Seierstunnelen
“Hvor stor er ikke vår Guds plan” (2 Nephi 9:13).
På vårparten var min mann og jeg tilstede ved vårt fire år gamle barnebarns fotballkamp. Det var spennende å se barna løpe i alle retninger på jakt etter ballen. Da dommeren blåste av, visste ikke spillerne hvem som hadde vunnet eller hvem som hadde tapt. De hadde bare spilt kampen.
Trenerne ba spillerne om å håndhilse på motspillerne. Da så vi noe ganske bemerkelsesverdig. Treneren ba om en seierstunnel.
Foreldre, besteforeldre og alle som var kommet for å se på kampen, reiste seg og dannet to rekker vendt mot hverandre. Så rakte de opp armene og dannet en tunnel. Barna hvinte mens de løp under armene til de jublende voksne og nedover tunnelen.
Snart bestemte barna fra det andre laget at de ville delta i leken. De voksne heiet på alle spillerne der de løp gjennom seierstunnelen.
I mitt indre kunne jeg se for meg et annet bilde. Jeg følte at jeg så at disse barna levde ifølge den planen vår himmelske Fader har lagt for hvert enkelt barn. De løp på den trange og smale sti, under armene til personene som elsket dem. Hvert barn følte gleden ved å være på stien.
Jesus Kristus har “merket stien og ledet veien” for enhver.1 Hvis vi følger ham, vil vi alle vende tilbake til vårt himmelske hjem og være trygge i vår himmelske Faders armer.
Foto: Busath Photography; illustrasjon: Katie McDee