Kan jeg lese den boken?
Neil R. Cardon, Utah, USA
For omkring 50 år siden gjorde min misjonærledsager og jeg misjonærarbeid i nærheten av University of Córdoba i Argentina, og en ung mann inviterte oss med til sin leilighet. Det ble straks klart for oss at han og hans romkamerat hadde invitert oss med bare for å krangle om Guds eksistens.
Vi ønsket ikke å krangle, derfor ble vi heller enige om å møtes senere for å samtale om vårt budskap under forhold som ville bidra til å lære. Da vi kom tilbake, forklarte den unge mannen hvorfor han ikke trodde at det fantes noen Gud. Han sa at menneskene hadde oppfunnet Gud fordi de trengte å tro på noe større, noe overnaturlig.
Da det ble vår tur, spurte jeg: “Hvordan vet du at USA eksisterer?” Jeg vitnet om at det virkelig fantes og spurte om det var andre bevis på det. Han sa at han hadde lest om det i bøker og aviser. Deretter spurte jeg om han trodde på mitt vitnesbyrd og det han hadde lest. Han sa ettertrykkelig at han gjorde det.
“Så vi kan ikke benekte deres vitnesbyrd som er fra USA, i likhet med meg,” sa jeg. “Vi kan heller ikke benekte vitnesbyrdet til dem som har skrevet om det.” Den unge mannen var enig.
Så spurte jeg: “Kan vi basert på denne forutsetningen benekte vitnesbyrdene til dem som har sett Gud og skrevet om sin opplevelse?” Jeg viste ham Bibelen og fortalte at den inneholdt vitnesbyrd til menn og kvinner som hadde sett og talt med Gud og Jesus Kristus. Jeg spurte om vi kan benekte vitnesbyrdene i Bibelen, og nølende svarte han nei.
Deretter spurte jeg: “Hva ville du mene om en bok som ble skrevet av et annet folk enn de som finnes i Bibelen, og som så den samme Gud som Bibelens forfattere?” Han svarte at det ikke fantes en slik bok.
Vi viste ham Mormons bok og forklarte ham om dens hensikt. Vi bar vitnesbyrd om at den var sann og at Gud fremdeles kommuniserer gjennom levende profeter i dag.
Overrasket sa den unge mannen: “Jeg har klart å forvirre alle predikanter fra andre kirker. Dere har noe jeg aldri har hørt før. Kan jeg lese den boken? Vi ga ham boken og bar vitnesbyrd om den kjærlighet Gud har til sine barn.
Fordi semesteret var slutt, klarte vi ikke å besøke denne unge mannen igjen før han reiste tilbake til sitt hjem i Bolivia. Men jeg ba om at han ville lese boken og motta et vitnesbyrd.
I 2002 ble jeg kalt som spansk grenspresident ved opplæringssenteret for misjonærer i Provo. En søndag fortalte jeg misjonærene denne historien. Etterpå fortalte en misjonær fra Bolivia meg at han hadde hørt en eldre mann i staven hjemme fortelle historien om sin omvendelse – den samme historien jeg forteller her.
Tårer fylte øynene mine. Etter 40 år hadde jeg mottatt svar på mine bønner for den unge mannen fra Bolivia. Han visste nå at Gud er til og kjente hans store frelsesplan. Jeg vet at vi en dag vil møtes igjen, og jeg vil fryde meg sammen med ham i evangeliet.