Var det en tilfeldighet at våre veier møttes?

President Thomas S. Monson, “Overvei velsignelsene,” Liahona, nov. 2012, 88.

På en ekstremt kald lørdagskveld vinteren 1983-84, kjørte søster Monson og jeg flere mil til fjelldalen Midway i Utah, hvor vi har et hus. Temperaturen den kvelden var minus 31 grader Celsius, og vi ønsket å forvisse oss om at alt var vel i huset vårt der. Vi sjekket og fant alt i orden, så vi bega oss på vei tilbake til Salt Lake City. Vi kom oss så vidt [noen få kilometer] … før bilen stoppet… Vi sto bom fast …

Motstrebende begynte vi å gå mot den nærmeste byen, mens bilene suste forbi. Endelig var det en bil som stoppet, og en ung mann tilbød seg å hjelpe… Denne vennlige unge mannen kjørte oss tilbake til vårt hus i Midway. Jeg forsøkte å betale ham … men han … sa at han var speider og ønsket å gjøre en god gjerning. Jeg sa hvem jeg var, og han uttrykte sin takknemlighet for det privilegium å være til hjelp. Jeg antok at han var omtrent på misjonæralder, og spurte ham om han hadde planer om å reise på misjon. Han sa at han ikke var helt sikker på hva han ville gjøre.

Den påfølgende mandag morgen skrev jeg et brev til denne unge mannen og takket ham for hans vennlighet og hjelp. I brevet oppfordret jeg ham til å reise på heltidsmisjon …

Omtrent en uke senere ringte den unge mannens mor og sa at hennes sønn var en fremragende ung mann, men på grunn av visse påvirkninger i livet hans, hadde hans langvarige ønske om å reise på misjon avtatt. Hun sa at hun og faren hadde fastet og bedt om at han måtte forandre innstilling… [Hun] ville jeg skulle vite at hun så på hendelsene den kalde kvelden som svar på deres bønner på hans vegne. Jeg sa: “Jeg er enig med deg.”

Etter flere måneder og mer kommunikasjon med denne unge mannen, ble søster Monson og jeg overlykkelige over å få delta på hans avskjedsmøte før avreisen til Canada Vancouver misjon.

Var det en tilfeldighet at våre veier møttes denne kalde desemberkvelden? Det tror jeg ikke et øyeblikk. Snarere tror jeg vårt møte var et svar på en mors og en fars oppriktige bønner for sønnen de elsket.

Vurder å skrive dine tanker i dagboken din eller snakke med andre om dem.