Kan jeg få en velsignelse?
Art Crater, New York, USA
For mange år siden fulgte jeg en bror som jeg var hjemmelærer for, bror Schaaf, til sykehuset for å gi hans hustru en prestedømsvelsignelse før hun skulle opereres. Søster Schaaf delte sykehusrommet med en kvinne som het Annie Leddar, en langtids-pasient med terminal kreft og som man ikke ventet kunne leve mye lenger.
Jeg skulle til å trekke for forhenget mellom de to sykehussengene før vi skulle starte, men så stoppet jeg. Jeg ønsket ikke å holde Annie utenfor, så jeg forklarte hva vi skulle til å gjøre og spurte om hun ville være vitne til velsignelsen. Hun sa at hun gjerne ville se på. Hennes mann, som var død, hadde vært prest i en annen kirke, og hun var interessert i hva vi trodde. Bror Schaaf og jeg foretok velsignelsen mens Annie lyttet.
Noen dager senere, før søster Schaaf reiste hjem fra sykehuset, spurte Annie om også hun kunne få en prestedømsvelsignelse. Bror Schaaf og jeg dro med glede tilbake til sykehuset for å gi henne en velsignelse. Annie ble ikke helbredet for kreften, men helsen hennes ble mye bedre.
Hun var interessert i å lære mer om evangeliet, så jeg ba misjonærene gå innom sykehuset for å undervise henne. Hun lyttet til evangeliets budskap med åpent sinn og valgte å bli døpt. Hver søndag etter at hun var døpt, dro vi til sykehuset for å kjøre Annie til kirken i rullestolen.
Siden Annie var syk, var det vanskelig for henne å bevege seg omkring, men snart fant hun sin måte å tjene Herren på. Vi tok skrivemaskinen hennes med til henne, og hun tilbragte timer hver dag på sykehuset med å utføre slektshistorisk arbeid. Annie levde tre år lenger enn forventet og klargjorde mange hundre familienavn for templet før hun gikk bort.
Etter Annies død utførte søster Schaaf stedfortredende tempelarbeid for mange av Annies kvinnelige forfedre.
Så vidt jeg vet, var Annie den eneste i sin familie som ble medlem av Kirken. Hennes familie her på jorden var ikke begeistret for at hun engasjerte seg i Kirken, men jeg er sikker på at hennes avdøde familiemedlemmer var takknemlige for det stedfortredende arbeid som ble gjort for dem.
Vi vet aldri om de menneskene vi møter, er klare til å motta evangeliet. Jeg er takknemlig for at jeg fikk se et frø – sådd i Annies hjerte etter at hun hadde vært vitne til en prestedømsvelsignelse – blomstre og velsigne hundrevis av vår himmelske Faders barn.