Innby Kristus til å være opphavsmann til din historie

Av Camille N. Johnson

Primærs generalpresident

La din beretning være en av tro, der du følger ditt forbilde, Frelseren Jesus Kristus.

Jeg begynner med å stille flere spørsmål, ment for selvrefleksjon:

Hva slags personlig beretning skriver du om ditt liv?
Er stien du beskriver i historien din, rett?
Avsluttes historien din der den begynte, i ditt himmelske hjem?
Finnes det et forbilde i historien din – og er det Frelseren Jesus Kristus?

Jeg vitner om at Frelseren er “troens opphavsmann og fullender”.¹ Vil du innby ham til å være din histories opphavsmann og fullender?

Han kjenner begynnelsen fra enden. Han var himmelens og jordens Skaper. Han ønsker at vi skal vende hjem til ham og vår himmelske Fader. Han har investert alt i oss og ønsker at vi skal lykkes.

Hva tror du hindrer oss i å overlate historiene våre til ham?

Kanskje denne illustrasjonen vil hjelpe deg å vurdere deg selv.

En effektiv rettsadvokat vet at ved krysseksaminering skulle du sjelden stille et vitne et spørsmål som du ikke vet svaret på. Å stille et slikt spørsmål er å innby vitnet til å fortelle deg – og dommeren og juryen – noe du ikke allerede vet. Du kan få et svar som overrasker deg og er i strid med den beretningen du har utarbeidet for saken.

Selv om det å stille et vitne et spørsmål som du ikke vet svaret på generelt sett er uklokt for en rettsadvokat, gjelder det motsatte for oss. Vi kan stille spørsmål til vår kjærlige himmelske Fader, i vår barmhjertige Frelsers navn, og vitnet som besvarer våre spørsmål er Den hellige ånd, som alltid vitner om sannheten.² Fordi Den hellige ånd virker i fullkommen enhet med vår himmelske Fader og Jesus Kristus, vet vi at Den hellige ånds tilkjennegivelser er pålitelige. Hvorfor motsetter vi oss da noen ganger å be om denne slags himmelsk hjelp, sannhet tilkjennegitt for oss ved Den hellige ånd? Hvorfor utsetter vi å stille et spørsmål som vi ikke vet svaret på når vitnet ikke bare er vennlig, men alltid vil fortelle sannheten?

Kanskje er det fordi vi ikke har tro til å godta svaret vi får. Kanskje er det fordi det naturlige menneske i oss motsetter seg å overlate ting fullstendig til Herren og stole fullstendig på ham. Kanskje det er derfor vi velger å holde oss til den beretningen vi selv har skrevet, en behagelig versjon av vår historie, uredigert av Mester-opphavsmannen. Vi ønsker ikke å stille et spørsmål og få et svar som ikke passer pent inn i den historien vi skriver om oss selv.

For å være ærlig, er det sannsynligvis få av oss som vil skrive om de prøvelser som lutrer oss i vår historie. Men elsker vi ikke den strålende kulminasjonen i en historie vi leser når hovedpersonen vinner kampen? Prøvelser er elementene i handlingen som gjør våre favoritthistorier overbevisende, tidløse, trosfremmende og verdt å fortelle. De fantastiske kampene som er skrevet inn i vår historie, er det som trekker oss nærmere Frelseren og lutrer oss, og gjør oss mer lik ham.

For at David skulle overvinne Goliat, måtte gutten konfrontere kjempen. I Davids behagelige beretning ville han ha vendt tilbake til sauegjetingen. Men i stedet reflekterte han over sin erfaring med å redde lam fra en løve og en bjørn. Og da han bygget på disse heroiske prestasjonene, mønstret han tro og mot til å la Gud skrive sin historie og erklære: “Herren, som har fridd meg av løvens og bjørnens vold, han skal også fri meg av denne filisterens vold.”³ Med et ønske om å la Gud råde, med et øre til Den hellige ånd og en villighet til å la Frelseren være opphavsmannen og fullenderen av sin historie, beseiret gutten David Goliat og reddet sitt folk.

Handlefrihetens storslåtte prinsipp gjør det naturligvis mulig for oss å skrive våre egne historier – David kunne ha dratt hjem, tilbake til sauegjetingen. Men Jesus Kristus står klar til å bruke oss som guddommelige redskaper, spissede blyanter i sin hånd, til å skrive et mesterverk! I sin barmhjertighet er han villig til å bruke meg, en puslete blyant, som et redskap i sine hender, hvis jeg har tro til å la ham, hvis jeg vil la ham være opphavsmannen til min historie.

Ester er et annet vakkert eksempel på å la Gud råde. Istedenfor å holde seg til en forsiktig beretning om å bevare seg selv, utøvde hun tro og overga seg fullstendig til Herren. Haman planla ødeleggelsen av alle jødene i Persia. Mordekai, Esters slektning, ble oppmerksom på hendelsen og skrev til henne, og oppfordret henne til å snakke med kongen på vegne av sitt folk. Hun fortalte ham at en som kommer til kongen uten å være blitt innkalt, ble underlagt døden. Men i en enorm troshandling ba hun Mordekai om å samle jødene og faste for henne. “Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte,” sa hun. “Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.”⁴

Ester var villig til å la Frelseren skrive hennes historie, selv om slutten kunne ha blitt tragisk, sett gjennom jordelivets linse. Heldigvis tok kongen imot Ester, og jødene i Persia ble reddet.

Vi blir naturligvis sjelden bedt om å være modige i den grad Ester var. Men å la Gud råde og la ham være opphavsmann og fullender av vår historie, krever at vi holder hans bud og paktene vi har inngått. Det er vår overholdelse av bud og pakter som vil åpne kommunikasjonslinjen slik at vi kan motta åpenbaring gjennom Den hellige ånd. Og det er gjennom Åndens tilkjennegivelser at vi vil føle Mesterens hånd og at han skriver våre historier sammen med oss.

I april 2021 ba vår profet, president Russell M. Nelson, oss om å overveie hva vi kunne gjøre hvis vi hadde mer tro på Jesus Kristus. Med mer tro på Jesus Kristus kunne vi stille et spørsmål som vi ikke vet svaret på – be vår Fader i himmelen, i Jesu Kristi navn, om å sende et svar gjennom Den hellige ånd, som vitner om sannheten. Hvis vi hadde hatt mer tro, ville vi stille spørsmålet og være villig til å godta svaret vi mottar, selv om det ikke passer i vår behagelige beretning. Og den lovede velsignelse som vil komme av å handle i tro på Jesus Kristus, er en økning i tro på ham som vår opphavsmann og fullender. President Nelson erklærte at vi “motta[r] … mer tro ved å gjøre noe som krever mer tro.”⁵

Så, et barnløst par som lider av infertilitet, kan be i tro om de skulle adoptere barn og være villige til å akseptere svaret, selv om beretningen de hadde skrevet for seg selv, omfattet en mirakuløs fødsel.

Et eldre ektepar kan spørre om tiden er inne for dem til å reise på misjon og være villig til å reise, selv om beretningen de selv har skrevet, omfatter mer tid i arbeidslivet. Eller kanskje svaret vil være “ikke ennå”, og de kommer til å lære i senere kapitler av historien hvorfor det var behov for dem hjemme litt lenger.

En ung mann eller ung kvinne i tenårene kan be i tro om det er idrett eller akademisk utdannelse eller musikk som vil være av størst verdi og være villig til å følge tilskyndelsene fra det fullkomne vitne, Den hellige ånd.

Hvorfor ønsker vi at Frelseren skal være opphavsmannen og fullenderen av våre historier? Fordi han kjenner vårt potensial fullkomment, vil han føre oss til steder vi selv aldri hadde forestilt oss. Han kan gjøre oss til en David eller en Ester. Han vil strekke oss og lutre oss så vi kan bli mer lik ham. Det vi vil oppnå når vi handler med mer tro, vil øke vår tro på Jesus Kristus.

Brødre og søstre, for bare ett år siden spurte vår kjære profet: “Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? … Er du villig til å la det han trenger at du skal gjøre, komme foran alle andre ambisjoner?”⁶ Til disse profetiske spørsmålene tilføyer jeg ydmykt: “Vil du la Gud være din histories opphavsmann og fullender?”

I Johannes’ åpenbaring lærer vi at vi vil stå for Gud og bli dømt ut fra livets bok, etter våre gjerninger.⁷

Vi vil bli dømt etter vårt livs bok. Vi kan velge å skrive en behagelig beretning selv. Eller vi kan la Mester-opphavsmannen og fullenderen skrive historien vår sammen med oss, og la rollen han trenger at vi skal spille, komme foran andre ambisjoner.

La Kristus være din histories opphavsmann og fullender!

La Den hellige ånd være ditt vitne!

Skriv en historie der stien du er på, er rett, på en kurs som fører deg tilbake til ditt himmelske hjem for å bo i Guds nærhet.

La motgangen og lidelsen som er en del av enhver god historie, være et middel hvorved du kommer nærmere til og blir mer lik Jesus Kristus.

Fortell en historie der du anerkjenner at himlene er åpne. Still spørsmål som du ikke vet svaret på, vel vitende om at Gud er villig til å gjøre kjent sin vilje for deg gjennom Den hellige ånd.

La din beretning være en av tro, der du følger ditt forbilde, Frelseren Jesus Kristus. I Jesu Kristi navn. Amen.