“Er jeg ditt barn?”

Camille Nelson

Utah i USA

Selv om jeg bare hadde vært i kirken noen få ganger, besøkte min hjemmelærer meg trofast. En kveld ringte han og spurte om jeg ville dele noen tanker om evige familier under neste leksjon i Evangeliets prinsipper.

“Ja, det vil jeg gjerne,” sa jeg.

Jeg tenkte ikke så mye over det før neste morgen. Da innså jeg at jeg hadde sagt meg villig til å snakke om evige familier til en gruppe mennesker som sannsynligvis allerede visste alt om det. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si til dem.

I årenes løp hadde jeg tatt valg som førte meg bort fra evangeliet. Hvordan skulle jeg dele mine tanker om noe jeg ikke engang var sikker på om jeg trodde på? Jeg var forvirret. Så kom jeg til å tenke på ordene i salmen “Jeg er Guds kjære barn” (Salmer, nr. 187). Jeg hadde ikke hørt disse ordene på mange år, men jeg kunne dem utenat. Så slo det meg: Jeg måtte spørre Gud om jeg virkelig var hans barn.

Akkurat da holdt jeg på å ommøblere på soverommet mitt, så med sengen på skrå midt i rommet, knelte jeg ved siden av den og ventet på at ordene skulle komme. Hva kunne jeg si til Gud? Jeg var ikke engang sikker på om han fantes. I det øyeblikket bragte mitt hjertes dypeste ønske disse enkle ordene til min munn: “Gud, er du virkelig der? Og hvis du er der, er jeg ditt barn?”

Svaret kom umiddelbart. Det var som om han hadde ventet på at jeg skulle spørre. Jeg følte at Gud sa: “Ja, Camille, jeg er her, og du er mitt barn.”

Da jeg åpnet øynene, var jeg fremdeles på det rotete soverommet mitt. Alt rundt meg var i uorden, men jeg følte at livet mitt ble satt i fullkommen orden. Jeg visste at jeg var et Guds barn, og det var alt som betydde noe.

I leksjonen på søndag fortalte jeg ganske enkelt min historie om hvordan jeg fikk vite at jeg er et Guds barn. “Hvis jeg er hans barn,” sa jeg, “da er alle andre det også.”

Det tok ytterligere tre og et halvt år før jeg hadde gjort alle de positive forandringene jeg trengte å gjøre, men livet mitt har aldri vært det samme. Siden den dagen har jeg aldri tvilt på hvem jeg er. Jeg vet at vår himmelske Fader alltid er der. Han elsker meg fordi jeg er hans barn.