Vi kom for å hente gavene våre
Walter Emilio Posada Rodriguez, Colombia
Da jeg var medlem av distriktspresidentskapet vårt, hjalp jeg til med å koordinere en aktivitet der medlemmene i distriktet donerte leker til fattige barn i byen Soacha i Colombia. Alle medlemmene ga veldig positiv respons. Ikke alle gavene var nye, men de fleste var i god stand.
Mens vi gjorde oss ferdige med å laste gavene inn i busser som skulle kjøre oss til byen, kom en ung pike til meg med en plastball som var hardt brukt og oppskrapt. Jeg holdt ballen i hånden og lurte på hvem som hadde gitt en så velbrukt ball. Litt foraktelig kastet jeg den under setet.
Da vi kom frem, begynte våre unge å synge julesanger. Sangen, sammen med nisseluene deres, tiltrakk seg en stor barneflokk. Da vi begynte å levere ut gavene, ropte disse barna på andre barn. Snart hadde vi gitt bort alle.
Da vi skulle til å dra, så jeg en gutt i åtteårsalderen komme løpende mot oss mens han holdt lillebroren sin i hånden. Da de kom frem, sa den eldste gutten: “Vi kom for å hente gavene våre.” Han var så uskyldig at jeg ikke fant ord og ble rørt.
Jeg forklarte ham at vi ikke hadde flere gaver igjen. Han svarte: “Det gjør ingenting om min gave ikke er her, men min lillebrors må være her.”
Da kom jeg på ballen jeg hadde kastet under setet mitt. Jeg sa til guttene at jeg hadde én gave til, men den var ikke så fin.
“Det spiller ingen rolle hva det er,” sa han. “Bare det er en.”
Jeg gikk inn i bussen og fant ballen. Da jeg ga den til den lille gutten, ble han overlykkelig. Han hoppet av takknemlighet og sa: “En ball! Det er den gaven jeg ba Jesusbarnet komme med.” Han fortsatte å danse glad omkring mens han og hans eldre bror gikk avgårde med sin kjærkomne gave.
Jeg sto rolig der og gråt, og jeg følte fred og takknemlighet omslutte meg. Den omtanke og uselviske omsorg som den eldste broren viste sin yngre bror, rørte meg, og i stillhet håpet jeg at jeg ville være like ivrig etter å glede andre som den eldste gutten var til å glede sin bror.
Da guttene gikk lykkelig avgårde, ble jeg minnet om Frelserens kjærlighet til oss. Han glemte ikke engang en liten gutt på en fjellside som hadde bedt om en enkel ball til jul.