2013
Misjonærarbeid
Januar 2013


Besøkende lærerinners budskap

Misjonærarbeid

Studer dette lesestoffet ydmykt, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv. Ytterligere informasjon finnes på reliefsociety.lds.org.

Bilde
Hjelpeforeningens emblem

Tro, familie, hjelp

Siste-dagers-hellige blir sendt ut “for å arbeide i [Herrens] vingård med å frelse menneskenes sjeler” (L&p 138:56), noe som innbefatter misjonærarbeid. Vi trenger ikke et formelt misjonskall for å dele evangeliet med andre. Vi er omgitt av andre hvis liv vil bli velsignet av evangeliet, og når vi forbereder oss, vil Herren bruke oss. Besøkende lærerinner kan påta seg sitt åndelige ansvar og bidra til å “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).

Da profeten Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen i 1842, sa han at kvinnene ikke bare skulle ta seg av de fattige, men også redde sjeler.1 Dette er fremdeles vårt formål.

“Herren … gir et vitnesbyrd om sannheten til dem som vil dele det med andre,” sa president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap. “Herren forventer dessuten at medlemmer av hans kirke, ‘til alle tider [opplater sin] munn og med fryd [forkynner hans] evangelium’ (L&p 28:16). … Iblant kan et vitnesbyrd på én setning sette i sving hendelser som kan påvirke andres liv i all evighet.”2

Fra Skriftene

Lære og pakter 1:20–23; 18:15; 123:12

Fra vår historie

Historien til Olga Kovářová fra det tidligere Tsjekkoslovakia er et eksempel på medlem-misjonærarbeid fra vår Hjelpeforenings-historie. På 1970-tallet studerte Olga til doktorgraden og lengtet etter et mer dyptgående åndelig liv. Hun la merke til 75 år gamle Otakar Vojkůvka, som var en siste-dagers-hellig. “Han så ut til å være 75 år gammel, men i personlighet var han nærmere 18 og full av glede,” sa hun.“Dette var svært uvanlig i Tsjekkoslovakia den gangen, da kynismen rådet.”

Olga spurte Otakar og hans familie hvordan de fant slik glede. De presenterte henne for andre medlemmer av Kirken og ga henne en Mormons bok. Hun leste den ivrig og ble snart døpt og bekreftet. Siden da har Olga øvet innflytelse til det gode i en verden med politisk undertrykkelse og religiøs forfølgelse. Hun virket som Hjelpeforenings-president i sin lille gren og bidro til å frelse andres sjeler ved å bringe dem til Kristus.3

Noter

  1. Se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 447.

  2. Dieter F. Uchtdorf: “Å vente på veien til Damaskus”, Liahona, mai 2011, 76–77.

  3. Se Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid (2011), 92–95.

Fotoillustrasjon: Matthew Reier