Hvordan forberede seg til å bli en god misjonær

Kirkens tidsskrifter spurte eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum hvordan de unge kan forberede seg til en heltidsmisjon og hvilke velsignelser som følger med tjenesten.

Hvorfor ber Kirken enhver verdig ung mann reise på misjon?

Herren har ikke gitt sitt folk noe større påbud enn å dele evangeliet med vår himmelske Faders barn. Misjonærer fører folk ut fra verdens mørke og leder dem til Jesu Kristi evangeliums sikkerhet og lys. Å finne, undervise, døpe og bekrefte en som aldri har viet Gud eller Kristus og hans store sonoffer større oppmerksomhet, er en av de største tjenester en prestedømsbærer kan gjøre.

Vi vet hva som er hensikten med livet. Resten av verden vet det ikke. Det påhviler enhver ung mann å forberede seg til å forkynne dette budskapet for verden. Det er et spennende arbeid.

Og unge kvinner? Hva er deres ansvar?

En heltidsmisjon er helt på sin plass for en ung kvinne hvis hun ønsker det og er verdig. Å ha prestedømmet hører med til de unge menns forpliktelse til å bringe gjenopprettelsens budskap ut til verden. Unge kvinner innbys til å delta i misjonærarbeidet når det passer for deres situasjon. Hvis de står overfor et valg om å gifte seg, er det et viktigere kall. Men unge kvinner som er i en situasjon der de kan tjene, er gode misjonærer. De er gode lærere, de har empati, og de kan forholde seg spesielt godt til kvinner. Jeg tror ikke vi har en misjon noe sted i verden der misjonspresidenten ikke ville bli begeistret over å få flere misjonærsøstre.

Hvordan forbereder unge menn og unge kvinner seg best til en misjon?

Innstilling er nøkkelen. De unge må forplikte seg tidlig i livet med hensyn til misjon. Når de så blir eldre og begynner å møte noen av verdens fristelser, vil det være mindre sannsynlig at disse fristelsene vil trenge inn i deres hjerte og sinn. De vil stå imot fristelsene fordi de er innstilt på å bli en Herrens tjener. Det hjelper om de bor i et hjem der evangeliet står sentralt. Misjonærånden blir styrket i et hjem der foreldre og barn deler evangeliet med hverandre.

Det jeg forteller nye misjonærer, er at de må forstå fullt ut at de 18 eller 24 månedene de er på misjon, ikke er deres. Den tiden er Herrens. De skal hele tiden vie sine ferdigheter og talenter til å bygge opp hans rike. Når misjonærer tenker slik, er det ikke vanskelig for dem å følge misjonsreglene. De motsetter seg ikke misjonspresidentens veiledning, retningslinjene i Forkynn mitt evangelium og veiledningen fra generalautoritetene. De aksepterer fullt ut denne veiledningen fordi de ikke ønsker å sløse bort ett minutt av Herrens tid.

Hva mer kan vordende misjonærer gjøre for å forberede seg?

Misjonærer må forstå Kirkens læresetninger, og de må vite hvordan de kan dele dem med andre. Man kan ikke øse vann ut av en tom bøtte. Når misjonærer kjenner evangeliet og vet hvordan de skal undervise i det, ønsker de ikke å gjøre noe annet. De vet at de kan undervise hvem som helst, hvor som helst, når som helst, under alle omstendigheter, ved å bruke sine egne ord ledsaget av Åndens kraft. De har selvtillit og indre styrke. En slik forberedelse gir stor styrke.

Derfor oppmuntrer jeg enhver ung mann og enhver ung kvinne til å gjøre seg kjent med Forkynn mitt evangelium. De unge er forpliktet til å skaffe seg informasjon, til å forstå gjenopprettelsens læresetninger. Denne forberedelsen er like viktig for en pike som for en gutt. Enten en ung kvinne gifter seg eller reiser på heltidsmisjon, må evangeliet være virksomt i hennes liv.

De unge bør bli kjent med hvordan misjonærarbeidet foregår. Det vil være nyttig for dem, om mulig, å assistere misjonærene og lære hvordan arbeidet gjøres.

Jeg anbefaler også at de unge studerer og følger retningslinjene i Til styrke for ungdom. Misjonærer må være moralsk rene og åndelig rede. Hvis de etterlever prinsippene i Til styrke for ungdom, vil de være åndelig forberedt til å bli gode misjonærer.

Hva med fysisk, økonomisk og følelsesmessig forberedelse?

Misjonærer må være selvhjulpne. De unge bør lære å ta vare på seg selv og ikke være så avhengige av mor eller far.

De må være i stand til å takle de fysiske krav som følger med misjonærarbeidet. De unge skulle ha kontroll med vekten sin og være i fysisk god form. Misjonærenes daglige plan inkluderer et 30-minutters mosjonsprogram. Fysisk god form øker deres mentale kapasitet.

Vordende misjonærer må lære å arbeide. De bør ha en jobb og spare penger til misjonen. Enhver misjonspresident vil være enig med meg i at den misjonæren som har arbeidet og spart og hjulpet til med å betale for sin misjon helt eller delvis, er en bedre forberedt misjonær. Å arbeide og spare til misjon skaper entusiasme for å tjene og gir en ung mann eller ung kvinne god arbeidsmoral. Uansett hva misjonærarbeidet innebærer, så er det arbeid!

Å arbeide med tanke på misjon og være ansvarlig for sitt eget liv hjelper unge menn og unge kvinner også følelsesmessig. De vet med seg selv at de kan lykkes uansett hvor de blir sendt og uansett omstendighetene. De vet at de er tøffe nok til å takle hva som helst i en verden som blir mindre og mindre interessert i det som er av Gud. Vi trenger misjonærer med slik selvsikkerhet.

Hva med å lære et fremmed språk?

De fleste skoler etter barnetrinnet krever at man lærer et fremmedspråk, og elevene skulle arbeide hardt med dette. Vel, de kan lære spansk og bli sendt til Taiwan, men det er i orden. Det er selvdisiplinen man tilegner seg ved å lære hvordan man lærer, som er viktig. Når de har lært ett fremmedspråk, vil de finne det lettere å lære språket i misjonen de har blitt kalt til.

Hvordan blir dette kallet avgjort?

Først intervjuer biskopen eller grenspresidenten den unge mannen eller unge kvinnen og skriver en anbefaling. Deretter intervjuer stavs- eller misjonspresidenten vedkommende. De fleste misjonærsøknadene blir sendt elektronisk til Kirkens hovedkvarter. Et fotografi vedlegges skjemaet. Når søknaden ankommer, ser et medlem av De tolv apostlers quorum på fotografiet og gjennomgår nøye den vordende misjonærens holdning slik det fremgår av det de lokale prestedømsledere har skrevet, den unges karakterer og uttrykk for villighet til å lære et språk. Apostelen overveier også behovene i alle de 344 misjonene rundt om i verden, og mottar så åndelig inspirasjon om hvor misjonæren skulle virke. Alt dette gjøres under Kirkens presidents ledelse, og kallet kommer fra ham.

Hvorfor blir noen misjonærer kalt til å arbeide i sitt eget land?

La meg forsikre dere om at kall innebærer åpenbaring. Misjonærer virker der Herren vil at de skal virke. Vi trenger gode, dyktige misjonærer i alle misjoner. La oss for eksempel si at det dreier seg om en ung mann som er en leder på skolen, og som bor i Virginia i USA. Han åpner misjonskallet sitt og blir sjokkert når han ser at han blir sendt til Salt Lake City. Men han er ikke der lenge før han vet nøyaktig hvorfor Herren kalte ham dit.

Hva vil du si til unge som av en eller annen grunn føler at de ikke har det som skal til for å reise på misjon?

I 2002 hevet vi listen for misjonærtjeneste. Det betyr at de unge i tidlig alder må forstå kravene til å være en verdig misjonær, og at de må etterleve dem. De må holde seg unna verdens ondskap. Omvendelse er naturligvis mulig og er en stor velsignelse. Men de som faller, må omvende seg oppriktig og fullstendig, og det kan ta tid. Det kan til og med være nødvendig med klarering fra Det første presidentskap før de kan reise på misjon. Det å heve listen utelukker ingen. Det krever bare mer fullstendig – og noen ganger svært vanskelig – omvendelse. Jeg trygler de unge om ikke å sette seg i en slik stilling! Ikke gjør det så vanskelig for dere selv. Bare hold dere verdige til å tjene.

Så kan det være noen unge som betrakter seg som uverdige eller ute av stand til å tjene til tross for det de hører fra sin biskop eller grenspresident. Men dette er en realitet: Prestedømsledere har nøklene til å godkjenne. Hvis prestedømslederne angir at en person er verdig og han eller hun blir kalt, da skulle han eller hun utøve tro på dette kallet og tjene Herren i full tillit til at han eller hun er verdig og i stand til det.

Hvordan mottar en misjonær den åndelige kraft han eller hun trenger for å lykkes?

Når misjonærer ankommer misjonsmarken, mangler de vanligvis selvtillit til å begynne med. Derfor plasserer vi dem sammen med gode ledsagere, og disse ledsagerne lærer dem hvordan misjonærarbeidet gjøres. Etter få måneder er de fylt av Ånden. De er fylt av den glede de får når de bringer sjeler til Kristus. De forstår at de hjelper sin himmelske Fader og Frelseren i det store verk med å forløse mennesker. Når de innser dette, gløder de av begeistring.

Denne styrken skyldes deres lydighet, hengivenhet, harde arbeid og entusiasme. Hvis de ikke er lydige, hvis de ikke arbeider hardt og gjør sitt aller beste hver dag, vil de ikke ha samme virkning som de har som utstråler evangeliets ånd.

Dere skjønner at jeg ofte spør nye konvertitter om når de for første gang forsto at Kirken er sann. Det er ikke uvanlig at de sier: «Jeg forsto at Kirken er sann da jeg ble undervist av eldstene eller søstrene og følte kraften i deres tro og så utstrålingen fra deres ansikter.» Hvis du ikke arbeider hardt og ivrig, vil ikke Ånden gi deg den samme kraft i misjonærarbeidet som den vil hvis du arbeider ivrig.

Hvilke velsignelser mottar de som reiser på misjon?

Hengivne misjonærer som gjør sitt aller beste, høster lærdom som er like viktig eller enda viktigere enn noe de kan lære ved et universitet. Jeg vil gi dere et eksempel. Misjonærer lærer hvordan de skal omgås mennesker, hvordan de skal snakke til dem og hjelpe dem. Enten de skal bli lege, advokat, kjøpmann eller noe annet, kan evnen til å omgås mennesker være avgjørende for om de vil lykkes eller ikke i dette yrket.

En annen stor velsignelse er at misjonærer blir doktrinært forankret i forsoningens realitet. De får en kjærlighet til og hengivenhet for vår Herre Jesus Kristus som med sikkerhet vil velsigne dem og deres familie i jordelivet og inn i evigheten. De største læreerfaringene vi kan ha, er når vi underviser andre. Og det er det misjonærer gjør. Forsoningens realitet blir en del av deres liv. Og dette vil være til velsignelse for dem i alle fremtidige oppdrag i Kirken.

En annen stor velsignelse er at når misjonærer anstrenger seg for å redde og lede familier som vandrer i mørket, inn i evangeliets lys, ser de hva de ikke ønsker i sitt eget liv. Erfaringen klargjør for dem hvilke verdier de ønsker å etterleve, hva slags familie de ønsker, hvordan de ønsker å undervise sine barn, og målene de trenger for å gjøre krav på templets lovede velsignelser. En misjon er den beste utdannelse i verden.

Dere vet at president Gordon B. Hinckley har sagt mange ganger at hans misjon var grunnlaget for hans livslange tjeneste. Han gir sin misjon æren for å ha pekt ut kursen som har ført til at han er satt til å lede Kirken. Jeg tror dere er enige i at han gjør dette på en storartet måte.

Vi lever i en tid i Kirkens historie da unge menn og unge kvinner over hele verden trenger å akseptere utfordringen og virke som misjonærer. De kan ikke gå ut fra at det er nok unge i USA til å gjøre alt Herren trenger. Han trenger at de unge overalt der Kirken er organisert, forbereder seg til å bringe sjeler til ham. Når de gjør dette, vil de velsigne hele jorden og bringe himmelens velsignelser til seg selv og sin familie nå og for evig.

Hva om du ikke kan virke på heltid?

Unge menn og unge kvinner med alvorlige mentale, følelsesmessige eller fysiske begrensninger er unnskyldt fra heltids misjonærtjeneste. De skulle ikke ha skyldfølelse for det. De er like dyrebare og viktige for Kirken som om de var i stand til å reise ut på misjonsmarken.

Men selv om de ikke virker på heltid, kan de benytte enhver anledning til å finne og hjelpe mennesker å slutte seg til Kirken. De kan være medlem-misjonærer på skolen, på arbeidet og i nabolaget. De bør gå fremover, ha et godt og rikt liv, og hjelpe til med å bygge opp riket hvor de enn er. Ikke alle de apostlene vi har i dag var i stand til å reise på heltidsmisjon i sin ungdom, noen fordi det krevdes at de utførte militærtjeneste. Men alle gjorde misjonærarbeid. Alle bragte mennesker inn i Kirken.

Prestedømsledere blir oppmuntret til å hjelpe enhver trofast, rettskaffen ung mann og kvinne til å tjene. Eksempelvis kan de assistere biskopen som menighetsmisjonærer. De kan arbeide i et biskopens lagerhus. Hvis de bor i nærheten av et tempel, kan de hjelpe til på mange måter der. Prestedømsledere trenger bare å tenke ut hvordan og så iverksette det.

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum.