Helseforberedelser for misjonærer
De fysiske og psykiske forberedelsene skulle begynne minst to år før en heltidsmisjon.
I løpet av 35 års praksis som hjerte- og lungekirurg utførte jeg tusenvis av hjerteoperasjoner. Etter en hjerteoperasjon spurte pasientene meg ofte hvordan de kunne forhindre at de måtte opereres igjen. Og selv når de ikke spurte, følte jeg meg forpliktet til å gi dem råd. Jeg snakket med dem om viktigheten av et sunt kosthold, riktig vekt, aerob trening, tilstrekkelig med hvile og stressreduksjon. De som fulgte mine råd, ble som regel velsignet med mange gode år. Mange av dem som manglet vilje til å gjøre de nødvendige livsstilsendringene, måtte under kniven igjen – ofte etter ganske kort tid.
Begynn nå
Forebyggende tiltak er også helt avgjørende for unge voksne som forbereder seg til å reise på misjon. I dag får ca. 3 prosent av misjonærene sin misjon forkortet på grunn av enten fysiske eller psykiske helseproblemer. Det å miste 3 av 100 misjonærer virker kanskje ikke så ille. Men for den enkelte og hans eller hennes familie har det stor betydning.
I over et år nå har jeg virket i et kall hvor jeg er vitne til de helseproblemene misjonærer opplever. På grunnlag av mine erfaringer i dette oppdraget ønsker jeg å gi følgende informasjon for å hjelpe unge mennesker som forbereder seg til å reise på misjon til å redusere sannsynligheten for å utvikle disse helseproblemene.
Heldigvis kan mange av helseproblemene misjonærene opplever, forebygges med riktig forberedelse. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: «Det absolutt viktigste dere kan gjøre for å forberede dere til å tjene, er å bli misjonærer lenge før dere reiser på misjon.»1
Jeg anbefaler å begynne med helsemessige forberedelser minst to år før man regner med å reise på misjon. De som venter med å forberede seg til siste øyeblikk eller til de har mottatt sitt kall, vil kanskje ikke være klare, og kan til og med få sin misjon utsatt.
Forberedelser i forbindelse med fysisk helse innebærer som regel en rutinemessig kontroll hos en lege og en tannlege. I noen tilfeller kan forberedelsene i forbindelse med psykisk helse innebære en evaluering av en psykolog.
Forberedelser i forbindelse med fysisk helse
Regelmessig (daglig) mosjon. En misjonær må kunne gå i gjennomsnitt 10 km pr. dag og sykle 19 km pr. dag. Fremtidige misjonærer som ikke går lenger enn fra bilen til en klasse eller en jobb, vil trolig få vondt i føttene og gnagsår når de kommer på misjonsmarken. De som ikke er vant til å sykle regelmessig, vil også få problemer med å sitte på sykkelen når den blir deres primære transportmiddel. En misjonær som er ute av form, vil bli sliten av misjonærarbeidet, og en sliten misjonær er mer utsatt for motløshet og helseproblemer enn en misjonær som er i god form.
Fremtidige misjonærer kan forberede seg på misjonærlivets strabaser ved å begynne med regelmessig aerob trening – gå, løpe eller sykle i en time hver dag. De som ikke trener med annet enn å spille elektroniske spill eller sende SMS, vil trenge minst fire måneder før de er i en slik form at de faktisk kan nyte en treningsøkt.
Tilstrekkelig med søvn. Selv om søvnbehov varierer, trenger unge voksne som regel å sove 7-8 timer i døgnet. Ideelt sett skulle de legge seg mellom 22.30 og midnatt og stå opp mellom 06.30 og 08.00. Er man oppe til 2-3-tiden om natten og sover til i 10-tiden, vil man føle seg trøtt hele tiden og ønske å sove til midt på dagen. Det å sitte oppe hele natten for å pugge til eksamen, spille videospill mesteparten av natten eller jobbe nattskift kan være skadelig fordi døgnrytmen forandrer seg. Misjonærer lever et planmessig liv. De legger seg senest 22.30 og står opp senest 06.30 hver dag. Dette blir vanskelig om ikke fremtidige misjonærer kommer inn i en lignende døgnrytme i god tid før de blir kalt til å tjene.
Sunne spisevaner. Istedenfor å leve på sukker og fett, skulle unge mennesker lære å nyte måltider som består av protein og fiber, som magert kjøtt, yoghurt, grønnsaker og frukt. Drikker man mer enn en halv liter med kullsyreholdig drikke pr. dag, er det for mye.
Misjonæravdelingen sier at kroppsmasseindeksen ikke får overstige 37. Dette er faktisk på grensen mellom overvekt og sykelig overvekt. Fremtidige misjonærer skulle prøve å holde vekten innenfor det normale, og dermed unngå overvektsrelaterte helseproblemer. Det å være betydelig undervektig kan også forårsake alvorlige helseproblemer.
Matlagingsferdigheter. Foreldre kan lære sine sønner og døtre å lage enkle, sunne måltider. Jeg understreker ordet «enkle» fordi misjonærer ofte lager mat på en kokeplate eller et enkelt gassbluss, og kanskje ikke har noen stekeovn. Enhver fremtidig misjonær må ha grunnleggende ferdigheter i matlaging og hygienisk behandling av mat. Siden det sjelden finnes oppvaskmaskiner i misjonærhybler, er det også viktig å kunne vaske opp etter måltidene med varmt vann og såpe.
Personlig hygiene. Personlig renslighet og god personlig pleie er avgjørende for å lykkes som misjonær. Et godt førsteinntrykk vedvarer. Rene hender hjelper også misjonærene å holde seg friske og forebygge spredning av smittsomme sykdommer.
Hudproblemer. Kviser er et vanlig problem for tenåringer. De som har alvorlige acne-problemer, skulle søke hjelp hos en lege i god tid før de kommer til MTC. Noen acne-medisiner krever langsiktig oppfølging, og benyttes ikke på misjonsmarken.
Tannhelse. Forebyggelse er nøkkelen til god tannhelse. Dette innebærer at man pusser tennene minst morgen og kveld, at man bruker tanntråd daglig og at man går til tannlegen regelmessig. Alle nødvendige tannreparasjoner skulle være ferdige før misjonæranbefalingen sendes inn. Tannregulering – som ofte tar to år eller mer – må være fullført før man kommer til MTC.
Kroniske helseproblemer. Hodepine er et vanlig, men vanskelig helseproblem som kan bli verre under en misjon, og som kan være vanskelig å evaluere og behandle ute på misjonsmarken. Tilfeller av mage- og tarmproblemer kan også bli kroniske under en misjon. Hjerteproblemer og pusteproblemer som astma krever grundig utredning før man kan reise på misjon. Med riktig behandling kan mange helseproblemer stabiliseres og muliggjøre misjonærtjeneste hvis behandlingen videreføres under hele misjonen.
Ben- og leddproblemer på grunn av skader kan kreve operasjon. Ortopediske inngrep, selv artroskopiske operasjoner, innebærer som regel en betydelig rehabiliteringsperiode. Fremtidige misjonærer må gjøre nødvendige ortopediske inngrep i god tid (4-6 måneder) før de reiser på misjon. En ung mann eller kvinne som kommer til MTC på krykker to uker etter en kneoperasjon, vil ikke være i stand til å gå de nødvendige distansene i misjonsmarken.
Vaksiner. De som forbereder seg til å reise på misjon, skulle få alle tilgjengelige rutinemessige vaksinasjoner og påfyllsinjeksjoner ved riktig alder. I god tid før de tar fatt på sin misjonærtjeneste skulle de også få eventuelle spesielle vaksiner som kreves for det landet de skal virke i.
Fordelene med vaksinasjon overgår uten tvil de minimale risikoene forbundet med dette. Vaksinasjon gjør en person immun mot sykdommen i varierende tidsrom. Det kan være nødvendig med påfyllsinjeksjoner for å opprettholde immuniteten.
Forberedelser i forbindelse med psykisk helse
Alle mennesker opplever til tider bedrøvelse, engstelse og motløshet. Dette er normalt, spesielt i perioder med tap og sorg. Følelsesmessige problemer som griper forstyrrende inn i hverdagen, må imidlertid behandles før man reiser på misjon.
Eventuelle uoppgjorte synder kan påvirke både den psykiske og den fysiske helsen. Disse skulle gjøres opp gjennom fullstendig omvendelse, og fremtidige misjonærer skulle snakke med sin biskop før de blir kalt. Når dette er gjort, gjenstår det kanskje fremdeles andre tilstander som krever behandling.
Humørforstyrrelser. Personer som lider av kronisk eller tilbakevendende depresjon, nedstemthet, angst eller frykt, skulle vurderes av en lege eller psykolog. Humørsvingninger, spesielt når det går på temperament og sinne, skulle også evalueres. Behandling, herunder rådgivning og/eller medisinering, kan ofte redusere eller avhjelpe humørforstyrrelser og gjøre det mulig å reise på misjon.
Unormale tankemønstre. Overdreven bekymring og skyldfølelse kan virke svært hemmende for en misjonær. Perfeksjonisme, som er et overveldende behov for å være perfekt, kan også bli et lammende psykisk helseproblem. Tilbakevendende smertefulle tanker og gjentakende adferd, som overdrevent hyppig håndvask, er tegn på tvangstanker. Rådgivning fra en lege eller psykolog kan ofte effektivt avhjelpe slike unormale tankemønstre.
Lærevansker. Ettersom evnen til å lære og å til å undervise står helt sentralt i misjonærarbeidet, kan lærevansker som ADD (konsentrasjonsproblemer) være et hinder for en misjonær. Evaluering og behandling av lærevansker kan imidlertid gi en betydelig bedring i læreevnen. Noen lærevansker kan være uforenelige med misjonærlivet. Foreldre og fremtidige misjonærer skulle etter bønn rådføre seg med sin biskop og med helsepersonell om det er tilrådelig å reise på heltidsmisjon.
Spiseforstyrrelser. Ettersom noen bruker mat som en trøst og til å avhjelpe depresjon og angst, kan spising bli en avhengighet som fører til overvekt. På den annen side kan sosialt press om å være slank eller til og med undervektig føre til anorexia nervosa eller bulimi, som begge kan gi alvorlige helseproblemer. Disse forstyrrelsene vil ikke forsvinne av seg selv under en misjon. Fordi de er så vanskelige å behandle, kan de være uforenlige med misjonærtjeneste.
Hjemlengsel. Selv om hjemlengsel er en normal del av misjonæropplevelsen, kan det å reise fra foreldre og søsken medføre så intens angst at noen får problemer med å sove og spise. Hurtig vekttap er vanlig blant misjonærer med alvorlig adskillelsesangst. For å forebygge disse problemene skulle fremtidige misjonærer venne seg til å være borte fra hjemmet. Lengre campingturer eller det å bo på et internat på skolen kan avdekke tendenser til alvorlig adskillelsesangst. De som har problemer med å fungere når de er borte fra hjemmet, skulle søke behandling hos en lege eller psykolog.
Sosiale ferdigheter. Misjonærarbeidet innebærer at man møter og snakker med mennesker i alle aldre og taler til grupper. Fremtidige misjonærer skulle venne seg til å snakke med eldre mennesker. De skulle øve seg på å vise respekt og være høflige, ha god bordskikk og overholde annen takt og tone. Misjonærer må også kunne kontakte fremmede og innlede en samtale. Derfor skulle fremtidige misjonærer lære å bli fortrolige med å ta kontakt og innlede samtaler med mennesker utenfor sin normale omgangskrets av familie og venner. De skulle også være klar over kulturelle forskjeller i verden.
Arbeid. Misjonærarbeid er nettopp det, arbeid. Misjonærarbeid er på ingen måte lett, så unge mennesker skulle utvikle evnen til å arbeide jevnt og trutt. En fast jobb hjelper en å utvikle vaner som å komme seg tidsnok på jobb, ikke være borte fra jobben unødig, utføre tildelte oppgaver på en god måte, se etter mer arbeid når den tildelte oppgaven er fullført, og ikke dra hjem for tidlig. En jobb hjelper også unge mennesker å forstå verdien av penger. Fremtidige misjonærer skulle planlegge å betale så mye av kostnadene for misjonen som mulig, fremfor å være avhengig av foreldrene eller bidrag fra andre. Når den fremtidige misjonæren hjelper til med å betale for sin egen misjon, hjelper det ham eller henne å leve innenfor de stramme misjonærtildelingene.
Andre misjonæranledninger
Under sine forberedelser til en misjon kan fremtidige misjonærer oppdage alvorlige fysiske eller følelsesmessige problemer. Fremtidige misjonærer og deres foreldre skulle være fullstendig åpne angående alle helseproblemer og all medisinering i misjonærsøknaden.
Dessverre kan noen helseproblemer innebære uoverstigelige hindre i forbindelse med en proselyterende misjon på heltid. Det første presidentskap har uttalt: «Det finnes verdige kandidater som ønsker å virke, men som ikke er kvalifisert for de fysiske, mentale eller følelsesmessige utfordringene som en misjon medfører. Vi ber stavspresidenter og biskoper om å vise kjærlighet og uttrykke sin verdsettelse overfor disse og frita dem med ære for å virke som heltidsmisjonærer.»2 I slike tilfeller kan en tjenestemisjon være en stor velsignelse ved at vedkommende kan bo hjemme og få den nødvendige medisinske behandling samtidig som de vokser og modnes i Herrens tjeneste. Foreldre, biskoper og stavspresidenter kan hjelpe til med å oppmuntre og legge til rette for passende anledninger.
Anledninger til tjenestemisjon kan også finnes på Kirkens nettsted www.lds.org. Velg «Other Resources» og så «Mission and Service Opportunities». Det å fortsette med høyere eller teknisk utdannelse for å gjøre seg bedre i stand til å takle kroniske funksjonshemminger, er også et beundringsverdig alternativ.
Her for å hjelpe
Hvis fremtidige misjonærer forbereder seg i god tid før de sender inn anbefalingspapirene, kan de avdekke og løse helseproblemer, forbedre sin fysiske styrke og bli bedre mentalt og følelsesmessig rustet til å takle misjonens strenge krav. Da er det mye mer sannsynlig at de vil gjennomføre en vellykket misjon fri for vesentlige helseproblemer.
Dessverre blir noen misjonærer uventet syke eller skadet mens de er på misjon. Da er det godt å vite at over 50 helsearbeidere virker som heltidsmisjonærer over hele verden, og ytterligere 200 frivillige virker ved Kirkens hovedkvarter – alle for å bidra til misjonærenes helse. På vegne av denne lille hæren av helsepersonell kan jeg si at vi skal være på pletten når en misjonær blir syk eller skadet. Vi ber hver dag om at våre misjonærer må holde seg friske og være beskyttet mot alle farer mens de tjener Herren og hans barn.