Hold ut
Fra en tale ved en andakt, “That’s Life”, holdt ved BYU-Hawaii 30. oktober 2012. Du finner hele teksten på engelsk på devotional.byuh.edu/archive.
Vi skulle ikke forvente at Herren fjerner våre utfordringer bare fordi vi lover ham at vi alltid vil være trofaste hvis han gjør det. Vi skal heller holde ut, og da vil vi bli velsignet.
Frelsesplanen er en fantastisk plan, og en del av den planen innbefatter at vi overvinner hindringer som noen ganger kommer i veien og hindrer oss i å realisere våre håp og drømmer. Alle opplever vi kriser mens vi er på jorden. Noen er små og noen er store.
En liten krisesituasjon kan være å slippe opp for bensin på en trafikkert vei. En stor krise kan være tap av en av våre kjære, en lammende ulykke eller en familietragedie. Noen kriser bringer vi over oss selv gjennom ulydighet mot Guds eller menneskers lover. Noen rammer oss uten at vi selv har skyld i dem. Jeg antar at de fleste av oss har opplevd det som kan kalles livets “uheldige sprett”. Alle som noen gang har spilt med ball, vet alt om uheldige sprett. De er en del av spillet. De er ikke forutsigbare i omfang eller hyppighet.
En god spiller innser at uheldige sprett er en del av livet og prøver å fortsette å leve med tro og mot. For å være trofaste mot vårt ønske om å leve sammen med vår himmelske Fader igjen, må vi finne en måte å overvinne hindringer på og oppdage det som er virkelig viktig i livet.
Bare fortsett å svømme
Da vår eneste datter, Lindsay, var ung, likte hun og jeg å se på film sammen. En vi likte og som vi så sammen mange ganger, var en animert film som het Finn Nemo. I filmen blir Nemo fanget av en fridykker og ender i et akvarium på et tannlegekontor. Hans far, Marlin, er bestemt på at han vil finne Nemo. På sin reise møter Marlin en fisk som heter Dory. De støter på den ene hindringen etter den andre mens de prøver å finne Nemo. Enten det er en stor eller liten hindring, er Dorys budskap til Marlin det samme: “Bare fortsett å svømme.”
Noen år senere var Lindsay på misjon i Santiago i Chile. Misjoner er vanskelige. Det er mange skuffelser. Hver uke skrev jeg nederst i e-posten min: “Bare fortsett å svømme. Kjærlig hilsen far.”
Da Lindsay ventet sitt andre barn, fant hun ut at hennes ufødte barn hadde et hull i hjertet og at han hadde Downs syndrom. Når jeg skrev til henne i denne svært vanskelige tiden, avsluttet jeg alltid e-posten med: “Bare fortsett å svømme.”
Alle møter vi hindringer i livet, men for å komme gjennom dem og komme dit vi ønsker, må vi fortsette å svømme.
Et av mine favorittskriftsteder er kapittel 121 i Lære og pakter. Det er en fantastisk skildring der profeten Joseph Smith begynner i fortvilelsens dyp og stiger til celestiale høyder. Dette kapitlet og kapitlene 122 og 123 er hentet fra et brev Joseph skrev til Kirken. For at vi skal forstå disse store åpenbaringene bedre, skulle vi sette dem i riktig kontekst.
Joseph og noen av hans tilhengere satt som fanger i fengslet i Liberty, Missouri, fra desember 1838 til april 1839. Det var ingen oppvarming i fengslet, og maten var knapt spiselig. De var i en fangekjeller med jordgulv og et tak som var så lavt at de ikke kunne så oppreist. I mellomtiden var de hellige blitt drevet bort fra sine hjem. Midt oppe i denne omveltningen utstedte guvernør Lilburn W. Boggs sin infame utryddelsesordre.
Joseph spør: “O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested?” (L&p 121:1). Dette er den samme Joseph Smith som hadde hatt himmelsk besøk av Gud Faderen, Jesus Kristus, Moroni, døperen Johannes, Peter, Jakob og Johannes og andre. Like etter sine spørsmål i de første versene gir Joseph uttrykk for sin frustrasjon:
“La din vrede bli opptent mot våre fiender – og i ditt hjertes vrede, hevn med ditt sverd den urett vi har lidd.
Kom dine lidende hellige ihu, O vår Gud, og dine tjenere vil fryde seg i ditt navn for evig” (vers 5-6).
Herren besvarer Josephs utbrudd ved å si: “Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk” (vers 7).
Deretter lærer han Joseph et stort prinsipp: “Og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender” (verse 8).
Budskapet er direkte og konsist. Vi skulle ikke forvente at Herren skal fjerne våre utfordringer bare fordi vi lover ham at vi alltid vil være trofaste hvis han gjør det. Vi skal heller holde ut, og da vil vi bli velsignet. Dette er en fantastisk livets lærdom for hver enkelt av oss.
Det kommer mer instruksjon i vers 10, der Herren sier til Joseph: “Du er ennå ikke som Job, dine venner strider ikke mot deg, ei heller beskylder de deg for å være i overtredelse som de gjorde med Job.” Tross alt det Job led, lærer vi: “Menneskesønnen har gjennomgått mer enn alt dette. Er du større enn ham?” (L&p 122:8).
Kapittel 122 utfyller kapittel 121. Jeg kaller det om-kapitlet. Ordet om (i betydningen hvis) finnes 15 ganger. Vers fem lyder for eksempel: “Om du må gjennomgå trengsler, om du er i fare blant falske brødre, om du er i fare blant røvere, om du er i fare på land eller hav” (L&p 122:5; uthevelse tilføyd).
Hvis vi erstatter disse utfordringene med utfordringene vi står overfor i vår tid, kan vi kanskje lære noe, som om jeg har et dødsfall i familien, eller om min kjæreste slår opp med meg, eller om jeg har økonomiske problemer, eller om jeg var smartere.
Etter om sier Herren: “Vit da, min sønn [eller datter], at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode” (vers 7). Med andre ord er de utfordringer vi har i livet, når det kommer til stykket, nyttige og også vesentlige.
“Derfor, høyt elskede brødre,” skriver profeten, “la oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og måtte vi så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet” (L&p 123:17).
Livet er fullt av hindringer, og noen av dem synes uoverstigelige. Vi må utholde dem trofast og med glede. Når vi gjør det, vil vi til slutt vende tilbake og bo hos Gud for evig.
Frelserens eksempel
Frelserens liv er det største eksempel på utholdenhet. Forsoningen krevde at han steg ned under alt og ga sitt fullkomne liv for oss. Ved å stige ned under alt led han for alle livets vanskjebner og synder, “hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd” (L&p 19:18).
Jesus visste hva som ble krevet av ham, og han sa på svært menneskelig vis: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matteus 26:39). Han var likevel villig til å gjøre sin Faders vilje og holde ut alle ting.
Det vi blir utgjør hele forskjellen
Det firmaet jeg eier i dag, ble grunnlagt av min far for nesten 60 år siden. Han døde i 1980, og i en alder av 30 måtte jeg overta ledelsen av firmaet.
I de første årene oppsto situasjoner som krevde at jeg måtte ta beslutninger som påvirket fremtiden for vår svake virksomhet. Jeg gikk hardt inn for å gjøre slik min far ville ha gjort, og jeg brukte mye av min tid på mine knær for å finne ut hva jeg skulle gjøre. I forbindelse med alle disse avgjørelsene følte jeg aldri noen beroligende forsikring eller veiledning i den ene eller andre retning. Det endte med at jeg gjorde det jeg trodde var best, og gikk videre. Men jeg var skuffet over at jeg ikke hatt fått noen bekreftelse på mine handlinger.
En natt kom min far til meg i en drøm. Jeg begynte å irettesette ham for at han ikke hadde hjulpet meg å vite hva jeg skulle gjøre. Han sa at han var klar over min situasjon, men han var travelt opptatt der han var, og hans tidligere virksomhet var ikke særlig viktig. “Chris, vi er faktisk ikke interessert i firmaet her oppe,” sa han. “Det vi er svært interessert i, er hva du blir på grunn av din virksomhet.”
Det var en stor lærdom som jeg håper jeg aldri glemmer. Det vi får gjennom livet, er likegyldig, men det vi blir i livet, utgjør hele forskjellen.
Noen ganger glemmer vi at vi i foruttilværelsen kjempet på Frelserens side for å forsvare Faderens plan for handlefrihet. Og vi vant! Lucifer og hans tilhengere ble drevet ut, og vi fikk anledning til å erfare det livet vi kjempet for. Faderens plan innbefattet forsoningen. Vår innsats er å møte våre utfordringer og holde ut. Når vi gjør det, har forsoningen betydning for oss, og vi oppfyller Herrens gjerning og herlighet: “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Han er verdens Frelser. Han er Fredsfyrsten og vår Talsmann hos Faderen. Jeg bærer vitnesbyrd om at Faderen kjenner oss ved navn, elsker oss tross våre ufullkommenheter og vil forberede et sted for oss hvis vi er trofaste og holder ut til enden.
Bilder fra Photodisc/Thinkstock