Unge voksne
Ikke forlat Frelseren
Av eldste Kevin W. Pearson
i De sytti
Fra en tale holdt under en andakt, “The Lens of Truth”, ved Brigham Young University – Idaho, 7. mars 2017.
Vi lever i urolige tider. Spørsmålet er imidlertid ikke hvordan Kirken skal klare seg, men hvordan dere og jeg skal klare oss.
Illustrasjoner: J. Beth Jepson
For mange år siden møtte jeg en venn til lunsj. Vi hadde ikke sett hverandre på mange år. På videregående skole og i starten av universitetsstudiene hadde han vært en av mine nærmeste venner. Han var en av de sterkeste og mest trofaste unge mennene jeg kjente.
Vi gikk på Seminar sammen, drev med idrett sammen, studerte på universitetet sammen, forberedte oss til misjon sammen og reiste på misjon med bare noen måneders mellomrom. Etter vår misjon giftet han seg med en talentfull og fantastisk kvinne fra staven.
Etter hvert som årene gikk, valgte vi forskjellig kurs i livet. Vi flyttet til forskjellige byer og mistet til slutt kontakten med hverandre. Jeg husker fortsatt hvor sjokkert jeg var da jeg fikk høre at han og hans hustru hadde forlatt Kirken. Av alle dem jeg kjente i min ungdom, var han den siste jeg noensinne hadde trodd ville forlate Kirken.
Under lunsjen mimret vi om vennskapet som hadde betydd så mye for oss begge. Vi lo igjen av noen av de sprø tingene vi hadde opplevd i de tidlige årene. Vi snakket om familiene våre og prøvde å tette tidshullet.
Til slutt stilte jeg det opplagte spørsmålet: “Tim, hva skjedde? Du var så dypt omvendt og engasjert! Hvorfor forlot du Kirken? Hva fikk deg til å gi slipp på dine tempelpakter? Har du også forlatt Frelseren? Vi lovet hverandre at vi skulle være trofaste hele livet!”
“Kevin,” svarte han, “jeg ser bare annerledes på ting nå. Mitt syn på Kirken og dens læresetninger har endret seg. Jeg hater ikke Kirken, men jeg trenger den ikke lenger.”
Da vi avsluttet vårt møte, uttrykte jeg min kjærlighet og takknemlighet for et vennskap som jeg fortsatt verdsetter. Så uttrykte jeg mitt dyptfølte vitnesbyrd: “Tim, jeg vet at disse tingene er sanne. Og du vet også at de er sanne. Det har du alltid visst. Du har bare mistet klarheten du en gang hadde. Men du kan gjenvinne Den hellige ånds lys og forståelse som du en gang hadde. Vær så snill å komme tilbake.”
Vi omfavnet hverandre idet vi sa farvel, og han hvisket: “Jeg beundrer din overbevisning og lidenskap. Hvordan kan du være så sikker?”
Da jeg gikk min vei, reflekterte jeg dypt over valgene vi hadde tatt og deres virkning på vårt eget og våre barn og barnebarns liv.
Mine unge venner, vær så snill å ikke la det som skjedde med min venn Tim, skje med dere. Er dere så standhaftige og urokkelige og omvendt som dere tror dere er? Hvor vil dere finne fred og forståelse når dere støter på de uunngåelige og nødvendige utfordringene i livet? Når livet blir mørkt og dystert, vil dere fremdeles instinktivt og konsekvent huske å be?1
Hvor vil dere stå når kritikken mot Kirken, dens historie, dens ledere og dens læresetninger vokser? Hva vil dere gjøre når tro og praksis i en stadig mørkere verden kolliderer med det gjengitte evangeliums prinsipper?
“Vil også dere gå bort?”
Noen av Satans mest effektive våpen er distraksjon, bedrag og å redusere åndelig følsomhet. Hvert av dem bryter ned vår tro, tilslører vårt syn og forskyver vårt perspektiv. Til sammen utgjør de vår tids store utfordring. Satan bruker dem ikke bare til å undergrave Joseph Smith, Mormons bok, Kirkens lære og Kirkens ledere, men også til å angripe Frelseren og Faderens plan. Slik har det alltid vært.
Når fristelsene og prøvelsenes raseri nærmer seg kategori 5 av åndelig uvær, vil dere fremdeles stole på Gud og holde fast ved sannheten? Frelserens gjennomtrengende spørsmål til De tolv er fortsatt aktuelt i dag:
“Vil også dere gå bort?
Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
og vi tror og vet at du er Guds Hellige” (Johannes 6:67-69).
Jeg blir påminnet om en sterk uttalelse av president Heber C. Kimball (1801-68), førsterådgiver i Det første presidentskap. De hellige hadde kommet trygt frem til Saltsjødalen, og var ganske tilfreds med seg selv. Etter å ha overvunnet og utholdt så mye, var de en smule stolte og overmodige. President Kimball sa:
“La meg si dere at mange av dere vil oppleve en tid da dere vil få alle de vanskeligheter, prøvelser og all den forfølgelse dere kan tåle, og rikelig av anledninger til å vise at dere er trofaste mot Gud og hans verk… For å takle vanskelighetene som vil komme, er det nødvendig at dere selv har kunnskap om dette verks sannhet… Hvis dere ikke har et vitnesbyrd, må dere leve rettskaffent og påkalle Herren og ikke opphøre med det før dere får et vitnesbyrd. Hvis dere ikke gjør det, vil dere ikke bli stående…
Tiden vil komme da ingen mann eller kvinne kan klare seg på lånt lys. Enhver må ledes av lyset inne i seg selv. Hvordan kan dere holde ut hvis dere ikke har det?”2
Vi lever i urolige tider. Spørsmålet er imidlertid ikke hvordan Kirken skal klare seg, men hvordan dere og jeg skal klare oss. “Sannhetens fane er blitt heist. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover.”3 Det eneste ukjente er om dere og jeg ruller frem sammen med det.
Hvordan vi kan overleve åndelig
Jeg foreslår seks viktige ting vi må gjøre for å overleve åndelig.
1. Elske og adlyde Gud først. Å elske og adlyde Gud må nødvendigvis komme forut for å elske og tjene andre. Rekkefølgen er viktig. Nephi sa: “Gud Herren gir lys til forståelse, for han taler til menneskene på deres eget språk så de kan forstå” (2 Nephi 31:3). Vår himmelske Fader elsker oss og er alltid villig til å gi oss forståelse. Vi må imidlertid sette ham først i livet.
2. Hold personlig bønn. Bønn er avgjørende. Profeten Joseph Smith sa: “Den beste måte å tilegne seg sannhet og visdom på er ikke å søke den i bøker [han kunne ha tilføyd “blogger”], men å gå til Gud i bønn og få guddommelig undervisning.”4 Dere vil aldri være uverdige til å be! Hvis dere ønsker flere svar, still flere spørsmål. Søk og be stadig om Den hellige ånds innflytelse (se Moroni 10:5). Dette er det lys Faderen sender som fører til forståelse.
3. “Søk lærdom ved studium og også ved tro” (L&p 109:7). Det er en guddommelig plikt å lære. Selvstendige personer søker lærdom. Andre venter på å bli påvirket. Gode ledere er gode elever. Kirken trenger gode ledere – kvinner og menn som søker større lys og kunnskap, dypere forståelse og omvendelse (se L&p 93:36). Dette krever engasjement og innsatsvilje. Man finner ikke dype sannheter ved å rulle gjennom en wiki-side eller søke i bloggosfæren. Husk at troen tennes ved å høre vitnesbyrd fra dem som har tro, ikke ved å høre tvilen hos dem som har mistet den.
4. Gransk Skriftene, spesielt Mormons bok – hver eneste dag! Mormons bok ble uttrykkelig skrevet for å beskytte og bevare oss når vi navigerer gjennom omstendighetene i vår tid. Med hensyn til dens kraft vitnet Nephi og sa følgende om jernstangen: “Og jeg sa til dem at den var Guds ord, og alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem, gjøre dem blinde eller lede dem bort til fortapelse” (1 Nephi 15:24). Hvis dere begynner å føle dere forvirret og hjelpeløse, bør dere begynne på nytt på side én og fordype dere i Mormons bok.
5. Fokuser på det store bildet. Dere deltar i den største bevegelsen på jorden: Israels innsamling og forberedelsen til Jesu Kristi annet komme. Dere har en viktig rolle å spille! Dere kom til jorden fast bestemt på å være tapre i deres vitnesbyrd om Frelseren. Det er deres guddommelige identitet. Fokuser på det store bildet: vår himmelske Faders plan for lykke. Den er sannhetslinsen. Den er rammen rundt alle spørsmål, problemstillinger og bekymringer. “For Ånden taler sannheten og lyver ikke. Derfor taler den om tingene som de virkelig er og om tingene som de virkelig vil bli” (Jakobs bok 4:13).
6. Fremfor alt, stol på Jesus Kristus. Han er fremdeles “verdens lys og liv” (3 Nephi 11:11; se også Johannes 8:12). Når dere er omringet og overveldet av tvil, vanskeligheter og fristelser, stol på ham. Når livet ikke er som forventet, og de dere stolte på, skuffer og svikter dere, fortsett å stole fullstendig på ham. Måtte dere reagere slik Nephi gjorde i like nedslående tider: “Likevel vet jeg hvem jeg har satt min lit til… O Herre, jeg har satt min lit til deg, og jeg vil stole på deg for evig” (2 Nephi 4:19, 34).
Hva dere enn gjør, ikke forlat Frelseren! På grunn av hans forsoning er vi selvstendige personer, frie til å virke uten å bli påvirket. Vi kommer alle til å stå foran Gud og gjøre rede for det lys og den sannhet vi har valgt.
Jeg lover dere at hvis dere vil følge disse prinsippene og klynge dere til sannheten, vil troen deres aldri svikte. Måtte Gud velsigne dere slik at dere alltid velger å se gjennom sannhetslinsen ved Den hellige ånds kraft.