Eksempler på tro
Libuletswe Gofrey Mokgatle
Gauteng i Syd-Afrika
Libuletswe mistet synet da han var 21. Han lærte mange ting på nytt, men han lærte seg aldri blindeskrift. Han ønsket å lese Skriftene, så han ba Gud om hjelp.
Foto: Cody Bell
I 1991 ønsket jeg virkelig å tjene Herren, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ba om det, og vurderte å bli medlem av en født på ny-kirke. Da jeg tenkte at dette var den rette veien, banket to unge gutter i hvit skjorte på døren min.
Min hustru åpnet døren og fortalte meg at hun trodde de var studenter, men de presenterte seg som misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. De ønsket å dele et eller annet evangelium med meg. Jeg takket ja.
Misjonærene hadde en samtale med meg og min familie, og så ga de oss en Mormons bok og sa at vi skulle lese i den. Jeg fortalte dem at min familie ville måtte lese den for meg fordi jeg er blind. Vi gjorde en ny avtale med misjonærene.
Da de kom tilbake, sa jeg: “Familien min har ikke lest Mormons bok for meg ennå. De har det travelt, og de har ikke tid til meg.”
Misjonærene fortalte meg at Kirken hadde laget lydkassetter av Mormons bok. De spurte om jeg ville lytte til dem hvis de skaffet dem til meg. Det takket jeg ja til. Neste gang kom de med en eske med Mormons bok på lydkassetter, og ga den til meg. Jeg trodde jeg måtte betale for dem, men de ga meg dem kostnadsfritt.
Jeg begynte å lytte til kassettene, og jeg likte dem. Neste gang misjonærene kom hjem til meg, var det en annen mann sammen med dem. Han hadde kommet fra en naboby for å besøke familien sin. Han var medlem av Kirken, og han overtalte meg til å gå i kirken sammen med ham på søndag.
Den første søndagen hørte jeg evangeliet slik jeg aldri hadde hørt det før. Dette var ikke en kirke som man finner mange mennesker i, men jeg følte noe. Jeg oppdaget at Kirkens salmer er annerledes enn alle salmene jeg hadde hørt i andre kirker. Noe sa meg at jeg skulle fortsette å gå i kirken.
Jeg gikk i kirken en god stund, og til slutt ble jeg døpt. Kort tid senere ble jeg kalt som annenrådgiver i Søndagsskolens presidentskap. Etter at jeg ble kalt, ga et høyrådsmedlem meg en håndbok. Jeg fortalte ham at jeg var blind og ikke kunne lese. Han sa at jeg kunne ta denne håndboken, og be noen lese den for meg. “Da vil du vite dine ansvarsoppgaver som annenrådgiver i Søndagsskolen,” sa han.
Jeg lette etter noen som kunne lese den for meg. En av misjonærene sa seg villig til å lese håndboken for meg og spille den inn. Da jeg lyttet til opptakene hans, begynte jeg å forstå mine ansvarsoppgaver. Jeg fortsatte å virke der en god stund.
Så ble jeg kalt som annenrådgiver i eldstenes quorum. Også der hadde jeg en håndbok, men jeg kunne ikke bruke den. Alle Kirkens medlemmer hadde håndbøker de kunne bruke, og jeg lurte på om det ville bli en tung byrde for meg å være avhengig av at andre alltid måtte lese og spille den inn for meg. Jeg begynte å be min Fader i himmelen om hjelp til å finne noe jeg kunne bruke til å forstå evangeliet bedre. Mens jeg ba, følte jeg Ånden si til meg at hvis jeg har tro, kan jeg til og med flytte fjell.
Under et hjemmelærerbesøk fortalte jeg søsteren vi besøkte: “Jeg kan ikke lese i Skriftene fordi jeg ikke kan se. Jeg ønsker å gå på en skole der jeg kan lære å lese og skrive blindeskrift.”
Hennes bror arbeidet på en skole for blinde. Han hjalp meg å søke. Jeg studerte blindeskrift hver dag. Jeg våknet til og med om natten for å øve på å lese blindeskrift. Det tok meg bare fire måneder å lære å lese det.
Jeg fullførte skolen og fortalte grenspresidenten at jeg nå kunne lese blindeskrift. Han ga meg en eske med en håndbok for prestedømmet og alle Skriftene på blindeskrift. Jeg visste ikke at Kirken hadde disse tingene. Det var da jeg begynte å virkelig forstå og nyte evangeliet.
Jeg har blitt kalt til biskopsrådet, og jeg har virket i dette kallet i ca. 10 år nå, tror jeg. Jeg kan nå stå foran andre mennesker og undervise ved Ånden. Ettersom det å lese blindeskrift under leksjonen ville ta mye tid, øver jeg meg og lærer leksjonen hjemme slik at jeg kan undervise uten en håndbok foran meg.
Jeg vet at Skriftene er sanne. Jeg lærer av dem hver gang jeg leser dem. Det er alltid noe å hente fra dem.
Jeg elsker å følge sannhetene jeg lærer av Skriftene. For eksempel: “Hvis du holder mine bud og holder ut til enden skal du få evig liv” (L&p 14:7).
Siphiwe Ndou (t.v.), en hjemvendt misjonær, snakker med Libuletswe under en familiens hjemmeaften.
Å lære å lese blindeskrift har åpnet mange muligheter for Libuletswe. Det viktigste for ham har vært hans mulighet til å studere evangeliet.
Naledi Modige (i midten), et medlem av menigheten, ler sammen med Libuletswe og hans hustru Makhosazana (lengst til venstre) på familiens hjemmeaften. Familien Mokgatle liker å ha mange mennesker hjemme hos seg.
Libuletswe og Makhosazana leier ut flere av rommene i huset sitt. De nyter de mulighetene de har til å snakke med leieboerne sine.