Generalkonferanse
La Gud råde
Generalkonferansen oktober 2020


La Gud råde

Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv?

Mine kjære brødre og søstre, jeg er så takknemlig for de strålende budskapene på denne konferansen og for mitt privilegium å tale til dere nå.

I de mer enn 36 årene jeg har vært apostel, har læren om Israels innsamling vekket min oppmerksomhet.1 Alt ved den har fascinert meg, herunder Abrahams, Isaks og Jakobs tjenestegjerning og navn,2 deres liv og deres hustruer, pakten Gud inngikk med dem og utvidet gjennom deres slektslinje,3 de tolv stammers adspredelse og de tallrike profetiene om innsamlingen i vår tid.

Jeg har studert innsamlingen, bedt angående den, frydet meg over alle tilhørende skriftsteder og bedt Herren øke min forståelse.

Forestill dere derfor min glede da jeg nylig ble ledet til ny innsikt. Med hjelp fra to hebraiske lærde fikk jeg vite at en av de hebraiske betydningene av ordet Israel er “la Gud råde”.4 Derfor viser selve navnet Israel til en person som er villig til å la Gud råde i sitt liv. Dette konseptet rører ved sjelen min!

Ordet villig er avgjørende for denne tolkningen av Israel.5 Vi har alle vår handlefrihet. Vi kan velge å være av Israel eller ikke. Vi kan velge å la Gud råde i vårt liv eller ikke. Vi kan velge å la Gud være den sterkeste innflytelsen i vårt liv eller ikke.

La oss et øyeblikk huske et avgjørende vendepunkt i Jakobs liv, Abrahams barnebarn. På stedet Jakob kalte Pniel (som betyr “Guds åsyn”),6 kjempet Jakob med en alvorlig utfordring. Hans handlefrihet ble satt på prøve. Ved denne kampen viste Jakob hva som var viktigst for ham. Han viste at han var villig til å la Gud råde i sitt liv. Som følge av dette endret Gud Jakobs navn til Israel,7 som betyr “la Gud råde”. Gud lovet så Israel at alle velsignelsene som var blitt uttalt over Abrahams hode, også skulle være hans.8

Dessverre brøt Israels etterkommere sine pakter med Gud. De steinet profetene og var ikke villige til å la Gud råde i sitt liv. Deretter adspredte Gud dem til jordens fire hjørner.9 Heldigvis lovet han senere å samle dem, slik Jesaja fortalte: “Et lite øyeblikk forlot jeg deg [Israel], men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.”10

Med den hebraiske definisjonen av Israel i tankene ser vi at Israels innsamling får større betydning. Herren samler dem som er villige til å la Gud råde i sitt liv. Herren samler dem som vil velge å la Gud være den viktigste innflytelsen i sitt liv.

I århundrer har profeter forutsagt denne innsamlingen,11 og den foregår akkurat nå! Som en avgjørende innledning til Herrens annet komme, er det verdens viktigste arbeid!

Denne innsamlingen før tusenårsriket er en individuell saga om økende tro og åndelig mot for millioner av mennesker. Og som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, eller “Israels paktsfolk i de siste dager”,12 har vi blitt pålagt å hjelpe Herren med dette avgjørende arbeidet.13

Når vi snakker om Israels innsamling på begge sider av sløret, mener vi naturligvis misjonærarbeid, tempelarbeid og slektshistorie. Vi sikter også til å bygge opp tro og vitnesbyrd i hjertet til dem vi bor, arbeider og virker sammen med. Hver gang vi gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å inngå og holde sine pakter med Gud, hjelper vi til med Israels innsamling.

For ikke lenge siden strevde hustruen til et av våre barnebarn åndelig. Jeg skal kalle henne “Jill”. Til tross for faste, bønn og prestedømsvelsignelser, var Jills far døende. Hun var grepet av frykt for å miste både faren sin og vitnesbyrdet sitt.

Sent en kveld fortalte min hustru, søster Wendy Nelson, meg om Jills situasjon. Neste morgen følte Wendy seg tilskyndet til å fortelle Jill at mitt svar på hennes åndelige kamp var ett ord! Ordet var myopisk.

Jill innrømmet senere overfor Wendy at hun i utgangspunktet ble sønderknust over svaret mitt. Hun sa: “Jeg håpet at bestefar ville love meg et mirakel for min far. Jeg lurte stadig på hvorfor ordet myopisk var det han følte for å si.”

Etter at Jills far gikk bort, dukket ordet myopisk stadig opp i tankene hennes. Hun åpnet hjertet for å forstå enda dypere at myopisk betydde “nærsynt”. Og hun begynte å endre tankegang. Jill sa så: “Myopisk fikk meg til å stoppe opp, tenke og komme meg. Dette ordet gir meg nå fred. Det minner meg på å utvide mitt perspektiv og søke det evige. Det minner meg på at det finnes en guddommelig plan, og at far fremdeles lever og elsker og passer på meg. Myopisk har ført meg til Gud.”

Jeg er veldig stolt av vårt dyrebare barnebarn. I denne hjerteskjærende tiden i livet lærer kjære Jill å godta Guds vilje for sin far, med et evig perspektiv for sitt eget liv. Ved å velge å la Gud råde, finner hun fred.

Hvis vi vil tillate det, er det mange måter denne hebraiske tolkningen av Israel kan hjelpe oss på. Tenk deg hvordan våre bønner for våre misjonærer – og for vår egen innsats for å samle Israel – kan forandre seg med dette konseptet i tankene. Vi ber ofte om at vi og misjonærene må bli ledet til dem som er beredt til å motta sannhetene i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Jeg lurer på hvem vi vil bli ledet til når vi ber om å finne dem som er villige til å la Gud råde i sitt liv.

Vi kan bli ledet til noen som aldri har trodd på Gud eller Jesus Kristus, men som nå lengter etter å lære om dem og deres plan for lykke. Andre kan ha blitt “født i pakten”,14 men siden ha vandret bort fra paktens sti. De kan nå være rede til å omvende seg, vende tilbake og la Gud råde. Vi kan hjelpe til ved å ta imot dem med åpne armer og hjerter. Og noen vi kan bli ledet til, kan alltid ha følt at det manglet noe i livet. De lengter også etter den helhet og glede som kommer til dem som er villige til å la Gud råde i sitt liv.

Evangeliets garn for å samle det adspredte Israel er vidstrakt. Det er plass til enhver som fullt ut vil ta imot Jesu Kristi evangelium. Hver konvertitt blir et av Guds paktsbarn,15 enten ved fødsel eller ved adopsjon. Hver enkelt blir en fullverdig arving til alt Gud har lovet Israels trofaste barn!16

Hver av oss har et guddommelig potensial fordi hver enkelt er et Guds barn. Alle er likeverdige i hans øyne. Konsekvensene av denne sannheten er dyptgripende. Brødre og søstre, vær så snill å lytte nøye til det jeg skal si. Gud elsker ikke én rase mer enn en annen. Hans lære i denne saken er tydelig. Han innbyr alle til å komme til ham, “sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne”.17

Jeg forsikrer dere om at deres stilling overfor Gud ikke kommer an på hudfargen. Guds velvilje eller unåde kommer an på deres hengivenhet overfor Gud og hans bud, ikke deres hudfarge.

Jeg sørger over at våre sorte brødre og søstre over hele verden opplever smerten ved rasisme og fordommer. I dag oppfordrer jeg våre medlemmer overalt til å gå foran og gi avkall på holdninger og handlinger som skyldes fordommer. Jeg ber dere innstendig om å fremme respekt for alle Guds barn.

Spørsmålet for hver enkelt av oss, uavhengig av rase, er det samme. Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? Vil du la hans ord, hans bud og hans pakter påvirke det du gjør hver dag? Vil du la hans røst få høyere prioritet enn noen annen? Er du villig til å la det han trenger at du skal gjøre, komme foran alle andre ambisjoner? Er du villig til å få din vilje oppslukt av hans?18

Overvei hvordan en slik villighet kan velsigne deg. Hvis du er ugift og søker en evig ledsager, vil ditt ønske om å være “av Israel” hjelpe deg å finne ut hvem du vil gå ut med og hvordan.

Hvis du er gift med en ledsager som har brutt sine pakter, vil din villighet til å la Gud råde i ditt liv gjøre det mulig for dine pakter med Gud å forbli intakte. Frelseren vil helbrede ditt sønderknuste hjerte. Himmelen vil åpne seg når du prøver å finne ut hvordan du kan komme videre. Du trenger ikke vandre eller undre deg.

Hvis du har oppriktige spørsmål om evangeliet eller Kirken og du velger å la Gud råde, vil du bli ledet til å finne og forstå de absolutte, evige sannheter som vil veilede ditt liv og hjelpe deg å holde deg trygt på paktens sti.

Når du står overfor fristelser – selv om fristelsen kommer når du er utmattet eller føler deg alene eller misforstått – kan du forestille deg hvilket mot du kan mønstre hvis du velger å la Gud råde i ditt liv og hvis du ber ham om å styrke deg.

Når ditt største ønske er å la Gud råde og å være en del av Israel, blir så mange avgjørelser lettere. Så mange problemer blir uvesentlige! Du vet hvordan du best kan ivareta din personlige pleie. Du vet hva du skal se på og lese, hvor du skal tilbringe tiden og hvem du skal omgås med. Du vet hva du ønsker å oppnå. Du vet hva slags person du egentlig ønsker å bli.

Mine kjære brødre og søstre, det krever både tro og mot å la Gud råde. Det kreves vedvarende, hardt åndelig arbeid for å omvende seg og avlegge det naturlige mennesket ved Jesu Kristi forsoning.19 Det kreves konsekvent, daglig innsats for å utvikle personlige vaner for å studere evangeliet, lære mer om vår himmelske Fader og Jesus Kristus og søke og følge personlig åpenbaring.

I denne vanskelige tiden som apostelen Paulus profeterte om,20 prøver ikke engang Satan lenger å skjule sine angrep på Guds plan. Frimodig ondskap florerer. Derfor er den eneste måten å overleve åndelig på å være fast bestemt på å la Gud råde i vårt liv, lære å høre hans røst og bruke vår energi til å hjelpe til med Israels innsamling.

Hva mener Herren om dem som vil la Gud råde? Nephi oppsummerte det godt: “[Herren] elsker dem som vil ha ham som sin Gud. Se, han elsket våre fedre, og han sluttet en pakt med dem, ja, med Abraham, Isak og Jakob. Og han huske[r] de pakter som han [har] inngått”.21

Og hva er Herren villig til å gjøre for Israel? Herren har lovet at han vil “utkjempe [våre] slag og [våre] barns og [våre] barnebarns [slag] … inntil den tredje og fjerde generasjon”!22

Når du studerer Skriftene i løpet av de neste seks månedene, oppfordrer jeg deg til å lage en liste over alt Herren har lovet at han vil gjøre for Israels paktsfolk. Jeg tror du vil bli forbauset! Grunn på disse løftene. Snakk om dem med familie og venner. Lev deretter og se etter disse løftenes oppfyllelse i ditt eget liv.

Mine kjære brødre og søstre, hvis dere velger å la Gud råde i deres liv, vil dere selv oppleve at vår Gud er “en Gud som gjør mirakler”.23 Som folk er vi hans paktsbarn, og vi vil bli kalt ved hans navn. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.

Noter

  1. Jeg har talt om Israel i minst 378 av de mer enn 800 talene jeg har holdt i løpet av mine 36 år som apostel.

  2. På hebraisk er Abram et edelt navn som betyr “opphøyet far”. Men da Gud endret dette navnet til Abraham, fikk navnet enda større betydning, ettersom det betyr “manges far”. Abraham skulle virkelig bli “far for en mengde folk”. (Se 1 Mosebok 17:5; Nehemja 9:7.)

  3. Herren Gud Jehova inngikk en pakt med Abraham om at verdens Frelser ville bli født gjennom Abrahams ætt, visse land ville bli arvet, og alle nasjoner ville bli velsignet gjennom Abrahams ætt (se Veiledning til Skriftene, “Pakten med Abraham”).

  4. Se Bible Dictionary, “Israel”.

  5. Ordet Israel forekommer mer enn tusen ganger i Skriftene. Det kan gjelde Jakobs (Israels) familie på tolv sønner, pluss døtre (se 1 Mosebok 35:23–26; 46:7). I dag kan det anvendes geografisk om et sted på planeten Jorden. Men i læren er det brukt om personer som er villige til å la Gud råde i sitt liv.

  6. Se 1 Mosebok 32:30; også stavet Pnuel i 1 Mosebok 32:31.

  7. Se 1 Mosebok 32:28.

  8. Se 1 Mosebok 35:11–12.

  9. For ytterligere studium, se Veiledning til Skriftene, “Israel, Israels adspredelse”.

  10. Jesaja 54:7.

  11. Se Jesaja 11:11–12; 2 Nephi 21:11–12; Mosiah 15:11.

  12. Se Encyclopedia of Mormonism (1992), “Covenant Israel, Latter-Day”, 1:330–31.

  13. Når vi deltar i Israels innsamling, har Herren en strålende måte å beskrive dem som blir innsamlet på. Han omtaler oss samlet som sin “eiendom” (2 Mosebok 19:5; Salmene 135:4), som sitt “verk” (Malaki 3:17; Lære og pakter 101:3) og som “et hellig folk” (2 Mosebok 19:6; se også 5 Mosebok 14:2; 26:18).

  14. Disse ordene viser til selve pakten Gud inngikk med Abraham, hvor han sa: “I din ætt skal alle jordens slekter velsignes” (3 Nephi 20:27). “Født i pakten” betyr at før en person ble født, ble hans eller hennes mor og far beseglet i tempelet.

  15. Et slikt løfte ble forkynt av Gud til Abraham: “Så mange som tar imot dette evangelium, skal kalles etter ditt navn og skal regnes til din ætt, og de skal stå frem og velsigne deg som sin far” (Abraham 2:10; se også Romerne 8:14–17; Galaterne 3:26–29).

  16. Alle trofaste medlemmer kan be om en patriarkalsk velsignelse. Ved Den hellige ånds inspirasjon erklærer patriarken vedkommendes slektslinje i Israels hus. Denne erklæringen er ikke nødvendigvis en uttalelse om hans eller hennes rase, nasjonalitet eller genetiske sammensetning. Den oppgitte slektslinjen identifiserer i stedet den av Israels stammer som vedkommende vil motta sine velsignelser gjennom.

  17. 2 Nephi 26:33.

  18. Se Mosiah 15:7. Å være av Israel er ikke for de åndelig svake. For å motta alle velsignelser som Gud har i vente for Abrahams ætt, kan vi alle forvente å bli gitt vår egen unike “Abrahams prøve”. Gud vil prøve oss, slik profeten Joseph Smith sa, ved å prøve oss til det ytterste. (Se John Taylors erindring i Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 228.)

  19. Se Mosiah 3:19.

  20. Se 2 Timoteus 3:1–13.

  21. 1 Nephi 17:40; uthevelse tilføyd.

  22. Lære og pakter 98:37; se også Salmene 31:23; Jesaja 49:25; Lære og pakter 105:14.

  23. Mormon 9:11.