2007
Jesus Kristus, livets brød
Mars 2007


Leksjoner fra Det nye testamente

Jesus Kristus, livets brød

Bilde

Da Jesus Kristus var på jorden, utførte han mange mirakler, som å gjøre vann til vin, helbrede syke og vanføre, og han oppvekket til og med Lasarus fra de døde. Miraklet som den største menneskemengde var vitne til, var trolig da han mettet de 5 000 med fem brød og to fisker. Dette miraklet beskrives i alle de fire evangeliene (se Matteus 14:13-21; Markus 6:34-44; Lukas 9:12-17; Johannes 6:5-14). La oss undersøke noen av detaljene i denne mirakuløse beretningen og drøfte hvorfor den er aktuell i vår tid.

Frelserens medfølelse

Frelseren utførte dette miraklet på grunn av sin medfølelse med folket. Markus skrev at da Jesus så utover menneskemengden som ivrig lyttet til hans ord, hadde han «inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde» (Markus 6:34). Han var klar over at det «var blitt sent på dagen» og at siden «stedet [var] øde» (Markus 6:35), hadde ikke folket tilgang til mat.

Likevel ventet Jesus en stund med å utføre miraklet, for han ville prøve sine disipler først. Han spurte Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?» (Johannes 6:5). Hvorfor stilte han Filip dette spørsmålet når «han visste selv hva han ville gjøre» (Johannes 6:6)? Kanskje ønsket han at hans disipler fullt ut skulle forstå at de ikke kunne mette så mange med de pengene og den tiden de hadde til rådighet. Hvis den store folkemengden skulle mettes, ville det kreve et mirakel.

Deretter kom disiplene med den maten en gutt hadde, den eneste maten som var tilgjengelig for dem: fem byggbrød og to små fisker. Jeg liker å tenke at denne gutten kanskje var sulten, men sparte maten til sin store Lærer istedenfor å tenke på seg selv. Dette kunne ha tilført noe til de spesielle omstendighetene for miraklet.

«De satte seg så ned, flokk ved flokk»

Jesus Kristus utførte bevisst en oppgave til før han utførte miraklet: Han befalte sine disipler «å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset. De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti» (Markus 6:39-40). Hvorfor ba han dem sette seg ned slik? Han ønsket opplagt å forsikre seg om at utdelingen av mat foregikk med orden. Eldste Bruce R. McConkie (1915-85) i De tolv apostlers quorum gir oss mer innsikt: «Det var intet uformelt eller uorganisert ved vår Herres planlegging eller utførelse. Forsamlingen ble plassert på en systematisk måte i grupper og flokker. Han delte ikke ut sine rike velsignelser tilfeldig og planløst til en uorganisert flokk. I stedet sørget han for nødvendig og ellers utilgjengelig mat for en interessert tilhørerskare. Dessuten skulle det ikke være tvil i noens sinn om hva som faktisk fant sted. Apostlene skulle dele ut brødene og fiskene på en ordentlig måte og behandle alle rettferdig og upartisk.»1

Jeg tror også – slik det var med Filip – at Herren ønsket at folket skulle legge merke til hvor stor menneskemengden var da miraklet ble utført. Han kan ha ønsket å forsikre seg om at det ikke skulle være uenighet om antallet som deltok i dette store miraklet.

Antall personer i mengden var egentlig større enn 5 000, for kvinner og barn ble ikke tellet. Derfor ble over 5 000 personer på mirakuløst vis mettet med fem brød og to fisker.

Etter at Frelseren hadde tatt de fem brødene og fiskene, «så [han] opp mot himmelen og velsignet dem. Så brøt han brødene» (Markus 6:41) og ga dem til sine disipler for at de skulle gi til folket. Så delte de ut fiskene. Folket tok ikke bare litt mat fordi de var redde for at det ikke skulle bli nok. I stedet tok de «så mye de ville ha» (Johannes 6:11) og «de spiste alle og ble mette» (Markus 6:42).

Jesus ga ytterligere instruksjoner etter å ha utført miraklet. Han sa til sine disipler: «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille» (Johannes 6:12). Disiplene samlet inn 12 kurver med mat!

Det var klart at det var ved sin makt Jesus utførte miraklet. Beretningen i Johannes’ evangelium avsluttes slik: «Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden» (Johannes 6:14).

Åndelig næring

Historien ender ikke der. Alle disse hendelsene var bare en innledning til det Frelseren forkynte senere. Han utførte dette miraklet på en dramatisk måte så folk klart forsto at han har stor makt, og de var derfor bedre beredt til å akseptere hans forkynnelse – som var langt viktigere enn å spise brød og fisk.

Kort tid etter at Jesus hadde utført dette miraklet, lærte han folket at de ikke skulle fokusere på fysisk brød, men søke etter langt viktigere brød: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere» (Johannes 6:27).

Folket var forvirret med hensyn til det han sa. De tenkte fremdeles på brødet de hadde spist. De forsto ikke hva uttrykket «livets brød» betydde.

Jesus erklærte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste» (Johannes 6:35).

Han fortsatte sin forklaring: «Jeg er livets brød. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet» (Johannes 6:48, 50-51).

Noen knurret på grunn av det han sa. De mente de kjente Jesus, tømmermannen Josefs, sønn. De glemte den makt som Jesus hadde utført et så stort mirakel ved. Mange valgte å forlate ham. Jesus spurte sine tolv apostler: «Vil også dere gå bort?» (Johannes 6:67). Peter svarte med et vitnesbyrd som var kraftfullt i sin enkelhet: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord» (Johannes 6:68).

Selv om Frelseren hadde forberedt folket godt på å lære om hans guddommelige natur og misjon, forsto de likevel ikke betydningen av miraklet eller av Jesu lære om at han er livets brød. Men de tolv, ledet av Peter, forsikret ham om sine vitnesbyrd. Dette må ha vært til trøst for Herren.

Aktualitet i vår tid

I dag mener kanskje noen at miraklet med brødene og fiskene bare er en gammel historie som ikke er aktuell nå. Derved går de glipp av poenget i denne mirakuløse beretningen og forstår ikke hva «livets brød» egentlig betyr.

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: «Også vi i vår nåværende suksess og fremgang kan trekke oss tilbake fra det vitalt avgjørende evige livs brød. Vi kan faktisk velge å bli åndelig underernært, idet vi bevisst hengir oss til en slags åndelig anoreksi.»2

Bible Dictionary forklarer at mirakler er «et viktig element i Jesu Kristi arbeid og er ikke bare guddommelige gjerninger, men også en del av den guddommelige undervisning» (732, se også Veiledning til Skriftene, «Mirakel», 128). Miraklet med brødene og fiskene er et godt eksempel på denne definisjonen. Jesus mettet over 5 000 mennesker med bare fem brød og to fisker – en guddommelig gjerning. Han sa om seg selv at han var «livets brød» – en guddommelig læresetning.

Når vi vet at Jesus Kristus er livets brød – hvorved alle kan motta evig liv – har vi et viktig ansvar. Vi skulle søke etter å hjelpe mennesker å komme til ham og ta del i hans ord, i likhet med dem som ble mettet med brødene og fiskene. Våre venner vet kanskje ikke at deres ånd hungrer. De prøver kanskje å ta til seg så mangt for å tilfredsstille sin åndelige hunger, og resultatet er at de kan føle seg frustrert og forvirret. La oss hjelpe dem å forstå hvordan de kan bli åndelig mettet – ved å komme til Jesus Kristus, livets brød.

Noter

  1. Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind (1966-73), 1:344.

  2. «Hungrende mettet han med gode gaver», Lys over Norge, jan. 1998, 66.