En dag i en misjonærs liv
Bli med og ta en titt på misjonslivets oppturer og nedturer.
«Hei, våkn opp!» er det en som sier og dytter i deg. Søvndrukken ser du på uret ved siden av sengen. Klokken er 6.30? Hva foregår? Vent litt, det er ikke ditt ur. Og dette er ikke din seng. Hvor er du?
«Hei,» sier stemmen, «det var du som ønsket å følge oss rundt. Det er på tide å begynne dagen.»
Du titter opp på misjonæren som står over sengen, og endelig husker du hva som foregår. Kirkens tidsskrifter tilbød deg å følge et misjonærpar en hel dag, og du slo til og benyttet anledningen til å se hvordan misjonærlivet egentlig er.
Du innså bare ikke at det ville starte så tidlig.
«Hei, jeg er eldste Jesse Ward, fra Utah,» sier den høye misjonæren idet du setter deg opp. «Velkommen til Spania. Dette er ledsageren min, eldste Pierrick Triplet.»
Eldste Triplet er fra Frankrike, og han lærer ikke bare spansk, men også engelsk. Tross utfordringen med å måtte lære to språk samtidig, er eldste Triplet takknemlig for å være på misjon.
«Jeg er konvertitt,» sier han. «Jeg har opplevd en stor forandring, og jeg vil gjerne at andre også skal oppleve det. En misjon kan være hardt arbeid, men å se noen forandre livet er verdt det.»
De har fanget din oppmerksomhet. Du har alltid hørt at en misjon kan være de to beste årene i livet. I dag har du en sjanse til å finne ut hvorfor.
6.41. Etter at misjonærene har tatt seg tid til bønn, bruker de litt tid på forberedelser. Eldste Ward pleier å gjøre armhevinger og litt lett vektløfting. Frokost følger etter dusj og barbering. Frokostblanding og melk er en favoritt.
8.07. Misjonærer bruker mye tid på å studere hver for seg og sammen som ledsagere, så de kan tilegne seg ordet før de forkynner det (se L&p 11:21). Etter språkstudium og personlig skriftstudium er det tid for studium sammen som ledsagere ved hjelp av Forkynn mitt evangelium.
9.55. Misjonærer vier mye tid til planlegging – når dagen begynner, i løpet av dagen og ved dagens slutt. De snakker ikke bare om hva de skal gjøre, men om hva hver undersøker trenger.
I dag snakker eldstene om en mann fra Frankrike, en undersøker de skal oppfordre til å bli døpt.
«Han er bekymret,» sier eldste Triplet. «Han føler seg ikke verdig.»
«La oss snakke om omvendelse og hvordan Gud ikke lenger husker synder,» foreslår eldste Ward etter at ledsagerne har tenkt over det. «Kan du ikke forklare det på fransk så vi kan være sikre på at han forstår det?»
Det siste eldstene gjør før de går ut, er å holde bønn – igjen. Dette er én av mange bønner de kommer til å holde i dag. Misjonærarbeid krever mye hjelp fra himmelen. Så bærer det ut døren og av gårde til bussholdeplassen i en fei.
11.09. Misjonærer snakker om evangeliet til alle og enhver overalt til enhver tid, for de vet aldri hvem som vil være interessert. Mens de venter på bussen, prater misjonærene med en ung mann og gir ham en brosjyre med telefonnummeret deres på.
11.21. En 10-minutters busstur og en kort spasertur senere kommer misjonærene til et leid møtehus samtidig med undersøkeren. Møtet begynner godt, men undersøkerens bekymringer gjør at den 45-minutter lange leksjonen de hadde planlagt, varer i over en time.
«Det var den mest frustrerende leksjonen jeg har vært med på,» sier eldste Triplet etterpå. «Han liker Kirken. Han tror den er sann. Han ønsker å betale tiende. Men han tror ikke at han trenger å bli døpt igjen. Han kranglet litt.»
«Han er en flott kar,» sier eldste Ward og rister på hodet. «Kanskje han vil være klar til å snakke om dåp neste gang.»
14.06. Misjonærene hopper på en buss igjen, denne gangen til El Casco, det historiske området Toledo i Spania. De går innom en undersøkers forretning for å invitere ham til en aktivitet samme kveld.
«Man kan lett gå seg bort her hvis man ikke er oppmerksom,» sier eldste Ward om labyrinten av trange gater med bygninger langs sidene som synes å lene seg over menneskene som går nedenfor.
14.24. Mens de navigerer seg gjennom de trange gatene, stanser misjonærene og tilbyr seg å hjelpe en kvinne som bærer tungt. De bruker et øyeblikk på å forklare hvem de er og hva de gjør, men kvinnen er ikke interessert.
14.47. Det er siesta i Spania, så misjonærene tar en buss tilbake til sin leilighet, eller piso, for å spise lunsj. «Alt stenger mellom kl. 14 og 16,» forklarer eldste Ward. «Noen mennesker blir sinte om man banker på døren.»
«Dette er chorizo, eller pølse,» sier eldste Triplet mens han tilbereder lunsj. «Det er typisk mat. Vi spiser en mengde nudler og chorizo fordi det er rimelig og lett å tilberede.»
«Misjon er en fin forberedelse til ekteskap,» ler eldste Ward mens han blander saft. «Man må lære å komme overens med andre, lage mat, vaske klær, budsjettere og passe på seg selv.»
16.24. Tilbake i El Casco har misjonærene møte med en rådgiver i misjonspresidentskapet og drøfter aktuelle aktiviseringstiltak.
«Dette er et godt område,» sier eldste Ward, som forklarer at tilstedeværelsen i Kirken har gått fra 15 til 80 medlemmer hver uke fordi én familie var et eksempel når det gjaldt fellesskapsfremmende arbeid.
16.59. Eldstene får litt uventet fritid til disposisjon, men misjonærer er vant til å tilpasse timeplanen i en fart. Reserveplanen var å banke på dører.
17.42. I El Casco, der så mange bor over gatenivå, innebærer det å banke på dører ofte at misjonærene fører samtaler med folk som befinner seg på balkongene sine. Og selv i historiske turistbyer må en misjonær vokte seg for hunder.
Eldstene har litt hell: «Vi fant noen flotte mennesker,» sier eldste Ward. «Vi fant noen ungdommer fra Paraguay. De ba oss komme tilbake i morgen.» Og noe som ikke var like bra: «Vi hadde en halvtimes samtale med en mann,» sier eldste Triplet. «Det var som å snakke med en vegg.»
19.45. To busser senere rekker eldstene aktiviteten de hadde planlagt sammen med misjonærsøstrene som arbeider i samme by, søster Kathleen Bonifay og søster Brittany Hofman.
Personene de ventet, kom ikke. «Slik går det noen ganger,» sier eldste Ward. Men etter litt fotarbeid klarer misjonærene å samle en håndfull andre undersøkere som bor i nærheten. Etter en salme og en video kan man føle Den hellige ånds innflytelse når misjonærene bærer vitnesbyrd om Mormons bok som et annet vitne om Jesus Kristus. Aktiviteten er en suksess.
«Herren tar seg av deg når du anstrenger deg for å planlegge og gjør ditt beste,» sier søster Bonifay.
21.13. Etter å ha fått skyss til bussholdeplassen kommer eldstene og søstrene tilbake til sine respektive leiligheter, der de ringer til sine ledere, gjennomgår dagen og sine langsiktige planer og legger planer for neste dag.
«Så dette er det vi gjør,» forteller eldste Ward deg. «Det varierer ikke mye.»
Eldste Triplet ler. «Vi er de samme i går, i dag og i morgen.»
Ting gikk ikke nøyaktig slik eldstene hadde planlagt, men dagen gikk bra likevel. De fikk noen gode kontakter, gjennomførte en svært god aktivitet, bar vitnesbyrd om Kristus og gjorde sitt beste for å følge Den hellige ånds tilskyndelser.
«Jeg har hørt folk si at dette er de to beste årene i livet,» sier eldste Triplet. «De to årene er storartet, men det betyr ikke nødvendigvis at de er de beste 730 dagene i mitt liv. Det har vært noen dager jeg trodde aldri ville ta slutt. Men jeg har elsket å være misjonær.»
Eldste Ward er enig. Han har blandete følelser for å reise hjem. «Jeg trodde alltid jeg ville være begeistret over å reise hjem,» sier han. «Men jeg betrakter livet annerledes nå. Jeg elsker livet. Jeg er misjonær. Jeg snakker med folk om Kristus hver dag. Å dra herfra vil være bittersøtt.»
Du har også gledet deg over å få et glimt av misjonærarbeidet. Så spennende det enn er, kan misjonærarbeidet være slitsomt. Nå er det på tide å få litt hvile og forberede deg til din dag som misjonær. Den kommer snarere enn du tror.