1 Og jeg, Abraham hadde urim og tummim som Herren min Gud hadde gitt meg i kaldeernes Ur.

2 Og jeg så stjernene, at de var meget store og at en av dem var nærmest Guds trone, og det var mange store som var nær den.

3 Og Herren sa til meg: Disse er de styrende stjerner, og navnet på den store er Kolob fordi den er nær meg, for jeg er Herren din Gud. Jeg har satt denne til å styre alle dem som tilhører den samme orden som den på hvilken du står.

4 Og Herren sa til meg ved urim og tummim at Kolob var på Herrens vis med hensyn til sine tider og årstider og omdreininger – at én omdreining var én dag for Herren etter hans tidsregning, som er ett tusen år ifølge den tidsregning som er gitt den planet på hvilken du står. Dette er Herrens tidsregning ifølge Kolobs tidsregning.

5 Og Herren sa til meg: Den planet som er det mindre lys – mindre enn det som er satt til å råde over dagen, ja, til å råde over natten – er over eller større enn den du står på hva tidsregning angår, for den beveger seg i en orden som er mer langsom. Dette er på sin plass fordi den befinner seg over den jord på hvilken du står, derfor har ikke dens tidsregning så mange dager og måneder og år.

6 Og Herren sa til meg: Abraham, disse to kjensgjerninger eksisterer, se, dine øyne ser det, det er gitt til deg å kjenne tidsregningene og den fastsatte tid, ja, den tid som er fastsatt for den jord på hvilken du står, og den fastsatte tid for det større lys som er satt til å råde over dagen og den fastsatte tid for det mindre lys som er satt til å råde over natten.

7 Nå er den fastsatte tid for det mindre lys lenger hva tidsregning angår enn tidsregningen for den jord på hvilken du står.

8 Og hvor disse to kjensgjerninger eksisterer, skal det være enda en kjensgjerning over dem, det vil si, det skal finnes en annen planet hvis tidsregning er enda lenger.

9 Og således skal én planets tidsregning være over en annens inntil du kommer nær Kolob, denne Kolob er etter Herrens tidsregning, denne Kolob er plassert nær Guds trone for å styre alle de planeter som tilhører den samme orden som den på hvilken du står.

10 Og det er gitt deg å vite den fastsatte tid for alle stjerner som er satt til å gi lys, inntil du kommer nær Guds trone.

11 Således talte jeg, Abraham, med Herren ansikt til ansikt likesom et menneske taler med et annet, og han fortalte meg om sine henders gjerninger.

12 Og han sa til meg: Min sønn, min sønn (og hans hånd var utrakt), se jeg vil vise deg alle disse. Og han la sin hånd på mine øyne, og jeg så hans henders gjerninger, og de var mange, og de ble mangfoldiggjort for mine øyne, og jeg kunne ikke se noen ende på dem.

13 Og han sa til meg: Dette er Sjineha som er solen. Og han sa til meg: Kokob, som er stjerne. Og han sa til meg: Olea som er månen. Og han sa til meg: Kokaubeam, som betyr stjerner eller alle de store lys som var på himmelhvelvingen.

14 Og det var om natten Herren talte disse ord til meg: Jeg vil gjøre deg tallrik og din ætt etter deg, likesom disse, og hvis du kunne telle sandkornene, ville du se hvor tallrik din slekt skal bli.

15 Og Herren sa til meg: Abraham, jeg viser deg disse ting før dere drar inn i Egypt, så dere kan forkynne alle disse ord.

16 Hvis to ting eksisterer og den ene er over den andre, skal det være større ting over dem. Kolob er derfor den største av alle de Kokaubeam som du har sett, fordi den er nærmest meg.

17 Nå, hvis det finnes to ting, den ene over den andre, og månen er over jorden, da kan det hende at en planet eller en stjerne kan være over den, og det er ikke noe som Herren din Gud beslutter i sitt hjerte at han vil gjøre, uten at han gjør det.

18 Men likesom han skapte den større stjerne, slik er det også om det er to ånder og den ene er mer intelligent enn den andre, likevel har disse to ånder, selv om den ene er mer intelligent enn den andre, ingen begynnelse, de eksisterte før, de skal ikke ha noen ende, de skal eksistere heretter, for de er gnolaum eller evige.

19 Og Herren sa til meg: Disse to kjensgjerninger eksisterer at det er to ånder, den ene er mer intelligent enn den andre, og det skal være en annen som er mer intelligent enn dem. Jeg er Herren din Gud, jeg er mer intelligent enn dem alle.

20 Herren din Gud sendte sin engel for å fri deg ut av hendene på Elkenas prest.

21 Jeg bor midt iblant dem alle, derfor har jeg nå kommet ned til deg for å fortelle deg om mine henders gjerninger hvori min visdom overgår dem alle, for jeg regjerer oppe i himmelen og nede på jorden i all visdom og klokskap over alle de intelligenser dine øyne har sett fra begynnelsen. Jeg kom ned i begynnelsen midt blant alle de intelligenser du har sett.

22 Nå hadde Herren vist meg, Abraham, de intelligenser som var organisert før verden ble til, og blant alle disse var det mange av de edle og store.

23 Og Gud så disse sjeler at de var gode, og han sto midt iblant dem, og han sa: Disse vil jeg gjøre til mine fyrster, for han sto blant dem som var ånder, og han så at de var gode, og han sa til meg: Abraham, du er en av dem, du var utvalgt før du ble født.

24 Og det sto en iblant dem som var Gud lik, og han sa til dem som var med ham: Vi vil gå ned, for det er rom der, og vi vil ta av disse elementer, og vi vil skape en jord hvorpå disse kan bo,

25 og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem,

26 og de som holder sin første prøvestand skal forøkes, og de som ikke holder sin første prøvestand, skal ikke få herlighet i det samme rike med dem som holder sin første prøvestand. Og de som holder sin annen prøvestand, skal forøkes i herlighet evindelig og alltid.

27 Og Herren sa: Hvem skal jeg sende? Og en svarte lik Menneskesønnen: Her er jeg, send meg. Og en annen svarte og sa: Her er jeg, send meg. Og Herren sa: Jeg vil sende den første.

28 Og den andre ble vred og holdt ikke sin første prøvestand, og på den dag fulgte mange etter ham.