Til styrke for ungdom
Jeg minnes Hamalltid
Den måten vi helligholder sabbaten på, er en ytre tilkjennegivelse av vår pakt om alltid å minnes Jesus Kristus.
Illustrasjon: Ben Sowards
Jeg husker at jeg som 11-åring ble fulgt ærbødig inn i møtesalen i den nye kirkebygningen vår av biskopen. Der satte han seg sammen med meg foran nadverdsbordet. Han sa: “Du vet, Larry, at du snart vil bli ordinert til en diakons embede i Det aronske prestedømme. Forstår du hvilken spesiell velsignelse og plikt det vil være?” Han fortalte meg at jeg ville ha det hellige ansvar å handle som Frelseren gjorde ved å dele ut nadverdens hellige symboler til forsamlingen. Jeg ble overveldet av storheten i det prestedømskallet jeg skulle motta.
Biskopen ba meg lære de to nadverdsbønnene utenat og tenke over hvordan de passet inn i mitt liv. Han sa at jeg måtte strebe etter å gjøre det nadverdsbønnene ber oss alle gjøre, hvis jeg skulle handle for Frelseren og dele ut nadverden til andre. Da jeg kom hjem, hjalp min far meg å finne nadverdsbønnene både i Lære og pakter (20:76-79) og Mormons bok (Moroni 4; 5). For første gang i mitt liv leste jeg dem omhyggelig. Jeg lyttet oppmerksomt da de ble holdt i kirken. Jeg tenkte over ordene da brødet ble delt ut, men den fulle betydning av nadverdspakten gikk opp for meg ved å lytte til følgende ord da vannet ble velsignet: “at de alltid minnes ham.” Jeg spurte meg selv: Minnes jeg ham alltid? Hva betyr alltid? Hvordan kan jeg alltid minnes ham?” Hver gang jeg hører disse hellige nadverdsbønnene, tenker jeg over de samme spørsmålene.
Den måten vi helligholder sabbaten på, er en ytre tilkjennegivelse av vår pakt med vår himmelske Fader om alltid å minnes Jesus Kristus. Sabbatsdagen skulle danne fundamentet for at vi minnes ham de andre seks dagene i uken.
Søndag er en dag til å ta det roligere, stoppe opp litt og minnes. Vi er tilstede ved Kirkens møter; tenker over våre velsignelser, sterke sider, og ufullkommenheter; søker tilgivelse, deltar i nadverden og overveier Frelserens lidelse for oss. Vi prøver å ikke bli forstyrret av noe som ville hindre oss i å tilbe ham, for “på denne dag,” som Herren har sagt, “skal du ikke gjøre noen andre ting” (L&p 59:13). Enhver aktivitet vi deltar i på sabbaten, skulle være i harmoni med at vi kan minnes Kristus. Hvis noe av det vi gjør i løpet av hele sabbatsdagen, hindrer oss i å tenke på Frelseren og gjøre slik tjeneste på sabbaten som han ville gjøre, skulle vi kanskje overveie på nytt det vi gjør. Husk at sabbaten ikke bare er ment som en dag “til å hvile fra deres arbeide”, men også “til å vie deres andakt til Den Aller Høyeste” (L&p 59:10).
Vi må planlegge livet slik at det ikke finnes noen unnskyldning for å fjerne helligheten fra noen del av Herrens dag. Det er en dag til å være i Hans tjeneste, en dag da hele vårt liv kan bli velsignet og fornyet ved hellige opplevelser, personlig og med vår familie. Det er en dag til å berike vår ånd.
Bruk noe tid i dag til å legge en gjennomtenkt plan for hva du vil gjøre for virkelig å gjøre sabbatsdagen til en hellig dag i ditt liv. Handle så i samsvar med planen.
Husk Herrens fantastiske løfte til dem som holder sabbaten hellig: “Og i den grad dere gjør dette med takksigelse, med glade hjerter og blidt åsyn, … skal jordens fylde være deres” (L&p 59:15-16). Kan vi tillate oss å gi avkall på disse velsignelsene i vårt eget liv og i våre familiemedlemmers liv?
Jeg tror på å helligholde sabbatsdagen. Frimodig, men ydmykt bærer jeg vitnesbyrd om at å helligholde sabbatsdagen er et bud fra vår Gud, som lever og elsker oss alle. Jeg vitner om at hvis vi vil følge og etterleve det guddommelig påbud om å holde sabbatsdagen hellig, vil Herren til gjengjeld velsigne oss, veilede oss og inspirere oss til å løse de saker vi står overfor.