Leksjon 3

Mormons boks fremkomst

Innledning

Herren sendte engelen Moroni for å forberede Joseph Smith til å motta og oversette Mormons bok. Vi vet lite om selve oversettelsesprosessen. Joseph Smith sa at Mormons bok ble oversatt “ved Guds gave og kraft” (forordet til Mormons bok, 1830-utgaven). I henhold til loven om vitner (se 2 Korinterbrev 13:1) lot Herren flere andre være vitner om denne gamle opptegnelsen. Deres vitnesbyrd styrker Mormons boks troverdighet for hele verden.

Bakgrunnsstoff

Neal A. Maxwell, “By the Gift and Power of God,” Ensign, jan. 1997, 36–41.
“Book of Mormon Translation,” Gospel Topics, lds.org/topics.
“Mormons boks fremkomst og prestedømmets gjengivelse,” kapittel 5 i Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. (Kirkens skoleverks håndbok, 2003), 52–66.

Undervisningsforslag

Joseph Smith – Historie 1:30-35, 42-54

Oversatt ved Guds gave og kraft

Be en eller to frivillige om å sammenfatte for klassen hva de husker om engelen Moronis besøk til den unge Joseph Smith om kvelden 21. september 1823. Ved behov kan du presentere følgende informasjon:

“Om kvelden 21. september 1823 gikk Joseph og la seg på sitt loftssoverom i familiens tømmerhus i Palmyra, New York, men han var våken etter at de andre i rommet hadde sovnet, idet han ba inderlig om å få vite mer om Guds hensikter med ham …

Som svar på sin bønn, så Joseph et lys i rommet som ble sterkere og sterkere til rommet var ‘lysere enn ved middagstid’. Et himmelsk sendebud viste seg ved sengen hans, stående i luften, kledd i en kjortel som var ‘overmåte hvit’. (Joseph Smith – Historie 1:30–31.) Dette sendebudet var Moroni, den siste nephittprofeten, som århundrer tidligere hadde gravd ned platene som Mormons bok var skrevet på, og som nå hadde nøklene i forbindelse med denne hellige opptegnelsen (se L&p 27:5). Han var blitt sendt for å fortelle Joseph at Gud hadde tilgitt hans synder og hadde et stort arbeid for ham å utføre. Som en del av dette arbeidet skulle Joseph gå til en høyde i nærheten, hvor en hellig opptegnelse skrevet på gullplater lå oppbevart… Joseph skulle oversette opptegnelsen og bringe den frem for verden.

Dagen etter gikk Joseph til høyden hvor platene med Mormons bok var nedgravd. Der møtte han Moroni og så platene, men han ble fortalt at han ikke ville motta dem før om fire år …

22. september 1827 ble [Josephs hustru Emma] med ham til høyden og ventet i nærheten mens Moroni overleverte platene til profeten” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 57–59).

Be elevene slå opp Mormons boks tittelside og skumlese det første avsnittet på jakt etter informasjon om hvordan denne gamle opptegnelsen skulle komme frem og oversettes. Når elevene har lest, ber du dem fortelle hva de har kommet frem til. (Elevene bør nevne følgende sannhet: Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft.)

Be en elev lese Joseph Smith – Historie 1:34-35 høyt. Be klassen følge med og se etter en måte Herren hjalp Joseph Smith å oversette Mormons bok på.

Hva sier disse versene er ett av hjelpemidlene Herren ga Joseph Smith for å hjelpe ham å oversette den gamle opptegnelsen? (Herren ga urim og tummim som hjelpemiddel til å oversette.)

Forklar at et annet redskap Joseph Smith brukte mens han oversatte Mormons bok, var en liten oval sten, noen ganger omtalt som en “seersten”, som han fant flere år før han mottok gullplatene (se “Book of Mormon Translation,” Gospel Topics, lds.org/topics). Den historiske beretningen viser at profeten noen ganger brukte urim og tummim, og noen ganger brukte seerstenen til å oversette.

Les følgende uttalelse høyt for å hjelpe elevene å forstå at Herren åpenbarte den engelske oversettelsen av Mormons bok for profeten gjennom urim og tummim og seerstenen:

“Når noen insisterte på å få detaljer om oversettelsesprosessen, gjentok Joseph ved flere anledninger at den foregikk ‘ved Guds gave og kraft‘, og én gang tilføyde han: ‘Det er ikke meningen at jeg skal fortelle verden om alle detaljer ved Mormons boks fremkomst.’

Ikke desto mindre ga skriverne og andre som iakttok oversettelsen, en rekke beretninger som gir innsikt i prosessen. Noen beretninger tyder på at Joseph studerte skrifttegnene på platene. De fleste av beretningene nevner Josephs bruk av urim og tummim (enten uttyderne eller seerstenen), og mange beretninger nevner at han brukte en enkelt sten. Ifølge disse beretningene la Joseph enten uttyderne eller seerstenen i en hatt, holdt ansiktet mot hatten for å stenge ute ytre lys, og leste høyt de engelske ordene han så på hjelpemiddelet. Slik prosessen er beskrevet, minner den om et skriftsted fra Mormons bok som forteller at Gud forberedte ‘en sten som skal skinne og lyse i mørket’ [Alma 37: 23–24]” (“Book of Mormon Translation,” Gospel Topics, lds.org/topics).

Forklar at Herrens hjelp også var tydelig med tanke på den korte tiden Joseph Smith brukte på å oversette Mormons bok. Vis følgende uttalelse av eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt:

“Tenk på den korte tiden Joseph brukte på å oversette Mormons bok. Fra april til juni 1828 oversatte Joseph de 116 sidene som Martin Harris senere mistet. Joseph begynte å oversette igjen tirsdag 7. april 1829, med Oliver Cowdery som skriver. Manuskriptet var fullført 85 dager senere, 30. juni det året. Naturligvis brukte han ikke all denne tiden til å arbeide med oversettelsen… Et forsiktig anslag tilsier at det gjensto 65 eller færre arbeidsdager som profeten og hans skrivere kunne bruke til å oversette denne boken, som inneholder 531 sider i sin nåværende utgave. (Se John W. Welch, Ensign, jan. 1988, s. 46–47.) Det blir gjennomsnittlig åtte sider om dagen. Overvei dette når du oversetter en bok, eller når du planlegger din egen lesning av Mormons bok” (“A Treasured Testament,” Ensign, juli 1993, 61–62).

På hvilke måter fant frembringelsen av Mormons bok sted “ved Guds gave og kraft”?
Hvis vi ikke kjenner alle detaljene rundt frembringelsen av Mormons bok, hvordan kan vi vite at denne boken er sann? (Vi kan motta et åndelig vitnesbyrd om Mormons bok uten å kjenne alle detaljer rundt dens oversettelse.)
Hva har hjulpet deg å få et vitnesbyrd om Mormons bok?

Be en elev lese følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley høyt:

“Først kom Moroni med platene som Mormons bok ble oversatt fra. For en bemerkelsesverdig ting dette var. Josephs historie om gullplatene var fantastisk. Den var vanskelig å tro, og lett å komme med innsigelser mot. Kunne han ha skrevet den ut fra sin egen fantasi? Den er her, mine brødre og søstre, så alle kan se den, holde den og lese den. Ethvert forsøk på å forklare dens opprinnelse, annet enn den forklaring han ga, har falt på sin egen urimelighet. Han var stort sett uskolert, og likevel frembragte han på svært kort tid den oversettelsen som i publisert form er på over 500 sider …

Gjennom alle disse årene har kritikerne forsøkt å bortforklare den. De har uttalt seg mot den. De har latterliggjort den. Den har imidlertid overlevd dem alle, og dens innflytelse i dag er større enn noen gang i dens historie” (“Stenen som ble revet løs fra fjellet,” Ensign eller Liahona, nov. 2007, 85).

Hva kan du si for å hjelpe noen som har vanskelig for å tro at Mormons bok er sann?

Bær vitnesbyrd om at Mormons bok kom frem ved Guds gave og kraft.

Lære og pakter 17

De tre og de åtte vitners vitnesbyrd

Forklar at mens Joseph Smith oversatte Mormons bok, fikk han vite at Herren ville utnevne andre til å være vitner om oldtidsopptegnelsen (se 2 Nephi 27:12–13; Ether 5:2–5). Den gangen uttrykte Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris et ønske om å være disse spesielle vitnene. Lære og pakter 17 inneholder Herrens instruksjoner til disse mennene.

Be noen elever bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 17:1–6. Be klassen følge med, og se etter hva Herren befalte vitnene å gjøre etter at de hadde sett platene. Når elevene har fortalt hva de har funnet ut, spør du:

Hvorfor tror dere disse mennene måtte vise tro i likhet med profetene i fordums tid, før Herren ville la dem få se platene?
Hva sier vers 3-5 om hvilket ansvar disse vitnene ville ha etter at de hadde sett platene?
Hvilket ansvar har vi når Herren tilkjennegir for oss at Mormons bok er sann? (Elevene skulle finne frem til et prinsipp omtrent som dette: Når vi har mottatt et vitnesbyrd om sannheten, har vi et ansvar for å vitne om den. [Se også L&p 88:81.]) Du kan gjerne påpeke at dette prinsippet også er et eksempel på et mønster vi finner i Skriftene. “Et mønster er en plan, en modell eller en norm som kan brukes som rettesnor for noe man skal gjøre eller lage gjentatte ganger” [David A. Bednar, “Et reservoar av levende vann” (temakveld ved Brigham Young University, 4. feb. 2007), 5, speeches.byu.edu].)
Hvordan kan det å vitne om sannheten være en måte å vise vår tro på?

Be en elev lese høyt Joseph Smiths beretning om sin opplevelse med de tre vitner:

“Martin Harris, David Whitmer, Oliver Cowdery og jeg ble enige om å gå inn i skogen og prøve å oppnå løftenes oppfyllelse ved inderlig og ydmyk bønn… [Etter] vårt andre mislykkede forsøk foreslo Martin Harris at han skulle trekke seg bort fra oss, fordi han trodde at hans nærvær var årsak til at vi ikke oppnådde det vi ønsket. Han trakk seg deretter bort fra oss, og vi knelte ned igjen, og det gikk ikke mange minutter i bønn før… en engel [Moroni] sto foran oss. Han holdt platene i sine hender… Han snudde bladene, ett for ett, slik at vi kunne se dem og tydelig legge merke til graveringene på dem… Vi hørte en røst fra det klare lyset over oss som sa: ‘Disse plater er blitt åpenbart ved Guds kraft, og de er blitt oversatt ved Guds kraft. Oversettelsen av dem som dere har sett, er korrekt, og jeg befaler dere å bære vitnesbyrd om det dere nå ser og hører.’

Jeg forlot nå David og Oliver for å lete etter Martin Harris. Jeg fant ham et godt stykke borte, fordypet i inderlig bønn. Han fortalte meg imidlertid ganske snart at han ikke hadde fått kontakt med Herren, og han anmodet meg innstendig om å be sammen med ham, slik at han også kunne få oppleve de samme velsignelser som vi andre nettopp hadde fått del i. Følgelig forenet vi oss i bønn, og til sist ble våre ønsker oppfylt. Før vi var ferdige med å be, ble våre øyne åpnet, slik at vi fikk se det samme syn, i det minste fikk jeg igjen se det, og igjen så og hørte jeg de samme ting. Samtidig ropte Martin Harris, tydeligvis helt i ekstase av glede: ‘Dette er nok, mine øyne har skuet, mine øyne har skuet’” (i History of the Church, 1:54–55).

Joseph vendte tilbake til Whitmers hjem og sa til sine foreldre: “Herren har latt platene bli vist til tre andre foruten meg, som også har sett en engel og vil måtte vitne om sannheten av det jeg har sagt, for de vet selv at jeg ikke forsøker å bedra noen, og jeg føler det som om jeg er blitt fratatt en byrde som var nesten for tung til at jeg kunne bære den… og jeg fryder meg i min sjel over at jeg ikke lenger er helt alene i verden” (i Lucy Mack Smith, History, 1844–1845, bok 8, side 11, josephsmithpapers.org/paperSummarylucy-mack-smith-history-1844-1845).

Hvorfor tror du Joseph Smith frydet seg etter denne opplevelsen? (Han var ikke lenger alene som vitne om platene og det himmelske sendebudet.)

Forklar at åtte andre vitner også fikk anledning til å se platene.

Be halve klassen lese “De tre vitners vitnesbyrd” og den andre halvparten om å lese “De åtte vitners vitnesbyrd”, som begge finnes på de innledende sidene av Mormons bok. Be elevene se etter viktige elementer i vitnenes opplevelse. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle hva de har kommet frem til.

Hvordan skilte de tre vitners opplevelse seg ut fra de åtte vitners opplevelse? (De tre vitnene hørte Guds røst og så en engel, men holdt ikke platene. De åtte vitnene ble vist platene av Joseph Smith, og fikk holde dem. De åtte vitnene fikk et mer fysisk vitnesbyrd om platene, mens de tre vitnene fikk en mer åndelig opplevelse.)
Hvorfor tror du det var så viktig for Mormons boks fremkomst å ha flere vitner?

Noen elever er kanskje ikke klar over at alle de tre vitnene og noen av de åtte vitnene til slutt forlot Kirken. Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:

“Mot alle… mulige innvendinger står de tre vitners vitnesbyrd om Mormons bok meget sterkt… Det er velkjent at alle disse tre vitnene, på grunn av uenighet eller sjalusi som involverte andre ledere i Kirken, ble utelukket fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ca. åtte år etter at deres vitnesbyrd var offentliggjort… Ikke desto mindre fravek ingen av disse vitnene så lenge de levde… sitt offentliggjorte vitnesbyrd eller sa noe som gir noen som helst tvil om at det var sant.

Deres vitnesbyrd står dessuten uimotsagt av andre vitner. Man kan forkaste det, men hvordan forklarer man at tre menn av god karakter står sammen og fastholder dette offentliggjorte vitnesbyrdet så lenge de lever, og det til tross for sterk latterliggjøring og andre personlige ulemper? I likhet med Mormons bok selv finnes det ingen bedre forklaring enn den som er gitt i vitnesbyrdet – den høytidelige erklæringen fra gode og ærlige menn som fortalte hva de så” (“Vitnet Martin Harris,” Liahona, juli 1999, 41).

Hvordan tror du de tre vitners vitnesbyrd blir styrket ved det faktum at de aldri fornektet sitt vitnesbyrd, selv etter at de ble utelukket fra Kirken? (Forklar at Oliver Cowdery og Martin Harris senere ble døpt på nytt.)

Be elevene slå opp Lære og pakter 17:6 igjen, og understrek at dette verset inneholder det største mulige vitnet om Mormons boks sannhet. Dette verset inneholder Guds eget vitnesbyrd, sverget med en ed, om at Mormons bok er sann.

Be elevene forestille seg at deres personlige vitnesbyrd om Mormons bok kan legges til hvert eksemplar av Mormons bok. Be elevene si hva de ville tatt med i vitnesbyrdet sitt.

Be elevene dele sitt vitnesbyrd om Mormons bok med noen før neste leksjon.

Elevenes leseoppdrag

Lære og pakter 17; Joseph Smith – Historie 1:29–54.
Neal A. Maxwell, “By the Gift and Power of God,” Ensign, jan. 1997, 36–41.