Gaver man kan ta med seg hjem fra misjonsmarken

Av President Gordon B. Hinckley

For en del år siden var jeg på en flyplass og traff tilfeldigvis på noen misjonærer som kom hjem. Familiene deres var der. De fant bagasjen sin, og jeg spurte en av dem: «Hva er alt det du har med deg?» Han sa: «Dette er gaver jeg har med meg hjem.» Og dette har gitt meg tittelen til det jeg gjerne vil si: «Gaver man kan ta med seg hjem fra misjonsmarken.»

1. Kunnskap om og kjærlighet til Gud vår evige Fader og hans elskede Sønn, vår Herre Jesus Kristus.

«Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus» (Johannes 17:3). Ingen i denne verden kan motta en større gave enn en sikker overbevisning om at Gud, vår evige Fader, lever og at Jesus er Kristus. Det tror jeg. Jeg mener det er svært, svært viktig.

2. Kunnskap om og kjærlighet til Skriftene, Herrens ord.

Som misjonær leste jeg noen kapitler i Mormons bok hver kveld før jeg gikk til sengs, og jeg fikk en overbevisning som aldri har blitt borte, nemlig at dette er Guds ord, gjengitt til jorden ved Den allmektiges kraft, oversatt ved Guds gave og kraft for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus. Jeg takker Herren for vitnesbyrdet jeg har om at Guds ord slik det finnes i disse hellige, åpenbarte bøker, er sant. Og jeg håper at enhver misjonær vil reise hjem fra misjonsmarken overbevist om at disse ting er sanne.

3. Større kjærlighet til sine foreldre.

Jeg har vært tilstede ved hundrevis av misjonærmøter i årenes løp. Jeg elsker å høre misjonærer tale om sin kjærlighet til Herren, men jeg elsker også å høre dem tale med stor hengivenhet og kjærlighet om sine foreldre. Gutter som var blitt skjødesløse og likegyldige, reiser seg, og med tårer i øynene takker de Herren for sin far og mor. Hvor herlig er det ikke i disse dager å høre en sterk ung mann reise seg og tale med stor kjærlighet om sin far og mor, og si noe han aldri før i sitt liv ville ha sagt. Enhver gutt og pike bør komme hjem med større kjærlighet til sine foreldre.

4. Kjærlighet til folket som de arbeider blant.

Jeg elsker det engelske folk. Ingen kan rose engelskmennene nok for meg, for jeg arbeidet med dem, jeg bodde hos dem, jeg var hjemme hos dem, jeg lærte å forstå dem, og jeg lærte å bli glad i dem.

Jeg har lært å bli glad i Asias folk. Jeg tilbragte 11 år blant dem, og jeg elsker dem. Jeg er like glad i dem som i alle andre på grunn av det jeg har opplevd som misjonær, så å si, blant dem.

Det er noe galt hvis en misjonær ikke kommer hjem med stor kjærlighet til folket han har arbeidet blant.

5. Verdsettelse av hardt arbeid.

Enhver misjonær bør komme til å forstå at arbeid, arbeid, arbeid er nøkkelen til å få ting gjort, nøkkelen til å lykkes i livet. Det finnes ingen erstatning for arbeid, for å stå opp om morgenen og sette i gang og fortsette til arbeidet er gjort. Jeg vet ikke om noe større aktivum med hensyn til det som ligger foran en i livet, enn evnen til å disiplinere seg selv til å arbeide.

6. Vissheten om at Den hellige ånds inspirasjon er tilgjengelig for oss alle når vi lever verdig til det.

Inspirasjon er tilgjengelig for oss alle hvis vi lever verdig, hvis vi forbereder oss. Jeg elsker disse åpenbarte ord, disse løftets ord: «Gud skal ved sin Hellige Ånd – ja, ved Den Hellige Ånds usigelige gave – gi dere kunnskap» (L&p 121:26). Hvilken dyrebar gave å ta med seg hjem – forsikringen og vissheten om at hvis vi lever verdig, er det som kommer ved Den hellige ånds kraft, tilgjengelig for oss.

7. Forståelse for hvor viktig lagarbeid er.

Ingen kan gjøre dette arbeidet alene. Vi arbeider parvis. «På to eller tre vitners ord skal [alle ting] stå fast» (2. Korinterbrev 13:1). Vi arbeider sammen. Det finnes ikke plass for primadonnaer på misjonsmarken. Vår innsats er i stor grad lagarbeid, og hvor stort er det ikke å lære å arbeide med andre mennesker.

8. Verdien av personlig dyd.

Jeg tror ikke en misjonær kan lære noe større angående fremtidig integritet enn verdien av personlig dyd. Jeg tror ikke det er mange større ord enn det løftet som ble gitt under Herrens inspirasjon, og som profeten Joseph Smith uttrykte slik: «La alltid dine tanker være prydet med dyd.» Det er befalingen. Og slik lyder løftet: «Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn» (L&p 121:45). Det er løftet til dem som vandrer i dyd.

9. Tro til å handle.

«Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han åpner en utvei …, så de kan utføre det han befaler» (1. Nephi 3:7).

Vi ber misjonærene om store ting. Det er hardt for sjenerte og usikre unge å gjøre det vi noen ganger ber dem om å gjøre. Men så flott det er at de prøver. De har tro nok til å gjøre det, tro til å handle, tro til å gå fremad og gjøre en innsats. Og for en fantastisk gave det er å ta med seg hjem.

10. Ydmykhet til å be.

Innse at det finnes en kraft som er større enn vår, at uansett hvor gode vi er, er vi ikke gode nok, at uansett hvor kloke vi er, er vi ikke kloke nok, at uansett hvor sterke vi er, er vi ikke sterke nok for alt det vi vil møte i livet, og at det finnes en kraftkilde som vi kan gå til og være sikre på at vi vil bli lyttet til og at vi vil få svar.

Dette er 10 gaver som jeg håper alle misjonærer vil ta med seg hjem – ikke en mengde glitterstas, ikke en mengde dukker, ikke en mengde tepper eller pelsverk eller kjoler eller fat, men disse store, varige, fantastiske tingene. Måtte Gud velsigne dere så dere bevarer troen, og når dere gjør det, fryd dere storlig over det dere er kalt til å gjøre.

Fra en tale som ble holdt under et seminar for nye misjonspresidenter 24. juni 1983.