Pionerer i alle land
Mexico folder seg ut Fra strev til styrke
Siste-dagers-hellige i Mexico bygger på sin arv av tro for å skape en vakker fremtid for sitt land.
Den 6. november 1945 ble bønner besvart da den første gruppe meksikanske siste-dagers-hellige ankom Mesa Arizona tempel for å motta tempelordinanser på sitt eget språk. José Gracia, som da var president for Monterrey gren, sa: “Vi har kommet for å utføre et stort arbeid for oss selv og for våre fedre. … Noen av oss har kanskje ofret noe, men det vi har ofret er ikke forgjeves. Vi er glade for å ha gjort det.”1
President Gracia og de som reiste til templet, fulgte i fotsporene til de første meksikanske siste-dagers-hellige pionerer, som også ofret for det gjengitte evangelium.
Grunnvollen legges
Mexico er et land med fjell, ørkener, jungler og nydelige kyststrekninger, og i eldre tid var landet bebodd av folk som bygget vakre templer og byer. Gjennom århundrene bygget meksikanere en sterk grunnvoll av tro og bønn som har hjulpet dem å klare seg gjennom vanskelige tider.
Mens de hellige etablerte Kirken i Utah, arbeidet det meksikanske folk med å gjenoppbygge sitt samfunn, inkludert å skrive en ny grunnlov som skilte kirke og stat. Evangeliets budskap kom til Mexico i 1876 med de første misjonærene. De hadde med seg utdrag fra Mormons bok som de sendte til fremstående meksikanske ledere. Dåpshandlinger fulgte snart.
Under en spesiell konferanse 6. april 1881 klatret grenspresident Silviano Arteaga, flere lokale ledere og apostel Moses Thatcher (1842-1909) opp skråningen til vulkanen Mt. Popocatépetl. Eldste Thatcher innviet deretter landet for evangeliets forkynnelse.
President Arteaga holdt bønn under konferansen, og eldste Thatcher berettet: “Tårer strømmet nedover hans rynkete kinn for utfrielsen av hans rase og folk… Jeg har aldri hørt noen be mer inderlig, og selv om bønnen ble holdt på et språk jeg ikke forstår, var det likevel som jeg forsto ved Ånden alt han ba om.”2
I den samme perioden ble flere meksikanske grener opprettet i området. Desideria Yañez, en eldre enke i delstaten Hidalgo, hadde en drøm om Parley P. Pratts brosjyre En advarsels røst. Hun sendte sønnen sin til Mexico City for å få tak i et eksemplar av brosjyren, som nettopp var blitt oversatt til spansk. Hun sluttet seg til Kirken i 1880 og var den første kvinnen som ble medlem av Kirken i Mexico.3
Fra den tid av forble mange medlemmer av Kirken i Mexico trofaste gjennom tiår med revolusjon, forfølgelse, fattigdom og isolasjon.4
Eksempler på trofaste pionerer
Ett eksempel på denne trofastheten finner vi i grenen San Pedro Martir, som ble organisert i 1907. De første medlemmene møttes sammen like syd for Mexico City i en murbygning bygd av den nydøpte Agustin Haro, som ble kalt til å presidere over grenen. Gjennom de vanskelige årene under den meksikanske revolusjonen, da minst en million meksikanere ble drept, søkte mange hellige tilflukt i San Pedro fordi deres delstater ble en slagmark. Hjelpeforeningens søstre i San Pedro utførte mye barmhjertighetstjeneste for disse flyktningene.5
Medlemmer ble også velsignet med hengivne ledere som Rey L. Pratt. Han ble kalt til president for Mexico misjon i 1907, og virket i dette kallet til han døde i 1931. Han elsket Mexicos historie, kultur og folk, og vant deres kjærlighet og tillit mens de arbeidet sammen for å styrke Kirkens grunnvoll der. President Pratts innsats for å lære opp innfødte meksikanske ledere i Kirken viste seg spesielt viktig i 1926 da myndighetene i Mexico begynte å håndheve loven som forbød utlendinger å presidere over forsamlinger i Mexico.6 I løpet av denne tiden dannet en gruppe medlemmer det som ble kalt Den tredje forsamling, og begynte å kalle egne ledere og bygge møtehus.
Bygger på grunnvollen
Arwell L. Pierce ble kalt til president for Mexico misjon i 1942. President Pierce gjorde bruk av sin erfaring fra oppveksten i Chihuahua og sin misjon i Mexico. Han viste kjærlighet og forståelse når han underviste, styrket og bidro til å forene medlemmene. Han arbeidet også med medlemmene av Den tredje forsamling for å løse deres bekymringer.
Ett av president Pierces mål var å hjelpe medlemmer å komme til templet.7 I 1943 ble det gjort en innsats for å gjøre tempelvelsignelser tilgjengelig for flere medlemmer. Etter å ha møtt lokale ledere i Kirken i Arizona, USA, sa eldste Joseph Fielding Smith (1876-1972), som da var medlem av De tolv apostlers quorum: “Jeg ser ingen grunn til at det engelske språk skulle monopolisere tempelsesjonen.”8 Eldste Antoine R. Ivins i De sytti og Eduardo Balderas i Kirkens oversettelsesavdeling ble bedt om å oversette tempelordinansene til spansk. Denne oversettelsen ble et forbilde for templer som ble bygget i andre land.9
Da tempelseremonien ble tilgjengelig på spansk i Mesa Arizona tempel og Kirkens president George Albert Smith (1870-1951) besøkte Mexico i 1946 for å hjelpe til med å forene de meksikanske hellige,10 begynte Kirken å vokse på en måte som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Nye misjoner og staver ble opprettet over hele landet, og skoler i Kirkens regi oppmuntret til utdannelse.
I 1964 innviet Kirken El Centro Escolar Benemérito de las Américas, en skole som dekket medlemmenes behov for utdannelse, sosiale og åndelige behov og behov for opplæring av ledere, inntil den i 2013 ble omgjort til et opplæringssenter for misjonærer.11 Søster Lorena Gómez-Alvarez, som tok eksamen ved skolen, sier: “Benemérito hjalp meg å oppdage og utvikle mine talenter, og ga meg en bakgrunn og kunnskap om evangeliet som har vært til velsignelse for meg. Den vil nå hjelpe misjonærer å utbre evangeliet og vil fremdeles velsigne mennesker, bare på en annen måte.”12
En tid med vekst
Mexico City områdekonferanse var et annet vendepunkt for Kirkens vekst. Medlemmer reiste langveis for å høre president Harold B. Lee (1899-1973), hans rådgivere, flere apostler og andre ledere. Tabernakelkoret sang der og bidro til en åndelig fest. Konferansedeltakere utbrøt: “Det er mer enn vi kunne tenkt oss mulig – en konferanse i vårt eget land.”13
1970-årene var en spennende tid med vekst i Mexico. I 1970 var det nesten 70 000 medlemmer i landet. Ved utgangen av tiåret var det nesten 250 000. Tre år etter områdekonferansen delte eldste Howard W. Hunter (1907-95) i løpet av en helg de tre eksisterende stavene og dannet 15 staver og kalte mange unge meksikanske medlemmer til ledere.14
Misjonærarbeidet tok seg også opp i denne perioden. Mexico misjon, som ble offisielt åpnet i 1879, ble delt første gang i 1956. Nå har Mexico 34 misjoner.15 Bror Jorge Zamora, som var misjonær i Mexico City Nord misjon i 1980-årene, har vært vitne til veksten. Han minnes et område av misjonen der medlemmer måtte reise en time for å komme til kirken. Nå er det en stav der. Han sier: “Det forundrer meg hvordan Herren arbeider for å bygge opp Kirken, uansett hvilket land eller hvilken kultur det er.”
Templer over hele landet
Meksikanske medlemmer elsker templets frelsende ordinanser og er villige til å ofre mye tid og penger for å delta der. Litt mer enn 100 år etter at eldste Thatcher innviet landet for evangeliets forkynnelse, ble et tempel bygget i Mexico City. Åpent hus i 1983 bidro til å bringe Kirken ut av sin upåaktede tilværelse i Mexico da tusener besøkte templet og anmodet om mer informasjon. Innen 30 år ble 11 templer til innviet utover landet, og ett er under oppføring.
Isabel Ledezma vokste opp i Tampico og husker da hennes foreldre ble beseglet i Mesa Arizona tempel. “Det tok to dager å reise til Arizona, og det var veldig kostbart,” sier hun. “Da Mexico City Mexico tempel ble innviet, ble distansen kuttet ned til 12 timer med bil. Nå som vi har et tempel i Tampico, kan vi delta ofte.”
Limhi Ontiveros, som var president for Oaxaca Mexico tempel fra 2007 til 2010, sier: “De som har et dypt og vedvarende vitnesbyrd om evangeliet, finner en utvei til å komme, tross utfordringer i forbindelse med avstand og økonomi, og de betrakter templet som et tilfluktssted.”
Søster Ledezma tilføyer: “Vi trenger Ånden i våre byer, og å ha templet her hjelper. Når vi har problemer, når vi er bedrøvet, er templet nær, og vi finner fred der.”
Overvinn motgang
Meksikanske medlemmer møter vanlige utfordringer og fristelser, men de vet at de og deres medhellige er en kjærlig Faders barn. Økonomisk og sosial status har ingenting å si for hvordan de behandler hverandre.
Familien Mendez bor i en liten fjellandsby i nærheten av byen Oaxaca, i det sydlige Mexico. De sier: “Det er utfordringer i forbindelse med tid, økonomi og avstand, men viljen til å gjøre det vår Frelser ønsker vi skal gjøre, motiverer oss til å overvinne enhver hindring.”
Gonzalo Mendez, 15 år, sier: “Når man bor et sted som er forbundet med fare, kan fristelsene være svært vanskelige, men ved hjelp av bønn deltar vi ikke i verdens forlokkelser, og vi står som vitner for en bedre livsførsel.”
Se mot fremtiden
Evangeliet har vært etablert lenge i Mexico, men det er fremdeles områder der Kirken er under utvikling. Jaime Cruz, 15 år, og hans familie er de eneste medlemmer av Kirken i sin lille landsby i fjellene over Oaxaca City. Han og hans venn Gonzalo arbeider med hjemmestudium-seminar gjennom uken. Hver lørdag reiser de to timer med buss for å komme til det nærmeste møtehus og ha Seminar-klasse sammen med andre unge i menigheten. Jaime forteller sine klassekamerater på skolen hva han lærer i Seminar, og svarer på spørsmålene deres. Jaimes yngre bror, Alex, som er diakon, er en leder blant sine venner. Alex sier at når han ber dem pent om ikke å bruke grovt språk eller bruke uanstendige klær, hører de på ham. Både Jaime og Alex vet at å ha prestedømmet er en ære og et ansvar. “Jeg vet at prestedømmet gis til unge menn for at de skal ære Guds navn ved å tjene andre og forkynne evangeliet,” sier Jaime.
Under et besøk nylig i Mexico hadde eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum møte med de unge fra tre staver i byen Cancun. Han sa om denne tiden sammen med disse unge: “Vi så lyset i deres øyne og håpet i deres ansikt og drømmene de har. Jeg tenkte hele tiden på hvilken herlig fremtid Mexico har.”16
Kirkens vekst i Mexico
1901: 3 000
1945: 5 099
1954: 9 210
1965: 44 473
1975: 141 768
1985: 304 915
1995: 727 410
2005: 1 043 718
2013: 1 331 946*
*Juni 2013
President George Albert Smith reiste til Mexico og bidro til å forene medlemmene da han tok kontakt med Den tredje forsamling.
De første medlemmene ofret ofte meget for evangeliet.
Meksikanske medlemmer deltar i samfunnsprosjekter. Disse medlemmene hjalp til med å plante trær i 2007.
Seminarelever i Oaxaca liker å være sammen.
Fotoillustrasjon: Israel Gutiérrez; innfelt, ovenfra: fotoillustrasjon: Craig Dimond; foto © Getty Images; foto gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske bibliotek; foto: Sally Johnson Odekirk; fotoillustrasjon: Welden C. Andersen
Foto gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske bibliotek, unntatt der annet er oppgitt; Prærievogner, av Gary L. Kapp; foto av Benito Juárez-monument: Sally Johnson Odekirk
Foto gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske bibliotek; foto av tjenesteprosjekt: Jose Moras Sandoval, kopiering ikke tillatt; foto av tempel: Tami lisa Wood; foto av vase fra iStockphoto/Thinkstock
Venstre: fotoillustrasjoner: Welden C. Andersen, Craig Dimond og Israel Gutiérrez; tidslinje: foto gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske bibliotek; foto © IRI; øverst: grafikk fra iStockphoto/Thinkstock; nederst: foto med tillatelse fra Daphne Junco Mendez