Etter orkanen Maria
Brianne Anderson
Virginia i USA
Illustrasjon: Janice Kun
Min familie og jeg flyttet til øya Dominica i Karibien i august 2016. Vi forelsket oss straks i øyas skjønnhet, kultur og folk. Vi gikk i den lokale grenen og lærte mye av medlemmene der.
Mandag 18. september 2017 rammet en kategori 5-orkan, Maria, vår lille øy. Min mann og jeg så hjem og biler bli slengt nedover gaten av den kraftige stormen. Orkanen Maria raste rett over øya, og ødeleggelsen var overveldende. Dagen etter stormen gikk vi gjennom gatene og oppdaget at den frodige og levende regnskogen på Dominica nå så ut som en ødemark.
Den samme morgenen gikk vi rundt til de andre medlemmene av grenen vår. Bare to hjem var uskadde og beboelige. Seks av åtte familier i menigheten som bodde på nordsiden av øya, mistet alt. Åtti prosent av hjemmene og bygningene på Dominica ble erklært ubeboelige. Til tross for denne tragedien smilte fremdeles mange familier. Da vi spurte hvordan de hadde det, svarte de: “Det er en velsignelse å være i live.”
Fordi familien vår hadde fulgt profetens råd om å være selvhjulpne, hadde vi et matvarelager. Vi var i stand til å hjelpe mange naboer, misjonærer og medlemmer av grenen vår med mat. Ved hvert måltid mettet vi i snitt 20 personer. Da vi brukte matlageret vårt til å hjelpe og forsørge menneskene rundt oss, føltes våre egne byrder lettere.
Denne opplevelsen minnet meg om Alma og hans folk, hvis “byrder… ble gjort lette. Ja, Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet” (Mosiah 24:15).
Selv om vi fortsatt levde uten innlagt vann, strøm og daglige bekvemmeligheter, ble vi styrket så vi kunne takle våre utfordringer og hjelpe andre. I månedene siden orkanen Maria har jeg innsett at selv om det er viktig å være timelig forberedt, må vi også være åndelig forberedt. Hvis vi adlyder og bygger vårt vitnesbyrd på tro på Jesus Kristus, vil vi ha en solid grunnvoll som ikke vil svikte når livets vinder og stormer raser rundt oss.