Fiks stereoanlegget hans
Kent A. Russell, Florida, USA
Vår nærmeste nabo var ungdomsprest i en av stedets kirker, og de unge fra hans kirke kom ofte på besøk. Det var ikke uvanlig å se flere biler parkert foran huset hans både dag og natt.
Noen av disse tenåringene spilte høy musikk på bilstereoene hele tiden. Vi kunne høre at de kom flere kvartaler unna, og når de kom nærmere, dirret vinduene våre. Ofte vekket den kraftige musikken meg om natten. Jeg ble mer og mer irritert og begynte å betrakte disse tenåringene som mine fiender.
En dag mens jeg raket løv, hørte jeg en bilstereo gjalle noen kvartaler unna. Lyden kom snart nærmere og ble kraftigere. Innen sjåføren rundet hjørnet og kjørte mot naboens hus, var jeg sint og ba om at vår himmelske Fader ville ødelegge stereoanlegget.
Min desperate bønn ble til en lovprisning og takkebønn da stereoanlegget plutselig ble herlig stille idet han kjørte opp til huset. Jeg hadde arbeidet med stereoanlegg i biler og visste av lyden at det ikke var blitt slått av – det hadde dødd.
Den unge mannen var opprørt over at anlegget ikke virket mer, og vennene hans flokket seg rundt for å trøste ham. Men jeg følte meg glad og fornøyd over å være vitne til det jeg mente var Guds hånd som rammet anlegget.
Men som jeg fortsatte å betrakte dem, innså jeg at jeg så på meg selv slik jeg hadde oppført meg for mange år siden. Jeg ble mildere stemt og begynte å tenke at denne gutten kanskje ikke var min fiende likevel. Så hvisket Ånden: “Gå og fiks stereoanlegget hans.”
Jeg ble sjokkert over tilskyndelsen og prøvde å overse den. Hvorfor skulle jeg reparere noe som gjorde livet mitt surt? Men tilskyndelsen kom igjen, og jeg fulgte den.
Da jeg hadde tilbudt å hjelpe, så jeg straks hva som var kilden til problemet. Det var raskt å fikse. Snart spilte stereoanlegget igjen like høyt som før.
Den unge mannen takket og spurte om det var noe han kunne gjøre for meg. Jeg fortalte ham at jeg måtte stå tidlig opp for å komme på jobb, og hvis han kunne dempe musikken sin om kveldene, ville jeg virkelig verdsette det. Han smilte og forsikret meg om at han ville gjøre det.
Han holdt ikke bare musikken på et lavt lydnivå om kvelden, men han ble også min personlige stereovakt og passet på at vennene hans også dempet lyden. Fra da av hadde vi aldri noe problem med høy musikk etter mørkets frembrudd.
Min himmelske Fader hørte og besvarte virkelig min bønn. Hans løsning sørget for fred og ro, en verdifull lekse om å følge Ånden og en bedre forståelse av hva det betyr å “elske dine fiender” (Luke 6:27).