Leksjon 16

De dødes forløsning

Innledning

Som en del av alle tings gjenopprettelse i tidenes fyldes evangelieutdeling, gjenga Herren læren om de dødes forløsning gjennom profeten Joseph Smith. Denne læren ble gjengitt “linje på linje”. Arbeidet med å forløse de døde er avgjørende for både de levende og de dødes frelse, og profeten Joseph Smith forklarte hvor viktig det er å delta i dette arbeidet: “Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre døde” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 475).

Bakgrunnsstoff

Richard G. Scott, “Gleden ved å forløse de døde,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 93–95.
D. Todd Christofferson, “De dødes forløsning og vitnesbyrdet om Jesus,” Liahona, jan. 2001, 11.
“Vi kan bli frelsere på Sions berg,” kapittel 41 i Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 469–78.
Matthew S. McBride, “Letters on Baptism for the Dead: D&C 127, 128,” Revelations in Context series, 29. mai 2013; history.lds.org.

Undervisningsforslag

Lære og pakter 137

Profeten Joseph Smiths syn om det celestiale rike

Presenter følgende historiske bakgrunn for elevene:

“I november 1823 ble plutselig Alvin Smith, det eldste barnet til Lucy Mack Smith og Joseph Smith sr., alvorlig syk og lå for døden. Alvin var 25 år gammel, en sterk og dyktig ung mann hvis harde arbeid bidro betydelig til familiens økonomiske stabilitet. Hans mor beskrev ham som ‘en ungdom med bemerkelsesverdig godhet og gemytt’, hvis ‘edelhet og generøsitet’ velsignet menneskene rundt ham ‘hver time av hans liv’ …

Idet han visste at han lå for døden, kalte Alvin til seg sine brødre og søstre og talte til hver av dem. Til Joseph, som var nesten 18 år gammel og ennå ikke hadde mottatt gullplatene, sa Alvin: ‘Jeg vil at du skal være en god gutt og gjøre alt som ligger i din makt for å få opptegnelsene. Vær trofast i å motta instruksjoner og holde alle bud som blir gitt deg …’

Da Alvin døde, ba familien en presbyteriansk prest i Palmyra, New York om å forrette begravelsen. Ettersom Alvin ikke hadde vært medlem av prestens forsamling, påsto han i sin preken at Alvin ikke kunne bli frelst. William Smith, Josephs yngre bror, fortalte: ‘[Presten]… antydet svært sterkt at [Alvin] hadde havnet i helvete, for Alvin var ikke medlem av kirken, men han var en god gutt og min far likte det ikke.’” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 401, 403).

Hvilke bekymringer kan familien Smith ha hatt med hensyn til Alvins frelse, ettersom læren om de dødes forløsning ikke hadde blitt gjengitt da han døde?

Fortell elevene at denne leksjonen vil hjelpe dem å forstå at Herren åpenbarte læren om de dødes forløsning gradvis, linje på linje. Be elevene hver for seg lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 137. Forklar at denne åpenbaringen kom bare noen få måneder før innvielsen av Kirtland tempel. (Du kan gjerne påpeke at i 2013-utgaven av Lære og pakter ble det gjort noen endringer i overskriften til kapittel 137.)

Be en elev lese Lære og pakter 137:1-6 høyt mens klassen følger med. Drøft følgende:

Hvem så Joseph Smith i det celestiale rike? (Elevene er kanskje interessert i å vite at Joseph Smiths far og mor levde da han mottok dette synet. Josephs far var faktisk i rommet sammen med ham da åpenbaringen fant sted).
Hva sier vers 6 om hvorfor Joseph Smith undret seg over at hans bror Alvin var i det celestiale rike? (Du kan gjerne minne elevene på at dette synet ble mottatt flere år før Joseph Smith mottok læren om de dødes forløsning.)

Be en elev lese Lære og pakter 137:7-9 høyt. Be klassen følge med og merke seg en læresetning som hjalp de siste-dagers-hellige å forstå Guds plan for å frelse sine barn.

Hva er det i Guds plan som hjelper dem som i likhet med Alvin Smith, døde uten anledning til å motta Jesu Kristi evangelium eller dåpens ordinans? (Mens elevene uttrykker sine tanker, kan du hjelpe dem å oppdage følgende læresetning: Alle som dør uten kunnskap om evangeliet, som ville ha mottatt denne kunnskapen hvis de hadde hørt den, vil arve det celestiale rike.)
Hva lærer dette deg om vår himmelske Faders karakter og hans kjærlighet til sine barn?
Når har denne læren gitt deg trøst? Når har du sett andre, kanskje dem du underviste som misjonær, finne trøst i sin forståelse av denne læren?

Lære og pakter 124:30–34; 127:5–8; 128:1–18; 138:28–37

Stedfortredende ordinanser for de døde

Profeten Joseph Smith talte første gang om læren om dåp for de døde i begravelsen til Seymour Brunson 15. august 1840, like etter at de hellige hadde etablert seg i Nauvoo, Illinois. Kirkens medlemmer ble overrasket og glade da de hørte om denne åpenbarte læren. I flere måneder etter bekjentgjørelsen utførte de hellige dåp i elven Mississippi i nærheten på vegne av sine avdøde familiemedlemmer (se Læresetninger – Joseph Smith, 403; Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 251).

Hvordan styrket denne prekenen vår forståelse av vår himmelske Faders plan for å frelse sine barn? (Når elevene svarer, skriver du følgende sannhet på tavlen: Dåpens frelsende ordinans kan utføres for dem som ikke tok imot evangeliet i jordelivet.)
Hvordan tror du at du ville ha reagert hvis du hadde hørt profeten Joseph Smith tale om læren om dåp for de døde for første gang i denne evangelieutdeling?

Forklar at på generalkonferansen i Nauvoo, Illinois i oktober 1841 sa profeten Joseph Smith at Herren ville at de hellige skulle slutte å utføre dåp for de døde inntil dåpen kunne utføres i Hans hus (se L&p 124:29–34). 8. november 1841 innviet Brigham Young, som da var president for De tolv apostlers quorum, døpefonten i kjelleren i det uferdige Nauvoo tempel, og Kirkens medlemmer begynte å utføre stedfortredende dåp på vegne av de avdøde.

Be elevene lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 127, som forklarer at kapittel 127 er et brev fra profeten Joseph Smith til de hellige med instruksjoner om å føre opptegnelser over dåpshandlingene de utførte for de døde. Forklar at omtrent en uke senere skrev Joseph enda et brev om emnet dåp for de døde, som finnes i Lære og pakter 128.

Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen. (Ikke ta med det som står i parentes. Det er til deg, læreren.)

Lære og pakter 127:5–7; 128:8 (Når en ordinans utføres ved prestedømmets myndighet og en riktig opptegnelse føres, er ordinansen bindende på jorden og i himmelen.)

Lære og pakter 128:6–7 (Opptegnelser om stedfortredende ordinanser vil være blant bøkene som blir åpnet for å dømme de døde.)

Lære og pakter 128:15, 17–18 (Våre avdøde forfedres frelse er avgjørende for vår egen frelse.)

Be elevene lese hvert av skriftstedene som er skrevet på tavlen. Be dem merke seg læresetninger som har økt vår forståelse av Guds plan for å forløse de døde. Be elevene sammenfatte læren om de dødes forløsning som fremsettes i hvert skriftsted. Be noen elever skrive læresetningene på tavlen ved siden av skriftstedene. Påpek at åpenbaringene som er nedtegnet i Lære og pakter 127 og 128, illustrerer et vanlig mønster i evangeliets gjengivelse – Herren åpenbarer sannheter linje på linje, ikke alt på én gang.

Forklar for elevene at mange år etter at disse åpenbaringene ble mottatt, sørget Herren for ytterligere forståelse av sin plan for å forløse de døde. I 1918 mottok president Joseph F. Smith et syn om de dødes forløsning. Synet kom da han sørget over tapet av sin sønn Hyrum M. Smith, som hadde gått bort tidligere samme år mens han var medlem av De tolv apostlers quorum.

Be elevene lese Lære og pakter 138: 28-37, og se etter sannheter som ble åpenbart til president Joseph F. Smith om de dødes forløsning.

Hvilke sannheter om de dødes forløsning blir undervist i disse versene? (Mens elevene uttrykker sannhetene de har funnet, bør du sørge for at de forstår denne sannheten: Under ledelse av Jesus Kristus forkynner rettferdige sendebud evangeliet for dem som er i åndenes fengsel.)
Hvordan hjelper disse ytterligere sannhetene oss å forstå hvordan en som døde uten å ha mottatt evangeliets ordinanser, for eksempel Alvin Smith, kan motta en arv i det celestiale rike?

Les høyt følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum:

“Som medlemmer av Kristi gjenopprettede Kirke, er vi forpliktet ved pakt til å søke etter våre forfedre og gjøre evangeliets frelsende ordinanser tilgjengelig for dem. ‘For at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss’ (Hebreerne 11:40; se også Læresetninger – Joseph Smith, 475). Og ‘ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde’ (L&p 128:15)” (“Barnas hjerter skal vendes,” Ensign eller Liahona, nov. 2011, 25).

Hvorfor skulle arbeidet med å forløse de døde være en prioritet i vårt liv?
Hvordan hjelper det å sørge for frelsende ordinanser for våre avdøde, både dem og oss å bli fullkomne?

Les høyt følgende uttalelse av eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum:

“Tempelarbeid og slektshistorie kan velsigne personer bak sløret, men det kan også i like stor grad velsigne de levende. Det har en foredlende virkning på dem som deltar i det. De bidrar bokstavelig talt til å opphøye sine familier” (“Generasjoner sammenføyet i kjærlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2010, 93).

Hvordan vitner læren om de dødes forløsning om den uendelige rekkevidden av Jesu Kristi forsoning?

Les høyt følgende uttalelse av eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum:

“Herren åpenbarte for profeten Joseph Smith opphøyde læresetninger om den hellige dåpsordinansen. Dette lyset kom da andre kristne kirker lærte at døden ugjenkallelig og evig avgjorde sjelens fremtid. De lærte at de døpte ble belønnet med endeløs glede, mens alle andre sto overfor evig pine, uten håp om forløsning …

Denne strålende læren er et annet vitne om Jesu Kristi forsonings altomfattende natur. Han gjorde frelse tilgjengelig for alle angrende sjeler. Hans forsoning overvant døden, og han lar verdige avdøde motta alle frelsende ordinanser stedfortredende” (“Gleden ved å forløse de døde,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 93).

Hvilke erfaringer har lært deg viktigheten av å delta i arbeidet med å forløse de døde?
Hvordan har ditt vitnesbyrd blitt sterkere fordi du har deltatt i arbeidet med å forløse de døde? (Be noen elever bære sitt vitnesbyrd.)

Be elevene overveie hvordan de kan delta i det store arbeidet med å forløse de døde, enten ved slektsforskning eller ved å være stedfortredere i tempelordinanser. Bær vitnesbyrd om at ved hjelp av arbeidet som utføres i templene i vår tid, kan alle vår himmelske Faders barn motta alle ordinanser som er nødvendig for frelse.

Elevenes leseoppdrag

Lære og pakter 124:30–41; 127:1–9; 128:1–18; 137:1–10; 138:28–37.
Richard G. Scott, “Gleden ved å forløse de døde,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 93–95.