Fra Mzungu til venn
En enkel tjeneste fra en seniormisjonær gjorde et varig inntrykk.
En mzungu i et tre? Hva gjorde mzungu oppe i et tre? Og hva var det redskapet han brukte til å sage gjennom grenene så raskt?
Slike spørsmål stilte uganderne seg mens de betraktet en fremmed (mzungu) som brukte en batteridrevet sag til å skjære bort døde grener fra et kraftig skyggetre. Redskapet var i seg selv et under for lokalbefolkningen. Mange av dem hadde aldri sett noe slikt før.
Men enda mer forunderlig for dem var mzungu selv. Eldste Roland Harris, en seniormisjonær fra Utah, USA, beskar gren etter gren og fjernet døde grener fra stor høyde. Folk som sto nedenfor, var forundret over at en fremmed ville gjøre noe slikt for en av deres egne.
Eldste Harris’ enkle tjeneste kom til å markere opptakten til et vennskap med en som ikke hadde ønsket å ha noe med Kirken å gjøre eller noen i den.
De blir kjent med Godfrey
Eldste Roland Harris og søster Janet Harris var på en 23 måneders-misjon i Uganda Kampala misjon. Søster Harris, som var sykepleier, var blitt kalt som medisinsk veileder for misjonærene. Eldste Harris, en pensjonert byggmester som kan fikse nesten alt i universet, hadde ansvar for Kirkens bygninger og misjonens kjøretøyer.
Like etter at de hadde kommet til Uganda, ansatte eldste og søster Harris et lokalt medlem av Kirken, Mary, som rengjøringshjelp.
Mary var blitt døpt tre år tidligere. “Vi ble snart veldig glad i henne,” sier søster Harris. “Hun hjalp oss å lære om hvordan det er i Uganda.”
Jo bedre kjent de ble med Mary, desto sterkere ble deres vennskap. De fikk raskt høre om hennes mann, Godfrey – en god mann, men som holdt Kirkens medlemmer på avstand, spesielt misjonærer. “Han ville ikke la misjonærer komme inn i sitt hjem,” forklarer søster Harris. Men Mary ønsket likevel at Godfrey skulle møte dem.
Hun inviterte ekteparet Harris hjem på en kort visitt. “Vi hadde ingen forventninger,” forklarer søster Harris. “Vi fortalte Godfrey at Mary er vår kjære venn nå, og vi ønsker å bli kjent med hennes familie.” Godfrey pratet med dem, men gjorde ikke noe for at de skulle være noe mer enn bekjente.
Dette forandret seg helt den dagen eldste Harris dukket opp med batteridrevne redskaper og stige, og tilbød seg å hjelpe.
Vendepunktet
Godfrey og Marys hjem var omgitt av ruvende skyggetrær fulle av døde grener og store forvokste grener som strakte seg farlig over taket deres.
Eldste Harris satte straks i gang med arbeidet. Han brukte fire timer oppe i trærne og hugget av grener opptil 25 cm i diameter. Arbeidet skulle ha vært gjort for lenge siden. “Jeg var minst 6 meter over bakken,” sier eldste Harris. Folk som gikk forbi, kunne knapt tro sine øyne.
Godfrey selv var forbløffet. “Han takket oss overstrømmende,” sier søster Harris. Selv relativt enkle aktiviteter som å beskjære trær kan være risikofylte. “De har ikke penger til legebehandling,” forklarer søster Harris. Hvis for eksempel en person falt ned fra et tre og brakk en arm eller et ben, ville vedkommende sannsynligvis måtte lege det på egen hånd.
Den store haugen med avklippede kvister og grener på bakken, la grunnlaget for et kjært vennskap. “Fra da av kom Godfrey ut og hilste på oss,” sier eldste Harris. Godfrey og Mary begynte også å invitere andre medlemmer av Kirken hjem til seg.
Nilen krysses
Eldste og søster Harris ble bedre kjent med Godfrey og Mary etter hvert som månedene gikk. Dette vennskapet kom til å bli en styrke og støtte for ekteparet Harris da en uventet tragedie inntraff halvveis i deres misjon. De fikk beskjed om at deres sønn Brad hadde blitt drept i en bilulykke på en motorvei.
Straks Mary og Godfrey hørte dette, iførte de seg begge sine beste klær og tok fatt på en farlig reise for å være nær sine kjære venner.
I Uganda er det ikke mange som eier et kjøretøy. Enten går de eller leier en drosje. Den aller vanligste drosje er en boda boda, en motorsykkel som man ofte ser tar med seks personer samtidig.
“Å kjøre med en boda boda i mørket, er farlig,” forklarer søster Harris. “De krysset Nilen på en boda boda i mørket.”
Etter å ha kjørt på farlige veier midt på natten med betydelige personlige utgifter, troppet Godfrey og Mary opp for å “sørge med dem som sørger” og “trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9). Den kvelden ble medfølelse og kjærlighet i sannhet gjengjeldt. Mary og Godfrey var de som sto til tjeneste. “Det var helt utrolig,” sier søster Harris. Mary foreslo at alle skulle knele i bønn. Godfrey var med uten å nøle.
Eldste og søster Harris reiste til California, USA, for å være til stede i Brads begravelse. Etterpå vendte de tilbake til Uganda for å fullføre sin misjon. Nå som Roland og Janet Harris er hjemme i Utah igjen, har de fremdeles nær kontakt med Mary og Godfrey.
Tjeneste er en nøkkel som kan låse opp dører som ellers er sperret for oss. President Thomas S. Monson lærer oss: “Når uselvisk tjeneste eliminerer selvisk streben, tilveiebringer Guds kraft hans hensikter” (“Villig og verdig til å tjene”, Liahona, mai 2012, 68).