Skriftene
Abraham 1


Abrahams bok

Oversatt av Joseph Smith fra papyrusruller

En oversettelse av noen gamle opptegnelser som har kommet i vår besittelse fra katakombene i Egypt – Abrahams skrifter, kalt Abrahams bok, skrevet på papyrus av ham selv mens han var i Egypt.

Kapittel 1

Abraham søker etter den patriarkalske ordens velsignelser – Han blir forfulgt av falske prester i Kaldea – Jehova redder ham – En gjennomgang av Egypts opprinnelse og styreform.

1 I Kaldeernes land hvor mine fedre bodde, så jeg, Abraham, at det var nødvendig for meg å finne et annet oppholdssted.

2 Og da jeg forsto at det fantes større lykke og fred og hvile for meg, søkte jeg etter fedrenes velsignelser og den rettighet jeg skulle ordineres til for å forvalte disse, da jeg selv hadde vært en som fulgte rettferdighet – en som også ønsket å være en som hadde stor kunnskap og være en som enda mer hengivent fulgte rettferdighet og få en enda større kunnskap og bli en far til mange nasjoner, en fredsfyrste, og ønsket å motta instruksjoner og holde Guds bud – ble jeg en rettmessig arving, en høyprest med den rettighet som tilhørte fedrene.

3 Den ble overdratt til meg fra fedrene, den kom ned fra fedrene fra tidens begynnelse, ja, helt fra begynnelsen, eller før jordens grunnvoll ble lagt og ned til denne tid, ja, rettigheten til den førstefødte eller det første menneske som er Adam eller den første far, kom ned gjennom fedrene til meg.

4 Jeg søkte å bli overdratt prestedømmet i overensstemmelse med Guds forordning til fedrene om etterkommerne.

5 Mine fedre, som hadde vendt seg bort fra sin rettferdighet og fra de hellige bud som Herren deres Gud hadde gitt dem og begynt å tilbe hedningenes guder, nektet helt å lytte til min røst,

6 for deres hjerter traktet etter å gjøre ondt og hadde fullstendig vendt seg til Elkenahs gud og Libnahs gud og Mahmackrahs gud og Korashs gud og Faraos, kongen av Egypts gud.

7 Derfor vendte de sine hjerter til hedningenes ofringer og ofret sine barn til disse stumme avguder, og lyttet ikke til min røst, men forsøkte å ta mitt liv ved Elkenahs prests hånd. Elkenahs prest var også Faraos prest.

8 Nå, på denne tid var skikken at den som var prest for Farao, kongen av Egypt, ofret menn, kvinner og barn til disse fremmede guder på det alter som var bygget i landet Kaldea.

9 Og det skjedde at presten ofret til Faraos gud og også til Sjagrels gud på egypternes vis. Sjagrels gud var solen.

10 Ja, til og med et barn som takkoffer ofret Faraos prest på det alter som sto ved høyden som ble kalt Potifars høyde, ved enden av sletten Olisjem.

11 Nå, denne prest hadde en gang på dette alter ofret tre jomfruer som var døtre av Onita som var av kongelig byrd i rett linje fra Kam. Disse jomfruer ble ofret på grunn av sin dyd, de ville ikke bøye seg ned og tilbe guder av tre eller sten, derfor ble de drept på dette alter, og det ble gjort på egypternes vis.

12 Og det skjedde at prestene øvet vold mot meg for at de også kunne drepe meg på dette alter slik de gjorde med disse jomfruer, og for at dere kan få kunnskap om dette alter, vil jeg henvise til fremstillingen i begynnelsen av denne opptegnelse.

13 Det hadde samme form som en seng slik de fantes blant kaldeerne, og det sto foran gudene til Elkenah, Libnah, Mahmackrah, Korash og også en gud likesom Faraos, kongen av Egypts gud.

14 For at dere kan få en forståelse av disse guder, har jeg gjengitt deres form i de skikkelser som er fremstilt i begynnelsen av denne opptegnelse, disse fremstillinger kalles ralenos av kaldeerne, og betyr hieroglyfer.

15 Og da de la hånd på meg for å ofre meg og ta mitt liv, se, da hevet jeg min røst til Herren min Gud, og Herren lyttet og hørte, og han fylte meg med synet av Den Allmektige, og hans nærværs engel sto foran meg og løste straks mine bånd.

16 Og hans røst lød til meg: Abraham, Abraham, se, mitt navn er Jehova, og jeg har hørt deg og har kommet ned for å befri deg og føre deg bort, fra din fars hus og fra alle dine slektninger, til et fremmed land som du ikke vet om.

17 Og dette fordi de har vendt sine hjerter bort fra meg for å tilbe Elkenahs gud og Libnas gud og Mahmackrahs gud og Korashs gud og Faraos, kongen av Egypts gud, derfor har jeg kommet ned for å hjemsøke dem og for å ødelegge ham som har løftet sin hånd mot deg, Abraham, min sønn, for å ta ditt liv.

18 Se, jeg vil lede deg ved min hånd, og jeg vil ta deg for å iklé deg mitt navn, ja, din fars prestedømme, og min kraft skal være over deg.

19 Som det var med Noah, slik skal det være med deg, men gjennom din gjerning skal mitt navn bli kjent på jorden for evig, for jeg er din Gud.

20 Se, Potifars høyde var i landet Ur i Kaldea. Og Herren rev ned alteret til Elkenah og til landets guder og ødela dem fullstendig og rammet presten så han døde, og det var stor sorg i Kaldea og ved Faraos hoff, denne Farao betegner konge av kongelig blod.

21 Nå, denne konge av Egypt var en etterkommer av Kam, og kana’anittenes blod rant i hans årer.

22 Fra denne linje utgikk alle egyptere, og således fortsatte kana’anittenes blod å være i landet.

23 Landet Egypt ble først oppdaget av en kvinne som var datter av Kam og datter av Egyptus som på kaldeisk betyr Egypt som betegner det som er forbudt.

24 Da denne kvinnen oppdaget landet, lå det under vann. Hun lot senere sine sønner bosette seg der, og fra Kam utgikk således den rase som opprettholdt forbannelsen i landet.

25 Nå, det første styre i Egypt ble opprettet av Farao som var eldste sønn av Egyptus, Kams datter, og den var etter Kams styre som var patriarkalsk.

26 Farao, som var en rettferdig mann, opprettet sitt rike og dømte sitt folk klokt og rettferdig alle sine dager, og han søkte med flid å etterligne den orden som ble opprettet av de første generasjoners fedre i den første patriarkalske regjeringstids dager, ja, i Adams regjeringstid, og også i sin far Noahs regjeringstid, han som velsignet ham med jordens velsignelser og med visdommens velsignelser, men forbannet ham med hensyn til prestedømmet.

27 Nå var Farao av den slektslinje ved hvilken han ikke kunne ha rett til prestedømmet, selv om faraoene gjerne hevdet å ha rett til det fra Noah gjennom Kam, derfor ble min far villedet av deres avgudsdyrkelse.

28 Men jeg skal heretter forsøke å skildre hendelsesforløpet fra min egen tid tilbake til skapelsens begynnelse, for opptegnelsene er kommet i mine hender, og jeg har dem inntil denne tid.

29 Nå, etter at Elkenahs prest ble rammet så han døde, ble de ting oppfylt som ble fortalt meg om landet Kaldea, at det skulle bli en hungersnød i landet.

30 Følgelig ble det hungersnød over hele landet Kaldea, og min far var hårdt plaget på grunn av hungersnøden og angret det onde han hadde tenkt å gjøre mot meg – å ta mitt liv.

31 Men fedrenes, ja, patriarkenes opptegnelse angående retten til prestedømmet, bevarte Herren min Gud i mine egne hender, derfor har jeg inntil denne dag bevart en kunnskap om skapelsens begynnelse og også om planetene og om stjernene slik dette ble gjort kjent for fedrene, og jeg skal forsøke å skrive noe av dette i denne opptegnelsen til gavn for mine etterkommere som skal komme etter meg.