Unge voksne
Jeg ville oppdage min guddommelighet
Forfatteren bor i New York i USA.
Etter mange års kamp for å godta meg selv, opplevde jeg til slutt et mirakel som hjalp meg å forstå min evige verdi.
Illustrasjoner fra Getty Images
Helt siden jeg var barn, har jeg strevd med vekten og å godta meg selv. I begynnelsen virket kallenavnene jeg fikk på grunn av vekten, ufarlige, men med tiden begynte jeg å tro at de negative tingene som ble sagt om mitt utseende, også betydde negative ting om min personlighet.
Som tenåring begynte jeg å innse at selv om jeg likte mine fysiske trekk, passet ikke kroppstypen min med verdslige forventninger. Jeg likte min rolige personlighet, men det var heller ikke det folk forventet av meg – lærere ønsket at jeg skulle snakke i klassen, gutter likte mer pratsomme jenter, og jeg ble ofte fortalt at jeg måtte bli mer utadvendt enn jeg var. Litt etter litt begynte mitt egenverd å visne hen.
I mine unge voksne år ble jeg deprimert og utilpass med kroppen min, og jeg lurte på hvorfor Herren ikke kunne ha gjort meg i det minste litt pen og mer interessant. Jeg prøvde flere dietter enn jeg burde, og ironisk nok førte hvert forsøk på å gå ned i vekt bare til at jeg gikk mer opp i vekt. Å være en enslig, innadvendt og overvektig ung voksen virket ikke særlig lovende.
Jeg følte meg overvunnet, og bestemte meg for at jeg var som jeg var, selv om jeg aldri gikk ned i vekt slik jeg ønsket eller ble mer utadvendt. Selv om jeg sluttet å mislike meg selv så mye, var jeg likevel langt unna å se meg selv som en vakker og verdifull Guds datter. Jeg ga ganske enkelt opp å prøve å finne min verdi.
Et lys jeg trengte
En dag skjedde det et mirakel mens jeg leste en tale av søster Mary G. Cook, som er gift med eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum, fra den verdensomspennende andakten for unge voksne i september 2016 med tittelen “Finn glede i hverdagen”. Jeg leste: “Da vi kom til denne jord, fikk vi med oss vår guddommelige natur som Guds barn. Vårt egenverd kom fra himmelen.” Det føltes som om mitt sinn endelig åpnet seg for et lys som jeg så sårt trengte, men trodde at jeg aldri ville få. Jeg innså at jeg tidligere hadde følt at det var galt å like meg selv, fordi jeg ikke passet den verdslige stereotypien av hva en vakker og verdifull kvinne skulle være. Nå var jeg beredt til å innrømme at jeg elsker min innadvendte og nerdete personlighet, mitt bustete, krøllete hår, mine brune øyne, min potetlignende nese, mitt store smil og til og med min overvektige kropp, som uansett gjør akkurat det jeg trenger at den skal gjøre. Jeg ble takknemlig for å være Guds skaperverk. Endelig forsto jeg at han ikke gjør feil.
Etter så mange år med fysiske og psykiske kamper og lidelser, har jeg endelig lært en sannhet som for mange er innlysende: Mitt egenverd har ingenting med denne verden å gjøre! Det kom fra himmelen. Det har alltid vært med meg, selv om jeg var blind for det. Det avgjøres ikke av media, av mine jevnaldrende eller av noen andre enn vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og de ser på meg som verdifull nok til at Frelseren døde for meg.
En grunnvoll i Kristus
Å lære av Ånden om min verdi i Guds øyne har forandret meg på så mange måter. Jeg forelsket meg i livet igjen. Jeg føler større takknemlighet for mine utallige velsignelser. Jeg har et stort ønske om å prøve hardere å gjøre det rette, og tro mer på meg selv og mine drømmer. Det fikk meg til å ønske å være mer vennlig og tålmodig med menneskene rundt meg, og bragte meg nærmere Frelseren.
Verdens røster fortsetter å rope og dømme, men nå har jeg en sterk kunnskap om min verdi som jeg aldri vil glemme. Denne kunnskapen har gitt meg en fred og glede som jeg ønsker å dele med alle jeg møter. Denne andakten lærte meg at også mitt egenverd og min selvtillit trenger en sikker grunnvoll i Kristus, slik at “djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot [meg], skal det ikke ha noen makt over [meg] til å trekke [meg] ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen [jeg] er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Jeg er takknemlig for Herren og den evige verdien han ser i oss alle. Jeg er takknemlig for inspirerte kvinner som søster Cook, som gjør sitt beste for å etterleve evangeliet og dele dets visdom. Jeg er takknemlig for dette liv, det mirakel som vår kropp og vårt sinn er, og for det guddommelige i oss alle.