Julens løfte
Måtte vi ta oss tid denne julen til å fornye våre pakter om å følge Frelseren og gjøre hans vilje, slik Han gjorde vår himmelske Faders vilje.
Vi kan ikke fullt ut forstå betydningen av jul med mindre vi forstår betydningen av Frelserens liv, forsoning og oppstandelse.
Jeg kan ikke tenke på Frelserens fødsel uten å tenke på hans ord til Pilatus: “Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst” (Johannes 18:37).
Måtte vi overveie Skriftenes profetier om Frelseren når vi innleder julehøytiden. De er ikke bare tilfeldige uttalelser, men dypsindige uttalelser om hensikten og løfter forbundet med hans liv og misjon, og om hva han betyr for hver enkelt av oss.
Profetier om Hans komme
Kristi komme ble forutsagt i mange tusen år. Ca. 2000 år før Jesu Kristi fødsel forkynte Abraham om hans rolle i frelsesplanen. Ca. 1400 år før hans fødsel forkynte Moses de samme strålende sannheter. Ca. 700 år før hans fødsel åpenbarte Jesaja forholdene rundt hans fødsel, liv og død:
“Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel” (Jesaja 7:14).
“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste” (Jesaja 9:6).
“Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom…
“Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
“Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger … og ved hans sår har vi fått legedom…
“… [Han var] lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.
“Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. …
“De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn” (Jesaja 53:3-5, 7-9).
Ikke lenge etter Jesajas profeti hadde profeten Lehi en dyptgående drøm og forklarte sin familie hva han hadde lært. Nephi skrev: “Seks hundre år etter at min far forlot Jerusalem, skulle Gud Herren oppreise en profet blant jødene – ja, en Messias, eller med andre ord en verdens Frelser” (1 Nephi 10:4).
Lehi talte også om det store antall profeter som hadde vitnet om verdens Forløsers komme (se 1 Nephi 10:5).
Julens løfte
Lukas’ evangelium beretter at før Frelserens fødsel reiste hans mor i hast for å besøke sin kusine Elisabet.
“Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
“Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv” (Lukas 1:41-42).
Slik Den hellige ånd bar vitnesbyrd for Elisabet, vitner han for oss om at profetenes ord er oppfylt. Frelseren har kommet og utført det arbeid hans Fader sendte ham for å gjøre.
Nephi skrev om Frelseren:
“Og jeg så og fikk se jomfruen igjen med et barn i sine armer.
“Og engelen sa til meg: Se, Guds Lam, ja, han er Sønn av den evige Fader!” (1 Nephi 11:20-21).
Da Frelseren var 12 år, underviste han i templet. Han forklarte sine engstelige foreldre at han var i sin Faders tjeneste (se Lukas 2:42-49).
Denne tjeneste ble fullført mens han gikk omkring og oppfylte sin jordiske misjon. Frelseren beskriver kulminasjonen av denne misjonen med følgende gripende ord:
“Jeg kom til mine egne, men mine egne tok ikke imot meg. Og Skriftene om mitt komme er oppfylt.
“Og alle som har tatt imot meg, har jeg latt bli Guds sønner [og døtre], og det vil jeg la skje med alle som tror på mitt navn, for se, forløsningen kommer ved meg, og i meg er Moseloven oppfylt” (3 Nephi 9:16-17).
Hans løfte om at vi kan bli hans sønner og døtre, vil bli oppfylt når vi tror på ham og i lydighet utøver tro på ham. Da vil vi være forberedt til å motta den gave som evig liv er.
Han sa: “Se, jeg er den som fra verdens begynnelse av er utsett til å forløse mitt folk. Se, jeg er Jesus Kristus … Ved meg skal hele menneskeheten ha liv, ja, evig liv vil komme til dem som tror på mitt navn, og de skal bli mine sønner og mine døtre” (Ether 3:14).
Julens betydning
Julen er en tid til å dele våre gaver, styrke andre og gjøre vår del i Guds rike. Julen er også en tid til å uttrykke vår kjærlighet til andre og til å bære vitnesbyrd om Frelseren.
En måte vi kan dele vårt vitnesbyrd på, er å ha en julekrybbe i vårt hjem slik at vi kan sette i gang samtaler om Herrens fødsel. En annen måte er å fortelle historier som den om John Weightman i The Mansion (Boligen).
John Weightman var en fremgangsrik mann hvis veldedighet bragte ham oppmerksomhet og berømmelse. Da han en kveld hadde lest gjennom en haug avisutklipp som roste ham for hans gavmildhet, tok han frem Bibelen. Snart falt han i søvn etter å ha lest disse Frelserens ord: “Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler” (Matteus 6:19).
Mens han sov, befant John seg i “den himmelske by”, der han reiste sammen med andre og mottok sine boliger. Da Portens vokter stoppet foran en bitte liten hytte bygd av kasserte materialer, sa han til John: “Dette er din bolig.”
John protesterte og ramset opp alle sine offentlige bidrag.
“Ble ikke alle disse omhyggelig nedtegnet på jorden så du kunne bli enda mer hedret?” spurte Portens vokter. “Du har fått din belønning for dem. Ønsker du dobbel betaling?”1
I denne julehøytiden håper jeg at vi alle får anledning til å gi anonymt.
Motta løftet
Når vi hver uke deltar i nadverdens ordinans, fornyer vi for oss selv løftet som ble gitt ved Frelserens fødsel. Vi påtar oss hans navn, og vi fornyer vår pakt om lydighet og vårt løfte om at vi alltid vil minnes ham.
Evangeliet, slik det står skrevet i Lære og pakter, er følgende:
“At han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet,
for at gjennom ham kunne alle bli frelst” (L&p 76:41-42).
Måtte vi denne julen fornye våre pakter om å følge Frelseren og gjøre hans vilje, slik han gjorde vår himmelske Faders vilje. Når vi gjør dette, vil kong Benjamins folks ord, nedtegnet 125 år før Frelserens fødsel, bli oppfylt for oss i dag: “Ha barmhjertighet med oss og anvend Kristi sonende blod, så vi kan få tilgivelse for våre synder og våre hjerter kan bli renset, for vi tror på Jesus Kristus, Guds Sønn, som skapte himmel og jord og alle ting, og som skal komme ned blant menneskenes barn” (Mosiah 4:2).
Jeg vitner om at Frelseren kom ned i tidens midte og at han vil komme igjen. Jeg bærer vitnesbyrd om at Hans kirke, gjenopprettet i denne siste evangelieutdeling før hans annet komme, er det “underlige og forunderlige verk” (2 Nephi 25:17) som vi som siste-dagers-hellige er engasjert i.