Afrika

Et kontinent med et skinnende håp

Av Richard M. Romney

Kirkens tidsskrifter

Den tro og lydighet som de siste-dagers-hellige i Afrika og Madagaskar viser, er et eksempel for Kirkens medlemmer overalt.

Det er lett å bli glad i folk i Afrika,”¹ sa eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum i Freetown, Sierra Leone, under et oppdrag som også omfattet besøk til Liberia og Ghana.

Han sa at de afrikanske siste-dagers-hellige tro og lydighet, som er født av deres kjærlighet til evangeliet, er et eksempel for alle Kirkens medlemmer.

Det er imponerende, sa eldste Holland, “å se hvor mye evangeliet betyr for dem, å se hva de har gjort med det, hvor høyt de skatter det, å se deres trofasthet med hensyn til tiende og tjeneste og tempelbesøk – jeg anser templet som det høyeste mål – og deretter se dem oppdra sine barn i Kirken og sende sine sønner og døtre på misjon. Det er et strålende tegn på deres trofasthet.”²

Mens dere har sett på

Eldste Holland bemerket at med unntak av Syd-Afrika (der en stav ble organisert i 1970) har Kirken eksistert i Afrika i mindre enn 30 år. Derfor har Kirken her så å si blitt “til mens dere har sett på, på en dag,” og “Afrika er ett av de spesielle steder der man får se Herrens herlighet, gjenopprettelsens under og mirakel, bokstavelig utfolde seg mens man ser på.”³

Han sa at han alltid vil minnes da han var i Accra, Ghana, sammen med president Gordon B. Hinckley (1910-2008), og han kunngjorde at det ville bli bygget et tempel der. “[Folk] sto der og jublet, gråt og danset, holdt om hverandre og felte tårer. Og på en måte vedvarer denne ånd fremdeles. Dette er min kjærlighet til afrikanere – det er deres kompromissløse glede over evangeliet. De fleste har hatt så lite av materielle goder, men da de mottok evangeliet, gikk de helt inn for det… Og det gjør de ennå. De gjør det til denne dag.”⁴

Profetier oppfylt

Andre profeter og apostler som har utført oppdrag i Afrika, taler om kontinentet som et sted der Herrens profetier bokstavelig blir oppfylt.

“Det afrikanske folk er et vennlig og tålmodig folk,” sa eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum etter å ha besøkt medlemmer av Kirken i Mosambik og Nigeria. “De har ikke stor inntekt eller ressurser som gjør at de er økonomisk i stand til å gjøre mye, så de gjør det bare ut fra ren og skjær anstrengelse. De går kilometer etter kilometer etter kilometer for å utføre noe som Den hellige ånd tilskynder dem til for å fremme verket.”⁵

Eldste Scott bemerket at i 1999, da Mosambik ble innviet til forkynnelse av evangeliet, var det bare 40 medlemmer der, og landet var en del av Syd-Afrika Johannesburg misjon. Da han kom dit for andre gang, i januar 2011, hadde Kirken i Mosambik vokst til mer enn 5000 medlemmer fordelt på to distrikter og 19 grener over hele landet. Mosambik er også hovedsete for Mosambik Maputo misjon, som inkluderer landet Angola.⁶

Ung, men i vekst

“Vi er unge her,”⁷ sa eldste Russell M. Nelson, også medlem av De tolv apostlers quorum, da han besøkte Madagaskar, Malawi og Kenya. “Vi iakttar at Herren påvirker dette Afrikas store kontinent for å velsigne folket … med sannheten, evangeliets lys, [inkludert] frelsens og opphøyelsens ordinanser.”⁸ Han sa at han var spesielt imponert over hvor sterkt det lokale lederskap i Kirken i Afrika var: “Jeg kan ikke få sagt hvor takknemlige vi er for disse [lokale] ledere, som gir av sin tid og sine talenter i Herrens tjeneste for å være til velsignelse for disse menneskene.”⁹

Eldste Nelson er “svært optimistisk” når det gjelder fremtiden for Kirken og folk i Afrika og Madagaskar fordi deres tro er sterkere enn deres utfordringer. “Dere er virkelig Guds barn, barn av paktens Israel, forberedt til å møte vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår evige Fader, og bo i Deres nærhet sammen med [deres] familier,”¹⁰ sa han under et møte i Madagaskar. Eldste Nelson sa også: “Dette er mennesker med store muligheter. De har tro. De har kjærlighet til Herren, og de har alt som kreves for å gjøre menneskene virkelig sterke.”¹¹

Under et intervju i Nairobi, Kenya, bemerket eldste Nelson: “Vi har møtehus for siste-dagers-hellige. Vi har en stav her [i] Nairobi. Vi hadde en stavskonferanse i dag. Det var en stor glede å være sammen med folket. Mer enn tusen personer var samlet, [og de var så] ærbødige [og hadde] et vakkert kor, [et] utmerket stavspresidentskap [og] en patriark på forhøyningen. Hvordan kan jeg gi uttrykk for min glede når jeg ser slik fremgang?”¹²

Tross motgang

Eldste Holland sa at Kirken i Afrika blomstrer også i møte med utfordringer. Som et eksempel sa han: “Mens det pågikk en voldsom borgerkrig på Elfenbenskysten, fortsatte de siste-dagers-hellige bare å komme til templet. Det er en stor hyllest til dem. Jeg har dyp respekt for dem.”¹³

Idet eldste Holland snakket både om Sierra Leone og Liberia, sa han: ”De har nylig opplevd så mye blodsutgytelse og krig, og derfor er dette en av grunnene til at evangeliet fenger så dramatisk. De har sett hva livet ikke bør være, og nå som misjonærene og medlemmene bærer vitnesbyrd, har de sett hva det kan være. Himmelen har vendt [deres prøvelser] til en velsignelse, og de løfter seg selv ut av politisk forvirring og borgerkrig.”¹⁴

Dessuten påpekte eldste Holland at Kirkens vekst i Zimbabwe har vedvart tross vanskelige tider de senere år: “Kirken har blomstret. Vi har vekst, vi har staver, vi har misjoner. Dette foregår over hele Afrika.”¹⁵

Forkynn evangeliet

Eldste Holland sa at en av nøklene til Kirkens fremgang i Afrika er at “vi ikke involverer oss i tydelig sosiopolitiske saker. Vi forkynner evangeliet. Vi er opptatt av rettferdighet, og vi er opptatt av sosiale muligheter og sosial likhet. Men vi tror [løsningene finnes i evangeliet], så vi bare forkynner evangeliet. Og det har vist seg andre steder, og det viser seg i Afrika, at når folk får denne innsikt, velsignelse og dette lys i livet, så begynner plutselig ting å forandres, og de blir velsignet.”¹⁶

Herrens løfte

Eldste Holland siterte Frelseren, som sa: “De siste [skal] bli de første, og de første de siste” (Matteus 20:16).

“På noen måter,” sa han, “kommer evangeliet sent til Afrika, i hvert fall slik vi kunne gjøre det ifølge Herrens timetabell – og jeg bekrefter raskt at det var Herrens timetabell. Det er forholdsvis nylig at afrikanerne har begynt å få misjoner og misjonærer, prestedømmets velsignelser osv. Det er et stort kontinent, og vi har fremdeles lang vei å gå. Men jeg tror at den veksten vi nå ser i Afrika, er en del av oppfyllelsen av Herrens løfte. Afrikanske siste-dagers-hellige gjør seg bemerket ved tro. De er på fremmarsj. De takler utfordringen med å motta evangeliet og gjøre det tydelig i sitt liv.”¹⁷