbefaler å bruke et “jeg”-budskap, som oppleves som at du bryr deg og er bekymret, istedenfor å preke. For eksempel: “Jeg så at du hadde det vanskelig i timen i dag. Jeg lurer på om det går bra med deg. Tenker du på å skade deg?”
Be om at Ånden vil hjelpe deg å vite hva du skal si. Hvis vennene dine strever med selvmordstanker eller andre alvorlige utfordringer som depresjon og angst, må du ikke bare si at de må ta seg sammen! Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum har sagt: “Måten vi snakker med en person som er frisk og kanskje bare er litt nedfor, er annerledes enn vi ville snakke med en person som har psykiske lidelser.” Han anbefaler å si noe sånt som: “Du er ikke alene. Vi er her sammen med deg. Vi vil hjelpe deg gjennom dette.”
Og husk å virkelig lytte istedenfor å planlegge hva du selv skal si. Slik eldste Renlund sa: “Å få noen til å snakke og forklare hvordan de føler seg, er trolig viktigere enn å gi råd.”4
-
Rapporter. Når du finner ut at en venn strever, kan du bli fristet til å holde disse bekymringene for deg selv. Vennen din kan til og med komme til å be deg om ikke å si det til noen. Men ambassadører sier ifra! Tilby deg å bli med dem for å snakke med en betrodd voksen som en av foreldrene, skolens rådgiver eller en leder i Kirken. Be dem ringe en krisetelefon, som for eksempel Mental Helses hjelptelefon. Hvis de truer med å skade seg selv eller andre, kan du få dem til et sykehus, eller ringe en ambulanse og være sammen med dem til de får profesjonell hjelp. Hvis de ikke er i umiddelbar fare, kan du prøve å finne noe du kan gjøre regelmessig for å inkludere og støtte dem. “Skap muligheter til at de kan delta i noe,” sier dr. Hudnall: “Prøv å invitere dem til å gjøre noe aktivt sammen med deg, som å løpe, sykle eller svømme.” Fysiske aktiviteter er fine fordi bevegelse kan forbedre humøret.
Undervurder ikke din innflytelse
Tenk et øyeblikk hvor annerledes verden ville være om alle hadde en venn som støttet dem. Vi kan ikke redde hele verden, men vi kan være en venn for dem som trenger en.
Søster McConkie oppfordret oss til å være “villige til å utvide [vår] vennekrets” og “akseptere andre, selv om de kan være annerledes enn [oss]”. Hun understreket at det å bli venn med noen kan utgjøre forskjellen mellom at han eller hun går videre med håp, eller gjør noe destruktivt som selvmord. “Vær forskjellen,” oppfordret hun. “Dere har så stor evne til å gjøre godt.”
Ved å hjelpe andre følger du eksemplet til selve håpets kilde: Jesus Kristus.
“Veilederen for HÅP-patruljen vår sier at vi er ambassadører for håp,” sier Jackson. “Jeg elsker det, for vi er ikke bare ambassadører for håp, men også Jesu Kristi ambassadører. Til syvende og sist er han vårt håp.”
Når vi viser andre Kristus-lignende kjærlighet, kan vi hjelpe dem å finne håp og helbredelse.
“Jeg vet at hvis Jesus Kristus var her på jorden, ville han hjelpe andre slik vi gjør,” sier Jackson. “Det er godt å vite at jeg gjør det han ville gjøre.”