Aldri for sent
Da jeg var heltidsmisjonær i mitt hjemland Ecuador, fikk jeg en dag en bestemt følelse av at en spesiell person ventet på oss – en som ville akseptere evangeliet.
Min ledsager og jeg spaserte av gårde og kom til et beskjedent hus. En eldre dame, kanskje 80 år gammel, smilte søtt til meg. Jeg smilte tilbake. Jeg skulle til å gå videre, men kvinnen virket så glad over å se oss. Noe sa meg at jeg skulle stoppe der.
Mange mennesker i den lille byen var analfabeter, derfor spurte jeg henne om hun kunne lese. Hun svarte begeistret ja. Jeg ble plutselig opprømt. Jeg følte at hun var den personen Herren ønsket vi skulle undervise. Jeg tok en Mormons bok ut av vesken min og viste henne den. Jeg ble forbauset da hun begynte å lese høyt fra første side uten briller. Jeg spurte om hun hadde lyst på boken, og igjen svarte hun ja. Gleden lyste i de trette øynene hennes – øyne som lenge hadde søkt et bedre liv.
Vi begynte å undervise henne i evangeliet, og Ånden bar vitnesbyrd for henne om dets sannhet. Jeg ble fylt av glede og ømhet.
Da vi avsluttet leksjonen, viste jeg henne kapittel 11 i 3. Nephi, der det berettes om Jesu Kristi besøk i Amerika. Hun lovet å lese det. Hun merket selv siden og kysset boken idet hun strålte av en usigelig glede.
Vi besøkte vår nye undersøker flere ganger og var henrykt over å finne ut at hun leste alt vi ba henne om. Når hun var ferdig med dagens arbeid, pleide hun lese i Mormons bok til langt på kveld. Hun begynte også å komme til kirken, selv om det tok henne to timer å spasere langsomt til møtehuset. Hennes glede over Mormons bok og Jesus Kristus vokste hurtig og sterkt. Da hun hadde hørt alle misjonærleksjonene, ønsket hun å bli døpt og betale tiende.
Hvilke store velsignelser denne elskelige kvinnen mottok! Hun var klar til å følge Herren, og hans Ånd ledet oss til henne. Hun lærte oss om kjærlighet, mot, offer, glede og lydighet. Fremfor alt lærte hun oss at det aldri er for sent til å forandre seg.