Tro, håp og vennskap
Ønske, tro og håp skulle tilskynde oss til å utvikle vennskap som fører til ekteskap.
“Skrev du virkelig en for og imot-liste?” Spørsmålet min tenåringssønn stilte med forbauset røst, henviste til en liste han hadde funnet i en av mine dagbøker. Det var ikke en hvilken som helst gammel for og imot-liste. Det var den listen jeg hadde laget 30 år tidligere, før jeg fridde til hans mor. Jeg vet ikke hvor mange som lager en slik liste, men da jeg som 24 år gammel student overveide tanken på å gifte meg, syntes det bare riktig å gjøre det.
Jeg minnes ikke andre spørsmål den dagen fra min sønn med hensyn til vår forlovelse. Han var for opphengt i listen. Jeg kan fremdeles se ham for meg der han roper til sine søsken: “Far laget en liste om mor! Kom og se!” Men når jeg tenker tilbake, kan jeg komme på mange spørsmål han kunne ha stilt.
Var du ikke glad i henne? Dette spørsmålet skulle ha vært hans første. Mitt svar ville ha vært jo. Det var derfor jeg laget listen. Jeg var virkelig glad i henne og ønsket mer enn noe annet at hun skulle være lykkelig. Listen gikk mer ut på å se om jeg kunne gjøre henne lykkelig enn om jeg elsket henne eller ikke.
Hadde dere det ikke morsomt sammen? Igjen ville mitt svar ha vært jo. Det var derfor jeg laget listen. Det var en måte for meg å se om mitt håp om at hun alltid ville ha det morsomt sammen med meg, kunne bli oppfylt.
Trodde du ikke at hun var den rette? Kanskje dette er det mest interessante spørsmålet. Jeg ville ha svart ja. Jeg trodde virkelig at hun var “den rette”, men jeg ville være sikker på at min tro ville få meg til å gjøre noe for at det skulle fungere.
Jeg tror ikke at jeg fullt ut forsto det på den tiden hvilken virkning min misjonspresidents undervisning om tro og dens bestanddeler ønske, tillit og håp hadde på meg mens jeg tenkte på å gifte meg. Etter som tiden har gått, har jeg forstått det bedre, og jeg er president F. Ray Hawkins svært takknemlig for hans innflytelse på meg. Jeg har fremdeles notatene jeg tok som 20-åring da min unge misjonspresident åpnet Skriftene og forklarte elementene i tro, noe som senere kom til å påvirke den viktigste avgjørelsen i mitt liv.
Almas læresetninger om tro
Blant de tingene president Hawkins forklarte om tro, var det som Alma forkynte for de fattige blant zoramittene. Alma forklarte behovet for å ha en snev av tro, noe han beskrev som å ønske (se Alma 32:27). Et ønske om at noe skal skje, er en kraftfull innflytelse som får oss til å ta de nødvendige skritt for å styrke vår tro.
En annen liten del av tro er det Alma forklarte kommer av å ønske: tiltro til Gud. Han ba zoramittene om å la ønsket virke i dem inntil de trodde så mye at de kunne gi plass for hans ord i sitt hjerte (se vers 27). Denne kombinasjonen av ønske og tro begynner å svulme i vårt hjerte, og vi innrømmer at dette er godt. Det begynner å utvide vår sjel og opplyse vår forstand. Vi begynner å fryde oss over det. (Se vers 28.)
Håp er en annen viktig bestandel av tro. Alma fortalte de ydmyke zoramittene at tro ikke var en fullkommen kunnskap om noe. Den var å håpe “på noe som ikke er sett, som er sant” (Alma 32:21; uthevelse tilføyd). Mormon forklarte likeledes at håp er en nødvendig del av tro da han sa til Moroni: “Hvordan er det mulig for dere å komme til tro uten å ha håp?” (Moroni 7:40). Håp kan beskrives som evne til å se noe bedre i fremtiden.1 Min liste var min måte å se inn i fremtiden på med et troens øye og, i likhet med Abraham, fastslå at “det fantes større lykke og fred” (Abraham 1:2) for meg ved at jeg giftet meg med min hustru.
Da jeg hadde fått troens bestanddel ønske på plass, trengte jeg tiltro til Gud og håp for at min tro skulle bli fullstendig, og jeg trengte å foreta meg noe – spørre om Rosalie ville gifte seg med meg. Listen – som viste ønske, tiltro og håp – var viktig for å gi meg mot til å gjøre det som var nødvendig for å gjøre min tro fullstendig. Jakob forkynte at tro uten gjerninger er død (se Jakobs brev 2:17). Ingen grad av ønske, tiltro eller håp ville ha hjulpet meg å finne den store lykke og fred jeg har funnet i ekteskapet, hvis disse bestanddelene ikke hadde fått meg til å stille det store spørsmål. (Dessverre, den første gangen jeg fridde, var Rosalies svar nei, men det er en historie for seg selv. I slike situasjoner – når det ikke går ifølge vår plan og på det tidspunkt vi har tenkt – spiller tro fortsatt en vesentlig del i vårt liv.) Det krevdes en del utholdenhet og tålmodighet av oss begge, og vi giftet oss virkelig senere på en snørik dag i desember 1982.
Tro er viktig i alt vi gjør, også ved stevnemøter og frieri. Ønske, tiltro og håp om at det virkelig finnes større lykke og fred i vente for oss, skulle motivere oss til handling og til å utvikle vennskapsforhold som fører til ekteskap. Ønsker du å følge planen for lykke? Tror du at å følge planen fører til større lykke og fred? (Tro meg når jeg forteller at å følge planen og gifte seg i templet virkelig fører til større lykke og fred.) Håper du på et lykkelig ekteskap? Lar ditt håp deg se deg selv på en bedre plass i fremtiden? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene, må du gjøre din tro fullstendig ved å handle. Be en eller annen ut på en “date”! Takk ja til en invitasjon til en “date”! Sett deg i situasjoner som kan føre til at du treffer andre likesinnede unge voksne. Kort sagt, følg en kurs som vil føre til større lykke og fred.
Joseph Smiths eksempel på tro
La oss se på Joseph Smith som et eksempel på tro og en som viste ønske, tiltro og håp.
Joseph ønsket å finne den sanne Jesu Kristi Kirke. Hans ønske var så sterkt at det ledet ham til Skriftene, der han leste: “Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud ” (Jakobs brev 1:5). Han overveiet dette skriftstedet. Han ønsket visdom, og han hadde tiltro til at han ville motta den hvis han ba til Gud. Han gjorde det eneste logiske: Han ba og spurte Gud. Tenk over dette et øyeblikk. Joseph hadde et ønske om å kjenne sannheten. Han hadde tiltro til Jakobs ord. Han håpet på et svar. Men hvis han hadde stanset der, ville vi ikke vært her i dag. For å utøve tro måtte han gå inn i lunden og be. Jeg tror at da Joseph gikk inn i lunden for å be, ventet han å gå derfra med et svar. Han ventet kanskje ikke å se vår himmelske Fader og Jesus Kristus, men han ventet et svar. Hvilket stort eksempel på tro! Han hadde et ønske, han hadde tillit, han håpet, og han handlet.
En 14 år gammel gutts tro forandret verden. På grunn av Josephs bønn i Den hellige lund ble himlene åpnet, og Gud talte igjen til sine barn gjennom en profet.
En av dine anledninger til å vise tro
Herren fortsetter å tale gjennom sin profet i dag. For litt mer enn halvannet år siden sa president Thomas S. Monson:
“Dere kommer til et punkt hvor det er på tide å tenke alvorlig på ekteskap og søke en ledsager som dere ønsker å tilbringe evigheten sammen med. Hvis dere velger klokt, og hvis dere går helt og fullt inn for at ekteskapet skal lykkes, finnes det ingenting i dette liv som kan gi dere større lykke.
Når dere gifter dere, … vil dere ønske å gjøre det i Herrens hus. For dere som bærer prestedømmet, skulle det ikke finnes noe annet alternativ. Vær forsiktige, så dere ikke ødelegger deres mulighet til å bli gift slik. Dere kan gjøre kur innenfor passende grenser og likevel ha en herlig tid sammen.”2
Ditt ønske, din tiltro og ditt håp blir kanskje ikke ført opp på en liste, slik jeg gjorde, men hvordan du enn viser disse egenskapene, vil de hjelpe deg å utvikle fullstendig tro ved å følge Herrens profet og søke en ledsager som du kan finne større lykke sammen med. Ditt ønske, din tiltro og ditt håp vil også hjelpe deg å velge klokt.
Velsignelsene ved å velge og gi næring til evig ekteskap vil la oss erfare evangeliets frukt, som Alma beskrev som “meget dyrebar, … søtere enn alt som er søtt, og … renere enn alt som er rent”. Han fortsatte: “Dere skal nyte av denne frukten helt til dere er mettet – så dere ikke hungrer, heller ikke skal dere tørste” (Alma 32:42). Istedenfor å frykte fremtiden skal du utøve slik tro som vil la deg gjøre krav på Herrens løfter.
Fotoillustrasjon: Ann Higgins
Fotoillustrasjoner: Craig Dimond og Justin John Soderquist